APOSTLENES GJERNINGER
Studienoter – kapittel 9
Saulus: Se studienote til Apg 7:58.
øverstepresten: Det vil si Kaifas. – Se studienote til Apg 4:6.
brev: I det første århundre var man avhengig av brev fra en pålitelig kilde når en fremmed skulle introduseres og man skulle ha bekreftet hans eller hennes identitet eller myndighet. (Ro 16:1; 2Kt 3:1–3) Jødene i Roma omtalte denne måten å formidle informasjon på. (Apg 28:21) De brevene Saulus ba øverstepresten om å få med seg til synagogene i Damaskus, ga ham myndighet til å forfølge de jødekristne i den byen. (Apg 9:1, 2) Brevene oppfordret tydeligvis synagogene i Damaskus til å samarbeide med Saulus i aksjonen mot de kristne.
Damaskus: Damaskus ligger i dagens Syria og skal være en av de eldste byene i verden som har vært kontinuerlig bebodd siden den ble grunnlagt. Patriarken Abraham kan ha dratt forbi eller gjennom Damaskus da han var på vei sørover til Kanaan. På et tidspunkt tok han «Elieser, en mann fra Damaskus», inn i sin husstand som tjener. (1Mo 15:2) Nesten tusen år senere dukker Damaskus opp i Bibelens beretning igjen. (Se Ordforklaringer: «Aram; arameere».) På den tiden lå syrerne (arameerne) i krig med Israel, og de to nasjonene ble fiender. (1Kg 11:23–25) I det første århundre var Damaskus en del av den romerske provinsen Syria. På den tiden bodde det kanskje rundt 20 000 jøder i Damaskus, og det fantes flere synagoger der. Det er mulig at Saulus rettet sin forfølgelse mot de kristne i Damaskus fordi han var redd for at den kristne lære ville spre seg raskt derfra. Byen var nemlig knutepunkt for flere viktige veier. – Se Tillegg B13.
Veien: En betegnelse som brukes i Apostlenes gjerninger om den kristne levemåte og lære og om den første kristne menighet. Det kan være at betegnelsen kommer av Jesu uttalelse i Joh 14:6: «Jeg er veien.» Det ble sagt om Jesu disipler at de tilhørte «Veien», det vil si at de holdt seg til en vei eller levemåte som innebar at de fulgte Jesu eksempel. (Apg 19:9) Det viktigste i Jesu liv var tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova. For de kristne innebar denne levemåten også å vise tro på Jesus Kristus. Muligens allerede i år 44 i Antiokia i Syria ble Jesu disipler «ved Guds ledelse for første gang ... kalt kristne». (Apg 11:26) Men selv etter at dette navnet ble tatt i bruk, omtaler Lukas menigheten som «Veien». – Apg 19:23; 22:4; 24:22; se studienoter til Apg 18:25; 19:23.
hørte lyden av en stemme: I Apg 22:6–11 forteller Paulus selv hva han opplevde på veien til Damaskus. Når man sammenligner den beretningen med den som står her, får man et fullstendig bilde av det som skjedde. Det er de samme greske ordene som er brukt i begge beretningene, men grammatikken er forskjellig. Det greske ordet fonẹ kan oversettes med både «lyd» og «stemme». Her står ordet i genitiv og er derfor gjengitt med «lyden av en stemme». (I Apg 22:9 står det samme greske ordet i akkusativ og er gjengitt med «stemmen».) De mennene som reiste sammen med Paulus, hørte lyden av en stemme, men de kunne tydeligvis ikke høre og forstå det som ble sagt. De hørte derfor ikke stemmen på samme måte som Paulus gjorde. – Apg 26:14; se studienote til Apg 22:9.
den gaten som kalles Den rette: Dette er den eneste gaten som er nevnt ved navn i De kristne greske skrifter. I det første århundre utgjorde gatene i Damaskus et rutenett, og man mener at denne gaten var hovedgaten fra øst til vest gjennom byen. Gaten var omkring 1,5 km lang og 26 m bred. En del av veibanen var for fotgjengere, og det sto muligens søyler langs sidene. Det går fremdeles en hovedgate gjennom det som er igjen av den gamle romerske byen, og den ligger der den romerske Via Recta (gaten Den rette) lå.
i et syn: Man finner disse ordene i en rekke gamle håndskrifter.
arrestere: Eller: «fengsle». Bokstavelig: «binde; legge i lenker». – Se også Kol 4:3.
Israels folk: Bokstavelig: «Israels sønner». – Se Ordforklaringer: «Israel».
en kurv: Lukas bruker her det greske ordet sfyrịs, som også brukes i Matteus og Markus om de sju kurvene som man fylte med det som ble til overs etter at Jesus hadde mettet 4000 menn. (Se studienote til Mt 15:37.) Ordet betegner en stor proviantkurv eller en annen større kurv. Da Paulus fortalte de kristne i Korint om denne flukten, brukte han det greske ordet sargạne, som betegner en «flettet kurv» av enten reip eller kvister. Begge disse ordene kan brukes om den samme typen stor kurv. – 2Kt 11:32, 33.
gikk fritt omkring: Eller: «hadde sitt daglige virke». Bokstavelig: «gikk inn og ut». Dette uttrykket gjenspeiler et semittisk idiom som rommer tanken om å kunne fortsette sitt vanlige liv og sine vanlige aktiviteter eller omgås andre uten problemer. – Se også 5Mo 28:6, fotn.; Sl 121:8, fotn.; se studienote til Apg 1:21.
de gresktalende jødene: Bokstavelig: «hellenistene». Dette var sannsynligvis jøder som heller kommuniserte på gresk enn på hebraisk. Disse jødene hadde sannsynligvis kommet til Jerusalem fra forskjellige deler av Romerriket. I Apg 6:1 brukes betegnelsen om kristne, men sammenhengen her i Apg 9:29 viser at disse gresktalende jødene ikke var disipler av Kristus. Theodotos-innskriften, som ble funnet på Ofel-høyden i Jerusalem, bekrefter at det kom mange gresktalende jøder til Jerusalem. – Se studienote til Apg 6:1.
dyp respekt for Jehova: Eller: «frykt for Jehova». I De hebraiske skrifter forekommer det bokstavelige uttrykket «frykt for Jehova» (noen ganger gjengitt med «dyp respekt for Jehova») mange ganger som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «frykt» og tetragrammet. (Noen eksempler: 2Kr 19:7, 9; Sl 19:9; 111:10, fotn.; Ord 2:5; 8:13, fotn.; 9:10, fotn.; 10:27; 19:23, fotn.; Jes 11:2, 3; se Ordforklaringer: «Frykt».) Uttrykket «frykt for Herren», derimot, forekommer aldri i teksten i De hebraiske skrifter. I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 9:31 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker navnet Jehova i dette uttrykket i hovedteksten selv om de fleste greske håndskrifter til Apg 9:31 sier «Herren».
Tabita: Det arameiske navnet Tabita betyr «gaselle» og tilsvarer tydeligvis et hebraisk ord (tsevijạh) som betyr «hunngaselle». (Høy 4:5; 7:3) Det greske navnet Dorkas betyr også «gaselle». Siden Tabita bodde i havnebyen Joppe, som hadde blandet jødisk og ikke-jødisk befolkning, kan det være at hun var kjent under begge navnene, avhengig av hvilket språk som ble snakket. Eller det kan være at Lukas har oversatt navnet av hensyn til ikke-jødiske lesere.
kapper: Det greske ordet himạtion ble tydeligvis brukt om et løstsittende ytterplagg, men som oftest var det rett og slett et rektangulært stykke stoff.
Tabita, stå opp!: Peter gikk fram omtrent på samme måte som Jesus hadde gjort da han oppreiste Jairus’ datter. (Mr 5:38–42; Lu 8:51–55) Dette er den første beretningen om at en apostel oppreiste noen fra døden, og begivenheten førte til at mange i Joppe begynte å tro på Herren. – Apg 9:39–42.
en garver som het Simon: Se studienote til Apg 10:6.