«Ditt Ord er sannhet»

«Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet»

ALLE mennesker på jorden kan sies å hungre og tørste etter et eller annet. Mange hungrer og tørster daglig etter bokstavelig mat og drikke. Andre har en umettelig hunger og tørst etter fornøyelser og spenning. Men kan de sies å være virkelig lykkelige? Er det å strebe etter å behage kjødet virkelig tilfredsstillende? Det er ofte forbundet med smerte, slik det er for dem som blir henfalne til narkotika eller alkohol eller får en eller annen kjønnssykdom. — Gal. 6: 7, 8.

Det er også noen som hungrer og tørster etter berømmelse. De ønsker å gjøre seg et navn. Andre hungrer og tørster etter materielle rikdommer. Og det er ikke få som hungrer og tørster etter å få makt over sine medmennesker på det politiske, kommersielle eller religiøse område. Er de som hungrer og tørster etter slike ting, lykkelige? Den vise kong Salomo, som selv var i besittelse av stor makt og rikdom, forteller at det å strebe etter slike ting er tomhet. — Pred. 2: 1—16.

Men det finnes en hunger og en tørst som fører til lykke. Det er hunger og tørst etter rettferdighet. Det er en hunger og en tørst som kan bli fullt ut tilfredsstilt. Jesus sa angående dette: «Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» — Matt. 5: 6, NW.

Akkurat som i forbindelse med den første av de saligprisninger eller lykkeligprisninger som Jesus uttalte i sin bergpreken, gjengir Lukas også denne lykkeligprisning med færre ord. Han sier: «Salige [lykkelige, NW] er I som nå hungrer; for I skal mettes.» (Luk. 6: 21) Det kan ikke ha vært bokstavelig hunger eller hunger etter materielle ting som Jesus siktet til. Hvorfor ikke? Fordi hans ord var rettet til hans disipler. De manglet ikke mat eller drikke, men de hungret og tørstet etter rettferdighet. Det er dessuten heller ikke alle de som hungrer og tørster etter materielle ting, som blir mettet. De blir ofte skuffet og må til og med ofte sulte. Det er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, som, i samsvar med det Jesus sa, blir mettet.

Hvor forholdsvis få er det ikke i dag som hungrer og tørster etter rettferdighet! Som det framgår av sammenhengen, får Jesu ord først og fremst sin anvendelse på dem som er arvinger til «himlenes rike», på dem som håper at de bokstavelig skal få «se Gud». (Matt. 5: 3, 8) Disse kan sies å hungre og tørste etter rettferdighet i tre grunnleggende henseender, og de er lykkelige i den forstand at de har oppnådd en tilstand av velvære, fordi deres hunger og tørst er blitt stilt.

For det første hungrer og tørster de etter at rettferdigheten skal bli framherskende hos dem selv. De gjør alt de kan for å leve i samsvar med rettferdige prinsipper. Ved hjelp av Guds Ord, hans hellige ånd og hans synlige organisasjon er de blitt frigjort fra syndens trelldom. Selv om deres hunger og tørst ikke vil bli fullstendig stilt før de blir gjort fullkomne i oppstandelsen, er de allerede nå lykkelige, for i likhet med apostelen Paulus oppnår de gode resultater fordi de legger vinn på «alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker». — Ap. gj. 24: 16; Joh. 8: 32; 1 Joh. 3: 9.

For det annet blir deres hunger og tørst etter å stå i en rettferdig stilling innfor Gud stilt. Dette oppnår de fordi de har vist tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. De kan derfor si som apostelen Johannes: «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Ja, de er blitt «rettferdiggjort av troen» på Jesu offer og «ved hans blod». Hvilken grunn er ikke dette til å være lykkelige! — 1 Joh. 1: 7, 9; Rom. 5: 1, 9.

Disse salvede kristne hungrer og tørster også etter rettferdighet i den henseende at de hungrer og tørster etter et rike som skal skape rettferdighet over hele jorden, og derfor fortsetter de å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Ettersom oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at de i den aller nærmeste framtid kan håpe å få se Guds vilje skje på jorden som den skjer i himmelen, slik at rettferdighet kommer til å råde i hele Guds univers, har de enda en grunn til å være lykkelige allerede nå. — Matt. 6: 9, 10; 24: 1—25: 46.

Som tilfellet er med så mange andre av prinsippene i de ord Jesus rettet til dem av hans etterfølgere som han hadde inngått en pakt om et rike med, og som håper å få del i himmelsk herlighet sammen med ham, får også de prinsippene som er knyttet til de lykkeligprisninger som Jesus uttalte i begynnelsen av sin bergpreken, sin anvendelse på dem av hans etterfølgere som ser fram til å få leve på jorden, og som han omtalte som sine «andre får». De håper på et jordisk paradis, hvor deres hunger og tørst etter rettferdighet vil bli fullstendig stilt. — Joh. 10: 16.

De som har dette jordiske håp, og som lever i dag, ble forbilledlig framstilt ved noen mennesker som den gamle profeten Esekiel så i et syn. Det var de som ’sukket og jamret over alle de vederstyggelige ting som skjedde i Jerusalem’. (Esek. 9: 4) De har en sterk kjærlighet til rettferdigheten og er meget foruroliget, både på grunn av sine egne synder og ufullkommenheter og på grunn av den store ondskap som er så utbredt på jorden i dag. — Matt. 24: 12; 2 Tim. 3: 1—5.

Som følge av deres gode hjertetilstand hører Jehova Gud at de sukker og jamrer, og gjennom sine vitner sørger han for at deres hunger og tørst etter rettferdighet blir stilt. Gjennom Guds Ord, hans ånd og hans synlige organisasjon blir de hjulpet til å forstå nødvendigheten av å angre sin tidligere handlemåte og omvende seg og gjøre Guds vilje. Når de innvier seg til å gjøre Guds vilje og til å følge det eksempel Jesus satte, og deretter lar seg døpe, oppnår de en god samvittighet, slik Peter viser: «Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet.» Dette fører til lykke. — 1 Pet. 3: 21, NW; 2: 21.

Deres hunger og tørst etter rettferdighet er også blitt stilt i den forstand at de har oppnådd en godkjent stilling innfor Jehova Gud. Hvordan det? Ettersom de viser tro på Kristi gjenløsningsoffer, har de «tvettet sine kjortler og gjort dem hvite». — Åpb. 7: 14.

I likhet med Kristi «brødre», som de samarbeider med, bestreber de seg oppriktig på å leve i samsvar med rettferdige prinsipper. De har også en sterk tro på at denne onde tingenes ordning snart vil ende, og at den skal bli etterfulgt av «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2 Pet. 3: 10—13; Matt. 25: 40.

Både Kristi brødre og de «andre får» blir dessuten mettet nå i en annen henseende i sin hunger og tørst etter rettferdighet. I den sanne kristne menighet regjerer kongen Jesus Kristus ’med rettferdighet, og fyrstene styrer etter rett’. Og i sin synlige organisasjon har Jehova Gud gjort ’fred til øvrighet og rettferdighet til styrer’. — Es. 32: 1; 60: 17.