Verden

I De kristne greske skrifter er ordet «verden» en gjengivelse av det greske ordet kọsmos. Grunnbetydningen av det greske ordet er «orden; ordning; arrangement», og ordet ble opprinnelig brukt om «prosessen med å få forskjellige ting til å passe sammen, eller om resultatet av en slik prosess», sier en greskkyndig. Kọsmos kunne derfor brukes om det å organisere soldater før et slag, lage i stand et måltid eller komponere en sang. Siden orden og symmetri ofte forbindes med noe som er vakkert, brukte grekerne ordet kọsmos også i betydningen «skjønnhet», spesielt i forbindelse med kvinner. (1Pe 3:3) Ordet «kosmetikk» kommer fra dette greske ordet. Oldtidens greske skribenter brukte dessuten ordet om universet. (Jevnfør Apg 17:24 [og studienote], der Paulus muligens brukte ordet i den betydningen.) Senere ble det brukt om menneskeheten.

I De kristne greske skrifter blir kọsmos først og fremst brukt om menneskeverdenen. Avhengig av sammenhengen kan ordet bety: (1) Menneskeheten som et hele, uansett moralsk tilstand eller levemåte. (Mt 5:14; 26:13; Joh 3:16 og studienote; Ro 5:12; 1Jo 4:14) (2) Det organiserte menneskesamfunnet som et menneske blir født inn i – det systemet som omgir og påvirker det menneskelige livet. (Lu 9:25 og studienote; Joh 16:21 og studienote; 1Ti 6:7; Jak 2:5; 1Jo 3:17) (I denne sammenhengen har kọsmos noen ganger samme betydning som det greske ordet aiọn, «verdensordning; ordning». Se VERDENSORDNING; ORDNING.) (3) Den delen av menneskeverdenen som Jehovas godkjente tjenere står utenfor – det urettferdige menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud, det vil si som ikke har noe forhold til ham. (Mt 4:8; Joh 15:19 og studienote; 17:14 og studienote; 1Kt 2:12 og studienote; He 11:7; 2Pe 2:5; 3:6; 1Jo 5:19) I alle disse tilfellene beholder kọsmos sin grunnbetydning «orden; ordning; arrangement» i den forstand at menneskeverdenen har en viss struktur fordi den består av forskjellige kulturer, folkegrupper, nasjoner og økonomiske systemer. – Åp 7:9; 14:6.