Når hat er dårskap
ER DET ikke alltid dåraktig, uforstandig og urett å hate? Ikke nødvendigvis. Da Abraham Lincoln så slaver for første gang, ble han fylt av hat til slaveriet. Dette hatet førte med tiden til den berømte proklamasjonen om at alle slaver i Sørstatene skulle være frie.
Det hat til religiøst hykleri som Jesus Kristus, Guds Sønn, ga uttrykk for da han var her på jorden, har fått hans etterfølgere helt fram til i dag til å være på vakt overfor slikt hykleri. (Matt. 23: 13—33) Og det hat som mennene i det dømmende utvalg i en kristen menighet nærer til grov umoral, får dem til å ’støte den onde ut’ fra menigheten. Derfor sier Bibelen at å frykte Jehova, noe som gir sann visdom, «er å hate ondt». — 1 Kor. 5: 13; Ordspr. 8: 13; 9: 10.
Det er derfor tider da det er både rett og forstandig å hate. Dette framgår også av det ofte siterte skriftstedet: «Alt har sin tid, . . . å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.» — Pred. 3: 1, 8.
Den kjensgjerning at Gud hater visse ting og visse mennesker, viser at hat ikke alltid er dårskap. Gud «hater alle dem som gjør [praktiserer, NW] urett», og han hater slike ting som «stolte øyne, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod». — Sl. 5: 6; Ordspr. 6: 16—19.
Guds Ord råder oss derfor med rette til å hate det Gud hater: «I som elsker Herren, hat det onde!» Og fortidens kong David sa en gang: «Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre . . .? Jeg hater dem med et fullkomment hat.» Betyr dette at vi bør gripe til vold overfor dem som gjør onde ting? Nei, Bibelen oppfordrer oss til ikke å bli opphisset når noen begår en urett mot oss, og ikke gjengjelde ondt med ondt. — Sl. 97: 10; 139: 21, 22; Rom. 12: 17—21.
Ufullkomne mennesker er imidlertid på grunn av sin natur mer tilbøyelige til å hate enn til å elske, og i de fleste tilfelle er det derfor et utslag av dårskap når mennesker legger hat for dagen. Hat er dårskap når det har herredømmet over oss i stedet for at vi har herredømmet over det. Hat er dårskap når det er basert på uvitenhet, løgn og fordommer, når det er irrasjonelt (når det er i strid med sunn fornuft). Hat kan sammenlignes med ild. Ilden kan tjene en mengde gode formål når den blir holdt under kontroll. Men når en mister kontrollen med den, hvilke ødeleggelser og ulykker kan den ikke da forårsake!
I dag raser det mange ukontrollerte branner i form av hat rundt omkring i verden. Forholdene kan være dårlige, men hatet gjør dem verre. Tenk over hvordan hat har fått folk til å svi av bydeler i mange amerikanske byer, for eksempel i Watts i California, i Washington, D.C., i Newark i New Jersey og i Brooklyn i New York. Krigerske mennesker, både fargede og hvite, forkynner hat og egger andre til å begå voldshandlinger. Et lite vers som negerorganisasjonen Black Panthers lærer barn, illustrerer dette: «Drep en purk [politimann] så snart du slipper til; ’Panthers’ gjør det hvis du ikke vil.»
Dette er riktignok hat som skyldes rasediskriminering og andre former for urett som er blitt øvd mot den fargede befolkning over en lang tidsperiode. Men blir forholdene bedre for fargede eller hvite hvis en dreper fargede og hvite politimenn? Det bidrar like lite til å løse problemene som den meningsløse avsviingen av fargedes og hvites forretninger og boliger. Som professor Marie Syrkin ved Brandeis University sa: «Ikke noe sosialt problem vil bli hurtigere løst ved at en prøver å omforme dem som lider mest, til individer som hensynsløst plyndrer og dreper. Ondskap kan bare gjøre dårlige forhold verre.»
En del statistikker som ble offentliggjort i New York Times for 14. februar 1972, bekreftet dette. De viste blant annet at det i New York i 1971 ble begått 328 ganger så mange mord i Central Harlem, en bydel hvor voldshandlingene florerer, som i Kew Gardens i Borough of Queens, hvor befolkningen stort sett er jødisk, men på ingen måte utgjør noe isolert samfunn. I Central Harlem ble ikke bare noen politimenn, men også mange sivile fargede som tilhørte lokalbefolkningen, myrdet.
Hat som ikke er basert på rettferdige prinsipper, er også dårskap fordi det skader den som hater, både mentalt og fysisk. Som en psykiater uttrykte det: «Det er lettere å hate, men sunnere å elske.» En gruppe spesialister uttalte at ’hvorvidt en person skal bli syk fysisk eller mentalt, synes å avhenge av mengden av skyldfølelse, angst og hat i hans personlighet’.
Kan vi lære oss til ikke å hate i de situasjoner da hat vil være dårskap? Ja, det kan vi, og en måte å gjøre dette på er å kontrollere sinnet. Tving deg selv til ikke å tenke på den urett og de skuffelser du opplever. Erstatt negative tanker med tanker om ting som er ’elskelige, og som det tales vel om’. — Fil. 4: 8.
Det er også en hjelp å tenke fornuftig. Hvis du gjør det, vil du innse hvor meningsløst det er å hate andre mennesker bare fordi de har en annen hudfarge eller tilhører en annen nasjon eller religion enn du selv. Det hat visse muhammedanere og hinduer, visse jøder og arabere, visse protestanter og katolikker i Nord-Irland og hvite og fargede noen steder i verden nærer til hverandre, er dårskap. Ingen gruppe av mennesker er bare god eller bare ond.
Troen på Gud vil også hjelpe en til ikke å hate når hat er dårskap, for en overlater da til Gud å dømme i saken. Slik tenkte David da en nær venn av ham en gang oppfordret ham til å drepe Saul, som forfulgte ham. — 1 Sam. 26: 8—11; Rom. 12: 19.
Og framfor alt vil det som er hatets motsetning — uselvisk kjærlighet, den kjærlighet som er basert på prinsipper — hjelpe en til å unngå den dårskap å hate når det ikke er tiden til å hate. Vi blir forsikret om at kjærligheten «gjemmer ikke på det onde». Dessuten ’tror, håper og tåler den alt’, og den «skjuler en mangfoldighet av synder». Den gjør ikke nesten noe ondt; den griper ikke til vold for å gjengjelde. — 1 Kor. 13: 4—8; 1 Pet. 4: 8; Rom. 13: 8—10.
Ja, å elske har sin tid, og å hate har sin tid. Lykkelig er den som kan avgjøre når det er tid til å elske, og når det er tid til å hate, og som er i stand til å gjøre det som er forstandig, kjærlig og rett.