ROMERNE
Studienoter – kapittel 2
overbærenhet: Eller: «toleranse». Det greske substantivet anokhẹ forekommer bare her og i Ro 3:25 i De kristne greske skrifter. Ordet betyr bokstavelig «tilbakeholdelse» og kan også oversettes med «(selv)beherskelse». Et beslektet gresk verb forekommer i flere vers og blir oversatt med «holde ut med», ‘holde tålmodig ut’ eller ‘bære over med’ i forbindelse med vanskelige situasjoner. (Mt 17:17; 1Kt 4:12; Ef 4:2) Dette verbet blir også brukt i Septuaginta om det at Jehova behersker seg eller holder seg tilbake. (Jes 42:14; 64:12; LXX) Opp gjennom historien har Gud vist enestående godhet, toleranse og tålmodighet ved å utholde at hans navn er blitt hånt, at hans Sønn ble torturert og pælfestet, og at hans lojale tjenere er blitt dårlig behandlet. Gud viser disse egenskapene fordi han «vil hjelpe [mennesker] til å angre». Dette er noe apostelen Peter også understreket. – 2Pe 3:9.
å angre: Bokstavelig: «sinnsendring». I Bibelen sikter «anger» til en sinnsendring, til at man forandrer mening og holdning samtidig med at man føler oppriktig sorg på grunn av tidligere livsførsel, gale handlinger eller noe man har unnlatt å gjøre. I denne sammenhengen sikter det «å angre» til at en person ønsker å få eller å gjenopprette et godt forhold til Gud. Ekte anger fører til at man forandrer handlemåte. – Se studienoter til Mt 3:2, 8; Apg 3:19; 26:20 og Ordforklaringer.
uforgjengelighet: Se Ordforklaringer.
hvert menneske: Eller: «hvert menneskes sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».
grekeren: Sikter her til hedninger, eller ikke-jøder, generelt. – Se studienote til Ro 1:16.
Gud gjør ikke forskjell på folk: Eller: «det er ingen partiskhet hos Gud». Det greske ordet for «partiskhet» (prosopolempsịa) kan bokstavelig oversettes med «det å ta imot (godta) ansikter». (Et beslektet ord drøftes i studienoten til Apg 10:34.) Det er dannet etter mønster av det hebraiske uttrykket nasạʼ panịm, som bokstavelig betyr «løfte opp ansiktet», og som er oversatt med «ta parti» i 3Mo 19:15. En orientalsk måte å hilse på var å bøye seg ydmykt ned med ansiktet mot jorden når man møtte en person av høyere rang enn en selv. Den andre kunne da vise at han anerkjente og tok imot ham som bøyde seg ned, ved å løfte opp ansiktet hans. Uttrykket kom etter hvert til å bli brukt i nedsettende betydning om partiskhet – det at korrupte personer misbrukte denne skikken som en måte å forskjellsbehandle folk på. Paulus’ poeng er at Gud ikke favoriserer noen, at han ikke løfter opp ansikter på noen, men ikke på andre. Han godtar både jøder og grekere. Dette er et tema som går igjen i Paulus’ brev. – Ef 6:9.
under Loven ... i samsvar med Loven: Dette er de to første gangene det greske ordet for lov (nọmos) forekommer i Paulus’ brev til romerne. Uttrykket uten Loven i dette verset er en oversettelse av det greske ordet anọmos. I denne sammenhengen sikter ordet «lov» til Moseloven, noe det også gjør de fleste andre stedene det forekommer i Romerbrevet. Slik ordet «lov» er brukt i De kristne greske skrifter, kan det sikte til (1) en enkelt eller bestemt lov, (2) Guds lov gitt gjennom Moses, (3) de inspirerte hebraiske skrifter som et hele eller deler av dem eller (4) en lov som et veiledende prinsipp. – Se studienoter til Mt 5:17; Joh 10:34; Ro 8:2.
Samvittigheten: Det greske ordet syneidesis er sammensatt av syn (med, sammen med) og eidesis (kunnskap, viten). Så den bokstavelige betydningen er «medviten; samviten» eller «det å vite med seg selv». Paulus forklarer her at også mennesker som ikke kjenner Guds lover, har en samvittighet, det vil si evnen til å betrakte seg selv og avsi en dom over sin egen oppførsel. Men for at en samvittighet skal kunne bedømme ting riktig, må den være oppøvd i samsvar med Guds Ord og være våken for hva som er Guds vilje. Bibelen viser at ikke alle har en samvittighet som fungerer som den skal. Man kan ha en svak samvittighet (1Kt 8:12), en brennemerket samvittighet (1Ti 4:2) eller en uren samvittighet. (Tit 1:15) Paulus forklarte hvordan hans samvittighet fungerte, da han sa at hans samvittighet ‘bekreftet’ noe «under den hellige ånds ledelse». (Ro 9:1) Paulus’ mål var å «bevare en ren samvittighet overfor Gud og mennesker». – Apg 24:16.
undervist: Eller: «muntlig undervist». Det greske verbet katekhẹo betyr bokstavelig «å lyde ned» og kan romme tanken om muntlig undervisning. – Se studienote til Apg 18:25.
små barn: I denne sammenhengen kan dette uttrykket sikte til mennesker som trenger å vokse i kunnskap, forståelse og modenhet.
hovedtrekk: Det greske ordet mọrfosis, som her er gjengitt med «hovedtrekk», overbringer tanken om en form, en skisse eller et omriss. I denne sammenhengen sikter ordet tydeligvis til de grunnleggende trekkene ved den kunnskapen og sannheten som Moseloven inneholdt. Loven ga bare hovedtrekk i den forstand at den ikke fortalte alt om Gud, hans vilje og hans hensikt. Mye mer ble åpenbart senere gjennom Jesus. (Joh 1:17) Men trofaste jøder kunne lære Jehova og hans rettferdige veier å kjenne ved å studere prinsippene i Loven. I mange hundre år ga dette jødene en fordel framfor alle andre folk. (5Mo 4:8; Sl 147:19, 20) Selv om Moseloven bare inneholdt «hovedtrekk», var man avhengig av den for å forstå Jehova og hans hensikt fullt ut.
være utro mot ektefellen din: Eller: «begå ekteskapsbrudd». I Bibelen sikter dette uttrykket til det at en gift mann eller kvinne frivillig har seksuell omgang med en annen enn ektefellen. – Se også studienote til Mt 5:32, som drøfter uttrykket «seksuell umoral», en gjengivelse av det greske ordet porneia, og studienote til Mr 10:11.
Omskjærelse: Ifølge Moseloven var omskjærelse et krav til menn som tilba Jehova. (3Mo 12:2, 3; se Ordforklaringer.) Også utlendinger måtte omskjæres før de fikk spise påskemåltidet. (2Mo 12:43–49) Men i år 49 evt., bare sju år før Paulus skrev sitt brev til romerne, hadde det styrende råd i Jerusalem besluttet at ikke-jøder som tok imot det gode budskap, ikke trengte å bli omskåret og følge den jødiske loven. (Apg 15:1, 2, 28, 29) Da Paulus skrev til romerne, bekreftet han denne inspirerte avgjørelsen, og under ledelse av den hellige ånd utdypet han saken her og i de følgende versene. Heller ikke under lovpakten var det nok å være omskåret, for man måtte også være lydig mot Loven. – 3Mo 18:5; 5Mo 30:16; Jer 9:25; se studienote til Ro 2:29.
jøde ... omskjærelse: Her bruker Paulus betegnelsene billedlig for å vise at det ikke spiller noen rolle hvilken nasjon medlemmene av den kristne menighet tilhører, eller hvilken fysisk avstamning de har. – Se Ordforklaringer: «Jøde»; «Omskjærelse».
jøde: Det greske ordet Ioudaios tilsvarer det hebraiske ordet jehudhị, som betyr «av [tilhørende] Juda» og er oversatt med «jøde(r); jødisk» i De hebraiske skrifter. Spesielt etter at jødene vendte tilbake fra eksilet, ble ordet «jøde» synonymt med et medlem av nasjonen Israel. (Se Ordforklaringer: «Jøde».) I 1Mo 29:35 blir navnet Juda knyttet til det hebraiske verbet som blir gjengitt med «lovprise», så man mener at navnet betyr «lovprist; gjenstand for lovprisning». Noen mener at Paulus brukte et ordspill basert på betydningen av det hebraiske ordet for «jøde; Juda». Han kan ha gjort det for å vise at en som virkelig er jøde, får ros, eller blir lovprist, av Gud fordi han har et omskåret hjerte og tjener Ham med rene motiver. (Se studienoten til omskjærelse av hjertet i dette verset.) Paulus sier at Gud gir sin godkjennelse, den aller fineste ros, eller lovprisning, et menneske kan få, på en upartisk måte, helt uavhengig av fysisk avstamning. De kristne i det første århundre var åndelige jøder, medlemmer av «Guds Israel». – Ga 6:16.
omskjærelse av hjertet: «Omskjærelse» brukes i overført betydning både i De hebraiske skrifter og i De kristne greske skrifter. (Se Ordforklaringer: «Omskjærelse».) Gud krevde at også israelittene, som allerede var omskåret i bokstavelig forstand, ble omskåret på hjertet. Ifølge en bokstavelig oversettelse av 5Mo 10:16 og 30:6 (se fotnoter) sa Moses til Israel: «Dere må nå omskjære forhuden på deres hjerte», og: «Jehova din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte.» Jeremia minnet de egenrådige israelittene på hans tid om at de skulle gjøre det samme. (Jer 4:4) Å ‘omskjære hjertet’ vil si å «rense» det ved å kvitte seg med alt ved sin tenkemåte, sine tilbøyeligheter og sine motiver som Jehova misliker og ser på som urent, og som gjør hjertet uimottagelig. På lignende måte blir ører som ikke er følsomme og mottagelige for veiledning fra Jehova, omtalt som uomskårne. – Jer 6:10, fotn.; se studienote til Apg 7:51.