Fordelene ved bruken av blodplasmaerstatninger
● Etter at dosent Rune Eliasson fra Karolinska institutet i Stockholm og dr. Konrad Messner fra Den kirurgiske universitetsklinikken i München hadde forelest for 25 medisinske professorer og overleger fra hele Norge, kom de med følgende interessante uttalelse vedrørende bruken av blod:
«Det er ikke for sterkt å hevde at det i dag sløses med blod på sykehus verden over. Det gjøres selvsagt ikke bevisst, men på grunn av manglende kunnskaper. I stedet for ’blindt’ å erstatte større blodtap med blod fra blodgiver, er det i dag mulig, ved hjelp av et nøytralt preparat å øke mengden av selve blodplasmaet — væsken som fører blodlegemene rundt i kroppen. Slike preparater har man lenge kjent til, de har vært særlig aktuelle i krig da man ikke har kunnet skaffe blod til blodoverføringer.»
De pekte også på fordelene ved å bruke slike blodplasmaerstatninger som dekstran: «Hvert individ har sitt ’metningspunkt’ når det gjelder forholdet mellom antall røde blodlegemer og surstoffopptaket. Blir tallet på blodlegemer for høyt, går surstoffopptaket ned fordi blodet blir for tyktflytende. Nyere undersøkelser har vist at dette ’metningspunkt’ endrer seg etter en skade eller en operasjon. Hittil har det vært praksis, ved hjelp av blodoverføringer, å gjenopprette slike pasienters tidligere normale blodprosent. I dag vet en at pasienten i mange tilfelle vil ha det bedre med noe færre blodlegemer, følgelig erstatter man utelukkende det tapte blodplasma. Viktigst i denne sammenheng er at en derved reduserer faren for blodpropp. At dextran har denne effekt er vist ved en lang rekke undersøkelser. Med tanke på forebygging av blodpropp kan en nesten si som en regel at den første flasken som gis ved en transfusjon, bør være Dextran.»
Det ble også pekt på andre fordeler ved å bruke blodplasmaerstatninger i stedet for blod: «Visse, alvorlige sykdommer kan overføres via blodet. I det siste har en sett så vidt mange slike tilfeller at en i hvert fall ikke bør ta unødige sjanser. En blodtransfusjon må ellers betraktes på samme måte som annen transplantasjon, av f. eks. nyre eller annet vev. Også ’fremmed’ blod alarmerer kroppens antilegemer, selv om virkningene av dette ikke er så lett påviselig som når et nyre støtes bort.» — Dagbladet for 22. april 1971.