Pløying

Pløyingen foregikk gjerne om høsten, da regnet hadde bløtt opp jorden, som var blitt uttørket og hard på grunn av solen i løpet av de hete sommermånedene. (Se Tillegg B15.) Noen ploger besto av et enkelt, spisst stykke tre, kanskje med en metallspiss, som var festet på en stokk og ble trukket av ett eller flere dyr. Etter at jorden var pløyd, sådde man. Pløying, som altså var et arbeid israelittene var godt kjent med, ble ofte brukt i illustrasjoner i De hebraiske skrifter. (Dom 14:18; Jes 2:4; Jer 4:3; Mi 4:3) Jesus brukte mange ganger aktiviteter knyttet til jordbruk for å illustrere viktige poenger. Han viste for eksempel til arbeidet med å pløye for å understreke hvor viktig det er at man er helhjertet som en disippel av ham. (Lu 9:62) Hvis den som pløyde, lot seg distrahere under pløyingen, ville furene bli skjeve. På lignende måte vil en disippel av Kristus som lar seg distrahere eller unnlater å ivareta sine forpliktelser, ikke være kvalifisert for Guds rike.