Fugleverdenens små røvere

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Storbritannia

VÅR européiske stær, som er utstyrt med en svartaktig, glinsende grønn og purpurfarget fjærdrakt, er en uforbederlig fugl. Den holder alltid et forferdelig leven. Det er sant at den alltid griper til flukten så snart den aner det minste uråd, men den skynder seg snart tilbake igjen og spankulerer ubesværet omkring som om ingenting hadde hendt!

Det er mange mennesker som ikke liker disse stridslystne fuglene, og ikke uten grunn. De har for vane å slå seg ned i hele flokker der hvor fjærkre blir fôret, og ubekymret stjele en hel del av maten. Noen hevder at de blir holdt våkne om natten av stærens hese skrik. Stærene kan også gjøre stor skade på avlingene.

Omkring to millioner stærer pleide å samles for å overnatte i en 40 mål stor skog av lerketrær i Kinver i England. Før de ble spredt, hadde de gjort det av med 30 000 lerketrær.

Bær, frukt, mais og annen grøde blir utsatt for stærenes angrep. En bonde klaget: «Å holde en million fugler borte fra en åker er som å forsøke å hindre regnet i å falle. I år har jeg brukt 14 000 kroner til geværer og ammunisjon, og alt jeg har oppnådd, er å jage fuglene over i naboens åker.»

Stærer liker å holde til i byene. Det ser ut til å være varmen fra de store bygningene som lokker dem dit. Noen steder drar de hver morgen fra sine store felles soveplasser midt i byen og til nærliggende områder utenfor byen. Der spiser de, men om kvelden vender de tilbake for å sove på sine bestemte steder i byen.

En vet om at over 10 000 fugler i Washington, D.C., har overnattet i et enkelt kvartal, hvor de har skitnet til både bygninger og mennesker. Så langt tilbake som i 1929 hadde de myndigheter som var ansvarlige for president Hoovers innsettelse, bekymringer på grunn av stærer som holdt til langs den ruten kortesjen skulle følge. Den komité som ordnet med forskjellige ting i forbindelse med president Kennedys innsettelse i 1961, fikk sprøytet trærne langs ruten med et stoff som en mente stærene ikke likte. Det kostet over 60 000 kroner.

Det er interessant å merke seg at i 1890 fantes det ikke en eneste stær i De forente stater. Det året bestemte en velhavende newyorker seg for å gjøre amerikanerne kjent med hver eneste fugl som er omtalt i Shakespeares skuespill, og han sørget derfor for at 60 stærer fra England ble sluppet løs i Central Park. Nå finnes det millioner av stærer spredt over hele De forente stater, fra den ene kysten til den andre. I Vancouver så en for første gang en stær i 1946. I slutten av 1950-årene kom det tusenvis av stærer til Oregons kristtornlunder.

For å beskytte avlinger og bygninger mot disse invasjoner av stær har en forsøkt alle mulige metoder for å få stærene til å spre seg, men nesten alt har vært mislykket. Myndighetene har forsøkt med fyrverkeri, kunstige slanger, gassfylte ballonger, elektriske ledninger, poser med illeluktende kjemikalier, skrangler, treskraller, ringende bjeller, ultralyd, ultrafiolette stråler, lyskastere, sovemidler og mye annet.

I Melbourne i Australia fikk byens myndigheter satt opp en fryktinngytende, utstoppet ugle med blinkende øyne på rådhusets rikt utsmykte fasade, som var et yndet tilholdssted for stærer. Hvilken virkning hadde så det? Stærene fløy rett og slett opp og satte seg på uglen!

Trass i at stærene gjør mye ugagn, nøler myndighetene med å anbefale at en skal forsøke å utrydde dem. Stærene eter nemlig en mengde insekter, mest skadelige. En mener at den nytten de gjør på denne måten, langt oppveier den plagen de kan være.

Det er dessuten millioner av mennesker som liker stærer. Særlig folk som bor i byene, har stor glede av å betrakte deres flyoppvisninger. De beveger seg raskt og manøvrerer i flokk nesten som om hele flokken var én fugl. Mange lytter også med beundring til deres varierte sang.

Stærene har også en forbausende evne til å etterligne andre lyder. Det sies at de kan imitere 44 forskjellige fugler. Men foruten dette kan de etterligne en hunds gjøing og en katts mjauing. En har også fått dem til å lære å snakke og å plystre forskjellige melodier. Noen fanger stærer og holder dem som burfugler. De kan faktisk være meget underholdende.

Selv om stærene noen steder blir ansett for bare å være en plage, har de dog visse forsonende trekk. Stærene er i sannhet bemerkelsesverdige.