Vil Tyrkia opprettholde tilbedelsesfriheten?

DEN 24. januar 1973 avgjorde den militære domstol i Eskisehir i Tyrkia at det er en forbrytelse å være et av Jehovas kristne vitner. Fire Jehovas vitner ble dømt til å betale en bot på 5000 tyrkiske lire (omkring 2300 kroner) hver. Hvorfor?

Retten hevdet at de fire vitnene hadde overtrådt artikkel 143 i straffeloven. Denne artikkelen forbyr tyrkiske borgere å slutte seg til et utenlandsk, internasjonalt selskap uten myndighetenes tillatelse. Ved å anvende denne artikkelen på Jehovas vitner benektet retten således at vitnene utgjør en religiøs gruppe. I sin begrunnelse for å ha idømt vitnene lovens strengeste straff erklærte retten at Jehovas vitner utgjør et meget farlig samfunn, ettersom de ikke hilser flagget eller andre nasjonale symboler og krever å bli fritatt for militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Retten hevdet at Jehovas vitner derved svekker den nasjonale ånd i Tyrkia.

Rettens avgjørelse er blitt innanket for en høyere domstol, og det oppstår derfor følgende spørsmål: Finnes det noe grunnlag for å få endret avgjørelsen til fordel for tilbedelsesfriheten?

Ja, for artikkel 19 i republikken Tyrkias grunnlov garanterer tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Men Jehovas vitner har aldri fullt ut fått nyte godt av disse rettigheter, til tross for at det flere ganger er blitt gjort forsøk på å oppnå dem. De har ikke lov til å komme sammen for å studere Bibelen, men lever under stadig trusel om å bli utsatt for vilkårlige politiaksjoner. De har blant annet opplevd følgende:

Den 29. oktober 1968 meldte avisen «Cumhuriyet» at 15 Jehovas vitner i Ankara var blitt arrestert den 18. oktober mens de var samlet til et fredelig bibelstudium, og anklaget for undergravende virksomhet og forsøk på å omstyrte regjeringen. Saken ble appellert til en appelldomstol.

Den 20. mai 1971 ble 18 Jehovas vitner i Istanbul arrestert mens de studerte Bibelen, og holdt i varetekt i to dager. Hittil er det ikke blitt reist noen tiltale mot dem.

Avisen «Milliyet» for 4. mai 1972 skrev om en rettssak mot ti Jehovas vitner som sto for den militære domstol i Ankara. Disse vitnene ble arrestert den 9. juni 1971 da de kom sammen i et hjem for å studere Bibelen. De ble deretter holdt i varetekt i sju dager i et militært fengsel. Saken ble brakt inn for en militærdomstol, og anklagen lød på overtredelse av artikkel 143.

Ifølge avisen «Tercüman» for 24. februar 1972 ble 15 Jehovas vitner arrestert i Ankara den 23. februar 1972. Seks av dem, tre menn og tre kvinner, deriblant en mor som hadde et seks måneder gammelt spebarn hjemme, ble holdt fengslet i ni uker anklaget for undergravningsvirksomhet. Det er ennå ikke blitt truffet noen avgjørelse i saken.

I alle disse tilfellene ble bibler og bibelsk litteratur beslaglagt.

Kan en slik behandling av Jehovas kristne vitner forsvares? Kjensgjerningene taler for seg selv. Jehovas vitner er lovlydige borgere. De følger Bibelens påbud: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud.» (Rom. 13: 1) Det er bare når myndighetene stiller Jehovas vitner overfor en lov som er i strid med Guds lov, at de nekter å bøye seg for de verdslige myndigheter. (Ap. gj. 5: 29) Men hverken i Tyrkia eller andre steder forsøker de på noen måte å hindre folk i å gå inn i de væpnede styrker, og de oppfordrer heller ikke noen til å vise mangel på respekt for noe lands flagg.

Jehovas vitner blander seg ikke opp i politiske anliggender, og de tar heller ikke del i opprør mot noe lands regjering. De gir akt på den inspirerte formaning: «Med folk som setter seg opp imot dem, må du ikke ha noe å gjøre.» (Ordspr. 24: 21) Ingen regjering har derfor noen grunn til å frykte for Jehovas kristne vitner. I en tid med tiltagende lovløshet bidrar deres lydighet mot Guds Ord tvert imot til å fremme lov og orden.

I Tyrkia står domstolene og myndighetene overfor en avgjørelse som vil vise hvilken oppfatning de har av tilbedelsesfriheten. Vil de anerkjenne Jehovas vitner som det de er, nemlig en gruppe mennesker som utgjør et religiøst samfunn, og ikke bare et «selskap som har medlemmer»? Vil Tyrkia leve opp til og respektere sin grunnlov? Det er mange som håper at Tyrkia vil forsvare og opprettholde tilbedelsesfriheten i samsvar med landets ønske om å bli regnet med blant verdens frie nasjoner.