Et historisk skritt framover i Spania

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Spania

JEHOVAS kristne vitner har i mange år drevet sin virksomhet i Spania uten myndighetenes anerkjennelse. Men så i juli 1970 legaliserte den spanske regjering deres virksomhet under henvisning til en ny lov om religionsfrihet. Vitnene begynte straks å arbeide for å få åpnet et avdelingskontor for Selskapet Vakttårnet i Spania.

I mars 1971 ble det kjøpt en seksetasjes bygning i Barcelona. I april begynte vitnene å ominnrede den. Ettersom Selskapets president, N. H. Knorr, hadde planer om å besøke Spania, ba de ham om å tale ved innvielsen av den nye bygningen den 2. juni 1972. Det spesielle programmet som var lagt opp, omfattet en historisk redegjørelse for hvordan Jehovas gjerning er blitt utført i Spania, en del opplevelser som en hadde hatt i forbindelse med ominnredningen, og presidentens innvielsestale.

En 81 år gammel søster, som fikk kjennskap til sannheten i 1927, sto for et friskt innslag i den historiske delen av programmet. Hun er blind og svært liten av vekst, men for en energibunt hun var når hun snakket! Hun fortalte at i 1934 figurerte hun som redaktør for bladet Luz y Verdad («Lys og sannhet», det spanske motstykket til det nåværende Våkn opp!), ettersom det den gang ikke var noen innfødte brødre som arbeidet på kontoret, og den engelskfødte broren som var tilsynsmann, ikke kunne undertegne på korrekturene, som måtte godkjennes av myndighetene.

Blant de opplevelsene som ble fortalt i forbindelse med ominnredningen av bygningen, var denne: En dag kom det en lastebil med et lass sand som ble tippet utenfor bygningen. Sjåføren hadde med en beskjed som gikk ut på at lasset var til Jehovas vitner. Til denne dag er det ingen som vet hvem som sendte sanden. En annen opplevelse handlet om to menn som hadde hatet hverandre og en gang til og med kom i slagsmål før de hver for seg begynte å studere Bibelen. De ble meget overrasket da de flere år senere plutselig møtte hverandre som frivillige arbeidere ved Selskapets avdelingskontor.

I sin tale understreket Selskapets president at Jehova ikke bare leder sitt folk, men også manøvrerer nasjonene. Han har ledet det slik at arbeidet for hans sak ikke skulle stanse opp i Spania. Arbeidet har framgang fordi Jehova er interessert i sitt folk, og det er derfor det nå er 16 839 Jehovas vitner som forkynner på spansk territorium. Det var 452 som overvar innvielsesprogrammet, som ble avviklet i avdelingskontorets bygning.

Dagen etter, en lørdag, ble det holdt et enda større møte. Dette var et stevne i forbindelse med innvielsen, og stevnestedet var Plaza de Toros, en tyrefektningsarena med vinduer og minareter i typisk maurisk stil. Myndighetene sendte en buss med politifolk i tilfelle det skulle oppstå problemer med utenforstående. Et vitne hørte en av politimennene si: «Det ville ikke være mulig å få i stand en krangel med disse folkene.» Kontrasten mellom en tyrefektning og vitnenes stevne kunne ikke ha vært større.

I en arena er det et inngjerdet område hvor oksene vanligvis dør. Ved denne anledningen ble det imidlertid ikke utøst blod. N. H. Knorr holdt derimot en oppbyggende, bibelsk tale over emnet «Et hus for åndelig opplæring». En skare på 13 356 hørte på mens han redegjorde for hvordan hjemmet også er et sted for tilbedelse for den sanne kristne, ja, familiens viktigste sted for tilbedelse. Han viste at de kristne må være annerledes og hele tiden holde sitt sinn og hjerte opptatt med de ting som er oppbyggende.

Til slutt sa Selskapets president «Hasta la vista» (På gjensyn!), og plutselig ble det viftet til farvel med tusenvis av hvite lommetørklær. Dette er et typisk trekk ved spanske tyrefektninger, hvor det er publikums høyeste form for hyllest til toreroen. I dette tilfelle skulle det være et uttrykk for den kjærlighet og verdsettelse de spanske vitnene føler overfor Jehovas kristne vitners styrende råd og dem som arbeider ved Selskapets hovedkontor i Brooklyn.

Det er ikke tvil om at stevnet og det øvrige programmet i forbindelse med innvielsen representerte et historisk skritt framover i arbeidet for å opphøye Jehovas navn i Spania.