En levemåte

DE FLESTE av dine venner og omgangsfeller sier sannsynligvis at de har en religion eller et religiøst syn. Men hvor dypt stikker deres religion? Apostelen Paulus sa under inspirasjon at mange mennesker i vår tid skulle ha ’gudfryktighets skinn, men fornekte dens kraft’. — 2 Tim. 3: 5.

I boken The Person in Psychology sier Gordon W. Allport: «For mange mennesker er religionen en sløvende vane eller en drakt som blir brukt i forbindelse med seremonier, av hensyn til familiens bekvemmelighet eller for ens personlige velværes skyld. Det er noe en bruker, men ikke noe en etterlever. Den kan brukes til å forbedre ens status og øke ens selvtillit. Den kan brukes som et forsvar mot virkeligheten og som en guddommelig godkjennelse av ens måte å leve på. Et slikt synspunkt forsikrer meg om at Gud ser tingene på min måte. Uttrykt i teologiske vendinger kan vi si at en som utvortes er religiøs, vender seg til Gud, men vender seg ikke bort fra sitt eget jeg. Denne typen religion er et skjul for selvopptatthet.» — Side 131.

Om dem som i det første århundre ble Jesu etterfølgere, ble det derimot sagt at de tilhørte «Guds vei». (Ap. gj. 19: 9, 23) Deres levemåte dreide seg om troen på Gud og Kristus. Hvis du er interessert i å få vite hvordan religionen for deg kan bli en tilfredsstillende levemåte som behager Gud, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg.