Skuebrødsbordet

I det første rommet i tabernaklet, det som ble kalt Det hellige, var det et bord som var laget av akasietre og kledd med rent gull. ‘Skuebrødene’, eller ifølge De kristne greske skrifter «de framlagte brødene», ble lagt på dette bordet. (2Mo 25:30; He 9:2) Ved hjelp av et syn som Moses fikk på Sinai-fjellet, ga Jehova ham detaljerte instrukser om hvordan dette bordet skulle lages. (2Mo 25:9, 23–29; 4Mo 8:4) Det skulle være to alen langt, en alen bredt og en og en halv alen høyt. (Se Tillegg B14.) Den hebraiske betegnelsen som er gjengitt med «skuebrød», betyr bokstavelig «ansiktsbrød». Ordet for «ansikt» står noen ganger for «nærvær». (Ord 17:18) Skuebrødene lå hele tiden framfor Jehovas ansikt som et offer. Hver sabbat måtte en prest legge tolv ferske brød på bordet. Brødene ble lagt i to stabler med seks brød i hver. (3Mo 24:4–8) Paulus nevner skuebrødsbordet når han drøfter den gamle pakt og tabernaklet og sammenligner slike fysiske ting med større himmelske realiteter. – He 8:5.