Hvorfor månen lyser

● Når du har vært ute og kjørt om kvelden, har du sikkert sett skilt som reflekterer billyset. Dette er mulig fordi bokstavene på skiltene er belagt med ørsmå glassperler som er dekket av plast.

Nyere tids forskning har vist at mennesket ikke er den første som bruker en slik type lysreflektor. Månens overflate har tilveiebrakt beviser for at universets Skaper var den første som utnyttet dette refleksjonsprinsippet.

Vitenskapsmenn som har undersøkt måneprøver som astronautene hadde med tilbake til jorden, har oppdaget at hele 50 prosent av måne-«jorden» består av glass. Glasspartiklene har forskjellig form. De kan være perfekt kuleformet, ellipseformet eller dråpeformet. De varierer også i størrelse, fra ørsmå støvgrann til perler på en milimeter.

Disse glassperlene har en svært glatt overflate. Når lys skinner på dem, lyser de ualminnelig klart. Romfartseksperten dr. Wernher von Braun skrev at de «funklet i sollyset som lysreflekterende glassperler på et motorveiskilt». De fleste glasspartiklene er fargeløse, men det finnes også brune, gule, røde og grønne.

Til og med månesteinene vitner om at de er skapt med tanke på å reflektere lys. De er fulle av små fordypninger som er kledd med glass. Noen av dem er overstrødd med glassdråper og ser ut som om de er glassert.

På steinene og på «jorden» i bunnen av mindre kratre fant astronautene dessuten blærer med et glassaktig belegg.

Hvor passende er ikke Bibelens ord i 1 Mosebok 1: 16, hvor månen blir omtalt som et «lys» som skulle «råde om natten»!