EFESERNE
Studienoter – kapittel 4
ydmykhet: Se studienote til Apg 20:19.
bevare åndens enhet: Kristne som følger denne veiledningen, vil la Guds ånd påvirke dem og hjelpe dem til å utvikle åndens frukt. Den ‘ånden’ som kommer fra Gud, er en sterk kraft som forener mennesker. (1Kt 2:12; Ga 5:22, 23) I det forrige verset nevnte Paulus ydmykhet, mildhet, tålmodighet og kjærlighet – egenskaper som bidrar til enhet. – Ef 4:2.
fredens bånd, som forener dere: Det greske ordet som her er oversatt med «bånd, som forener», betyr bokstavelig «det som holder noe sammen; bindemiddel». Ordet brukes i bokstavelig betydning i Kol 2:19, der det sikter til de sterke båndene av bindevev som binder knoklene til hverandre. I likhet med et leddbånd utgjør fred et slitesterkt bånd som binder medlemmene av menigheten sammen. Slik fred innebærer mer enn at det ikke er konflikt. Denne freden er basert på kjærlighet, og det krever innsats å bevare den. (Ef 4:2) Paulus bruker det samme greske ordet i Kol 3:14, der han omtaler kjærligheten som «et bånd som forener på en fullkommen måte».
én: I sitt brev til efeserne legger Paulus stor vekt på enhet. I Ef 4:4–6 nevner han en rekke faktorer som gjør at menigheten av salvede kristne er forent.
én kropp: Det vil si den kristne menighet, som blir sammenlignet med en menneskekropp. Jesus Kristus er «hode over» denne åndelige kroppen. – Ef 1:22, 23.
én ånd: Det vil si Guds hellige ånd. – 1Kt 12:13; 2Kt 5:5.
ett håp: I denne sammenhengen sikter «ett håp» til det himmelske håpet som salvede kristne har. (He 3:1) Når de salvede tjener som konger og prester i himmelen, vil alle som ønsker å tjene Gud, og som viser tro, bli «frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». – Ro 8:20, 21, 24.
én Herre: Det vil si Jesus Kristus. – 1Kt 8:6.
én tro: Det vil si den ene måten å tilbe Gud på som han godkjenner. Denne troen er basert på det ene budskapet om Kristus som de kristne forkynner. – Joh 3:16; 4:23, 24; Ro 10:16, 17; 2Kt 4:13.
én dåp: Efeserne hadde lært at den ‘ene dåpen’ som ble gjennomført «i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn», var nøkkelen til enheten blant dem. (Mt 28:19, 20) Da Paulus var i Efesos under sin tredje misjonsreise, hadde han truffet noen som var blitt døpt «med Johannes’ dåp», tydeligvis etter at Jehova hadde sluttet å godkjenne den dåpen. (Se studienote til Apg 18:25.) De hadde kunnskap om Gud, men hadde ikke hørt om den kristne dåp. Etter at Paulus hadde fortalt dem om Kristus og den hellige ånd, «ble de døpt i Herren Jesu navn». (Apg 19:1–6) De kunne da tjene Jehova sammen med alle døpte kristne i Efesos og på andre steder.
én Gud og alles Far: Det vil si Jehova Gud. – 5Mo 6:4.
mennesker som gaver: Eller: «gaver i form av mennesker». Paulus siterer her fra Sl 68:18, der David takket Jehova for erobringen av Jerusalem. Jehova «steg opp i det høye» i billedlig forstand ved å erobre den byen som lå på toppen av Sion-fjellet. Han ga også israelittene fanger fra dem som var blitt beseiret – sterke menn som ble nyttige arbeidere. Under inspirasjon anvender Paulus denne profetiske salmen på det at Jesus handler som seierherre til beste for den kristne menighet. (Ef 4:10) Da Jesus «steg opp i det høye», det vil si steg opp til himmelen, hadde han allerede fått enorm makt. (Mt 28:18) Han har brukt den til å gi menigheten dyktige «mennesker som gaver» – menn som kan tjene som kjærlige hyrder og tilsynsmenn for Guds hjord. – Ef 4:11; se studienote til Apg 20:28; se også Jes 32:1, 2.
steg opp høyt over alle himlene: Jesus ble oppreist til en stilling i himmelen som var høyere enn den noen annen himmelsk skapning har. – Ef 1:20–23; Flp 2:9–11.
evangelister: Det greske ordet som Paulus bruker her, har grunnbetydningen «forkynnere av et godt budskap». Ordet er beslektet med det greske ordet for «evangelium», eller «godt budskap», og det forekommer bare her og i to andre vers i De kristne greske skrifter. (2Ti 4:5; se studienote til Apg 21:8.) Alle kristne har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap. (Mt 24:14; 28:19, 20) Men det ser ut til at Paulus her bruker ordet «evangelister» i en spesiell betydning, nemlig om misjonærer. Noen av dem som reiste langt for å forkynne på steder der det ikke var blitt forkynt tidligere, var Paulus, Timoteus, Barnabas og Silas. – Apg 13:2–4; 15:40, 41; 16:3, 4.
lære opp de hellige: Eller: «bringe de hellige i en rett tilstand». Det greske substantivet som er gjengitt med «lære opp» (katartismọs), sikter her til å bringe noe tilbake i en rett tilstand eller å bringe noe i riktig stilling. Det kan også formidle tanken om å utruste noen til en oppgave. Noen ganger ble ordet brukt i medisinske tekster om det å sette på plass en knokkel, et lem eller et ledd. (Se studienote til 2Kt 13:9.) Jesus lærte opp «de hellige» ved å bringe tankegangen, innstillingen og oppførselen deres i harmoni med Guds tankegang og vilje. Denne opplæringen ble gitt ved hjelp av tilsynsmenn som var utnevnt av den hellige ånd, mennesker som Jesus hadde gitt «som gaver» til menigheten. – Ef 4:8, 11, 12; 1Kt 16:15–18; 2Ti 2:2; Tit 1:5.
inntil vi alle når fram: Disse ordene viser at hver enkelt kristen må arbeide mot det å bli moden og å ha enhet med trosfellene sine. – Se studienoten til fullvoksent i dette verset.
enheten i troen: Uttrykket sikter til det å være forent når det gjelder trosoppfatninger og lære. – Ef 4:5; Kol 1:23; 2:7.
den nøyaktige kunnskapen: I De kristne greske skrifter er det to ord som vanligvis blir oversatt med «kunnskap»: gnọsis og epịgnosis. Her brukes ordet epịgnosis, som er en forsterket form av gnọsis. (Epị betyr bokstavelig «på», men her formidler det tanken «ytterligere».) Avhengig av sammenhengen kan det bety «eksakt, nøyaktig eller fullstendig kunnskap». (Se studienote til Ro 10:2.) Her bruker Paulus ordet for å vise at en moden kristen må være forent med sine trosfeller når det gjelder å få fullstendig kunnskap om Guds Sønn, Kristus Jesus. – 1Kt 1:24, 30; Ef 3:18; Kol 2:2, 3; 2Pe 1:8; 2:20.
fullvoksent: Paulus oppfordrer de kristne i Efesos til å bli åndelig ‘fullvoksne’, eller modne. (1Kt 14:20) De burde ha som mål å oppnå fullstendig modenhet i likhet med den som Kristus har, det vil si å bli åndelig voksne ved å leve i samsvar med den nøyaktige kunnskapen de hadde fått om Guds Sønn. Da ville de ikke lett la seg påvirke av feilaktige oppfatninger og falsk lære. Hele menighetsordningen, med apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, hjalp dem til å bli åndelig modne. – Ef 4:11–14.
ved å la oss lure av menneskers knep: Her brukes et uttrykk som bokstavelig kan oversettes med «spille med menneskers terning», og det forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Dette gamle idiomet hentyder til det å lure andre i terningspill. (Se Mediegalleri: «Romerske terninger».) Paulus sier til de kristne i Efesos at de ikke skal være som barn, det vil si åndelig umodne mennesker. Fordi de som er åndelig umodne, mangler erfaring og god dømmekraft, kan de lett bli påvirket av «menneskers knep», og det kan hindre dem i å gjøre åndelige framskritt. Jehova har sørget for at det er blitt gitt «mennesker som gaver» som kan hjelpe de kristne til å ikke bli lurt av falske lærere. – Ef 4:8; se Tillegg A1.
holde oss til sannheten: Det greske verbet som er brukt her, har vid betydning og kan også oversettes med «snakke sant». Paulus understreker kontrasten mellom den ærlige oppførselen til sanne kristne og de knepene og utspekulerte, villedende planene som falske lærere benytter seg av, og som han fordømmer i vers 14. Han trekker fram en lignende tanke i Ef 4:25, der han tydeligvis siterer fra Sak 8:16. Jehovas norm for ærlighet forandrer seg ikke. Han vil at hans tjenere alltid skal holde seg til sannheten både i ord og handling. – 3Mo 19:11; Ord 19:9.
harmonisk sammenføyd: Paulus bruker et gresk verb som i denne sammenhengen beskriver den harmonien som preger menneskekroppen, som består av mange forskjellige kroppsdeler. Hver kroppsdel bidrar til at kroppen fungerer som den skal. På lignende måte samarbeider de kristne i menigheten under Kristus, som er deres hode. (Ef 1:22, 23; 4:4, 15) Når alle samarbeider i harmoni og villig følger Kristi ledelse, vokser menigheten i modenhet, og det blir en atmosfære preget av kjærlighet. (1Kt 12:14–27; Kol 2:19; 3:14) Paulus bruker det samme greske ordet i Ef 2:21 (se studienote), der han sammenligner menigheten med en bygning som er «harmonisk sammenføyd».
satt i stand til å samarbeide: Bokstavelig: «brakt til å gå sammen». Ifølge en ordbok betyr det greske verbet «å bringe sammen til en enhet, forene». – F.W. Danker: A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature.
hvert ledd: Knoklene i en menneskekropp er bundet sammen av ledd. Kroppen, det vil si menigheten av salvede kristne, er i stand til å samarbeide fordi Jesus Kristus sørger for at «hvert ledd gjør det som trengs». Han sørger for dette gjennom ordningene for utdeling av åndelig mat, kommunikasjon i menigheten og koordinering av menighetens virksomhet. Dette fører til at «kroppen» er åndelig velnært, og til at alle kroppsdelene, eller alle medlemmene av menigheten, får vite hvordan de skal utføre den oppgaven de har fått. (Ef 4:7–16; se studienote til Kol 2:19.) Det ordet Paulus bruker for «ledd», var et ord som leger brukte. Arkeologiske funn viser at det fantes en legeskole i Efesos. Det kan være grunnen til at Paulus bruker denne sammenligningen med menneskekroppen.
tomme: Ifølge en ordbok er tanken i dette verset at folk fra nasjonene «lever med sitt sinn rettet mot tomme ting». (F.W. Danker: A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature) En slik levemåte fører til frustrasjon og skuffelse. Dette er en av grunnene til at Paulus oppfordrer de kristne til å slutte å «leve slik folk fra nasjonene gjør». – Les om det greske ordet som her er gjengitt med «tomme», i studienote til Ro 8:20.
i mentalt mørke: Paulus’ kommentar handler ikke om intelligensen til ikke-troende. Men Bibelen sammenligner ofte mangel på forståelse, særlig når det gjelder åndelige ting, med mørke. (Job 12:24, 25; Jes 5:20; 60:2; Joh 8:12; 2Kt 4:6; Ef 1:17, 18; 5:8, 11; 1Pe 2:9; 1Jo 2:9–11) De som ikke har lært Jehova Gud og Jesus Kristus å kjenne, er «i mentalt mørke» fordi de ikke har noe lys som leder og hjelper dem i livet. – Joh 17:3; Ro 1:21, 28; 2Kt 4:4.
det livet som er knyttet til Gud: Et oppslagsverk sier at det ordet som her er oversatt med «livet», betyr «liv som prinsipp, liv i absolutt forstand». (Vine, Unger og White: Vine’s Complete Expository Dictionary of Old and New Testament Words) (Det finnes et annet gresk ord for «liv» som betyr «levemåte» eller «livsstil». Det er brukt for eksempel i 1Ti 2:2.) Paulus sier altså at mentalt og åndelig mørke gjør at folk er langt borte fra, eller fremmedgjort for, Jehova, han som er Kilden til liv og til håpet om evig liv. – Sl 36:9; Ro 1:21; Ga 6:8; Kol 1:21.
har ufølsomme hjerter: Eller: «deres hjerter er blitt sløvet». Folk som er helt og fullt påvirket av denne urettferdige verdens ånd og tankegang, får åndelig ufølsomme, eller sløve, hjerter. (1Kt 2:12; Ef 2:2; 4:17) Det fører til at de ikke har noe ønske om å bli kjent med Gud. Det greske substantivet som her er oversatt med «ufølsomme», kommer fra et medisinsk ord som blant annet kan brukes om hud som er blitt ufølsom på grunn av træler. Her brukes det for å vise at det symbolske hjertet gradvis kan bli hardt, eller ufølsomt, overfor Gud.
Siden de har mistet all moralsk sans: Uttrykket «har mistet all moralsk sans» er oversatt fra et gresk ord som bokstavelig betyr «har sluttet å føle smerte». Det brukes her i overført betydning om noen som er blitt etisk eller moralsk ufølsomme. En slik person har ikke lenger samvittighetsnag og har sluttet å føle ansvar overfor Gud. – 1Ti 4:2.
skamløs oppførsel: Eller: «frekk og respektløs oppførsel». Det greske ordet asẹlgeia blir brukt om oppførsel som er en alvorlig krenkelse av Guds lover, og som gjenspeiler en frekk eller foraktfull holdning – Se Ordforklaringer og studienote til Ga 5:19.
all slags urenhet: Begrepet «urenhet» (gresk: akatharsịa) har et bredt betydningsinnhold. Her brukes det i overført betydning og omfatter alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. (Se også 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; 1Te 2:3.) Ordet framhever at den urette handlingen eller tilstanden er moralsk frastøtende. (Se studienote til Ga 5:19.) De Paulus skriver om, holdt på med denne oppførselen med grådighet. Det greske ordet pleoneksịa, som er oversatt med «grådighet», betegner et umettelig begjær etter å få mer. Ved å føye til «med grådighet» viser Paulus at alvorlighetsgraden av «urenhet» kan variere. – Se studienote til Ro 1:29.
fortsette å bli nye: Det greske verbet står her i presens, noe som angir vedvarende handling. Det viser at det å forandre sin måte å tenke på er en kontinuerlig prosess. – Flp 3:12, 13.
deres måte å tenke på: Eller: «den innstillingen som preger dere; deres sinns drivkraft». Det greske uttrykket betyr bokstavelig «deres sinns ånd». Her brukes «ånd» om den drivkraften som får et menneske til å si og gjøre ting på en bestemt måte. (Se Ordforklaringer: «Ånd».) ‘Sinnets ånd’ er derfor den kraften som påvirker og former et menneskes tenkemåte, deriblant hans innstilling, ønsker og motiver. Ufullkomne mennesker har lett for å tenke galt, og denne tilbøyeligheten presser sinnet i en fysisk eller materialistisk retning. (1Mo 8:21; For 7:20; Kol 1:21; 2:18) Når noen ønsker å bli en kristen, må han ‘bli ny i sin måte å tenke på’. Han må få en ny drivkraft, en som påvirker tankene hans i riktig retning, slik at de blir i samsvar med Guds tanker. (Se studienote til 1Kt 2:15.) Og etter at han er blitt en kristen, må han ‘fortsette å bli ny’ i sin måte å tenke på ved at han studerer Bibelen og lar Guds ånd få virke på ham.
den nye personlighet: Bokstavelig: «det nye menneske». En kristen må både legge av «den gamle personlighet» (bokst.: «det gamle menneske») med dens dårlige vaner (Ef 4:22) og ta på «den nye personlighet» – det må altså en virkelig forvandling til. Denne nye personligheten, som blir «skapt i samsvar med Guds vilje», gjenspeiler Jehova Guds personlighet. (Kol 3:9, 10) Han vil at de som tilber ham, skal ligne på ham og gjenspeile hans vakre egenskaper, blant annet de egenskapene som er nevnt i Ga 5:22, 23. – Se studienoter til Ga 5:22; Ef 4:23.
medmennesker: Se studienote til Mt 22:39.
Hvis dere blir sinte: Paulus siterer fra Sl 4:4 og viser at det ikke er galt av de kristne å føle sinne. Både Jehova og Jesus blir sinte på grunn av ondskap og urettferdighet, men deres sinne er alltid styrt av rettferdighet og fullkommen dømmekraft. (Ese 38:18, 19; se studienote til Mr 3:5.) De kristne kan også føle rettferdig sinne, men Paulus sier at hvis det skjer, må de ikke synde. De kristne lar ikke sinne føre til ukontrollerte raseriutbrudd, sårende tale eller vold. (Ef 4:31) Sl 4:4 anbefaler Guds tjenere å snakke om det som gjør dem opprørte og sinte, med Jehova i privat bønn.
La ikke solen gå ned mens dere fortsatt er irritert: For jødene markerte solnedgang slutten på den ene dagen og begynnelsen på den neste. Paulus advarer derfor her mot å fortsette å være sint til dagen etter. Jesus hadde også advart disiplene mot å fortsette å være sint på noen. (Mt 5:22) Langvarig sinne kan føre til bitterhet og nag og til splittelse mellom enkeltpersoner og i menigheten. (3Mo 19:18; Sl 36:4; Ga 5:19–21) Paulus gir her et praktisk råd som kan hjelpe de kristne til å få problemer raskt ut av verden, helst samme dag. – Ro 12:17–21; Ef 4:2, 3.
og la ikke Djevelen slippe til: Dette uttrykket, som også kan oversettes med: «og gi ikke Djevelen en mulighet», eller mer bokstavelig: «gi heller ikke plass for Djevelen», gir større vekt til Paulus’ advarsel mot langvarig sinne. (Se studienote til Ef 4:26.) En kristen som lar sinne eller fiendtlige følelser få feste seg i hjertet sitt, kan i billedlig forstand rydde plass til Djevelen der. Det ville gi Djevelen en mulighet til å påvirke ham til å begå en alvorlig synd. (Sl 37:8) Hvis en kristen skulle la langvarig sinne få ødelegge enheten i menigheten, vil det også tjene Djevelens interesser. – Jak 4:1, 7.
slutte å stjele: Paulus’ ord kan ha hatt spesiell betydning for fattige arbeidere i Efesos. Noen fikk kanskje bare sporadisk eller sesongbetont arbeid og tjente ikke nok til å forsørge familien. Det kan derfor ha vært veldig fristende å stjele. Men uansett grunn oppfordrer Paulus de kristne til å la være å stjele. I stedet skulle de arbeide hardt med hendene sine. (5Mo 5:19; 1Te 4:11) Tidligere hadde Paulus minnet de eldste i Efesos om sitt eget eksempel når det gjaldt å arbeide hardt. (Apg 20:17, 34; se også studienote til Apg 18:3.) For å følge Paulus’ veiledning måtte de kristne i Efesos stole på Jesu løfte om at Gud ville dekke de materielle behovene deres. – Mt 6:25–33.
noe råttent ord: Det greske ordet for «råttent» kan brukes om bedervet frukt, fisk eller kjøtt. (Mt 7:17, 18; 12:33; Lu 6:43) Det er en treffende beskrivelse av nedbrytende, sårende eller grove ord, som de kristne vil la være å bruke. I stedet vil de bare si «det som er oppbyggende», og som «kan bli til nytte» for andre. De vil bruke ord som er «krydret med salt». – Kol 4:6 og studienote.
gi ikke Guds hellige ånd grunn til sorg: Paulus bruker en form for billedspråk som kalles personifisering, når han sier at den hellige ånd, en upersonlig kraft, kan føle sorg, som om den var en person. (Se også studienoter til Joh 16:8, 13; Ro 8:27.) Gud bruker sin hellige ånd til å veilede og styrke sitt folk. Den hellige ånd hjelper dem til å utvikle gode egenskaper, nemlig «åndens frukt». (Ga 5:22–24) De som ikke setter pris på den hellige ånd, som motarbeider den, og som oppfører seg i strid med veiledningen i Bibelen, som er inspirert av den, gir den i billedlig forstand «grunn til sorg». – Ef 4:17–29; 5:1–5; Jes 63:10; Apg 7:51.
beseglet med den fram til den dagen da dere skal bli utfridd ved en løsepenge: Salvede kristne blir beseglet med Jehovas hellige ånd. Seglet viser at Jehova eier dem, og at de har håp om å få himmelsk liv. – Se studienoter til 2Kt 1:22.
Vær i stedet gode: I Ef 4:31 nevner Paulus en rekke negative trekk. Som en kontrast til det oppmuntrer han her de kristne i Efesos til å legge for dagen positive egenskaper, blant annet godhet. (Kol 3:12, 13) Det greske verbet som er gjengitt med «vær», kan også oversettes med «bli», noe som muligens antyder at de trengte å bli flinkere til å vise godhet.