Antiokia i Syria – en by som spilte en viktig rolle i den første kristne tid

Antiokia i Syria var hovedstaden i den romerske provinsen Syria. I det første århundre var dette den tredje største byen i Romerriket, etter Roma og Alexandria. Antiokia lå på østbredden av elven Orontes (1) og omfattet opprinnelig en øy (2). Flere kilometer nedover elven lå havnebyen Selevkia. I Antiokia fantes det en hippodrom (3) som ble brukt til kappkjøring med hester og vogner. Den var en av de største på den tiden. Byen var berømt for sin brede hovedgate (4) med søyleganger på begge sider. Herodes den store hadde brolagt gaten med marmor. Senere hadde keiser Tiberius oppført overdekkede søyleganger langs gaten og utsmykket den med mosaikker og statuer. Denne flerkulturelle byen hadde en stor jødisk befolkning (5). Mange av jødene ble kristne. Antiokia var det første stedet der Jesu disipler ble kalt kristne. (Apg 11:26) Med tiden ble også mange ikke-jøder kristne. Rundt år 49 oppsto spørsmålet om omskjærelse, og en delegasjon av brødre, som innbefattet Paulus og Barnabas, ble sendt til det styrende råd i Jerusalem for å få veiledning. (Apg 15:1, 2, 30) Paulus brukte Antiokia som utgangspunkt for alle de tre misjonsreisene sine. (Apg 13:1–3; 15:35, 40, 41; 18:22, 23) Dette kartet har en innfelt illustrasjon som viser hvor bymurene sto i århundrenes løp.