MATTEUS
Studienoter – kapittel 4
førte ånden: Eller: «førte den virksomme kraft». Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Se Ordforklaringer: «Ånd».
Djevelen: Fra det greske ordet diạbolos, som betyr «baktaler». (Joh 6:70; 2Ti 3:3) Det beslektede verbet diabạllo betyr «å anklage» og blir gjengitt med «ble anklaget» i Lu 16:1.
Det står skrevet: Jesus bruker dette uttrykket tre ganger når han siterer fra De hebraiske skrifter som svar på Djevelens fristelser. – Mt 4:7, 10.
Jehovas: I dette sitatet fra 5Mo 8:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.
den hellige by: Sikter til Jerusalem, som ofte ble kalt hellig fordi Jehovas tempel lå der. – Ne 11:1; Jes 52:1
tempelmuren: Eller: «templets murkrans; templets høyeste punkt». Bokstavelig: «templets vinge». Det greske ordet for «tempel» kan brukes både om selve tempelhelligdommen og om hele tempelkomplekset. Det kan derfor være at uttrykket sikter til det punktet på muren omkring tempelkomplekset der det var lengst ned.
Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:16 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.
viste ham: Demonenes hersker sørget tydeligvis for at Jesus fikk et syn som føltes virkelig.
rikene: Eller: «kongerikene; kongedømmene». Brukes her i generell betydning om alle land og områder som mennesker styrer over.
verden: En oversettelse av det greske ordet kọsmos. Sikter her til det urettferdige menneskesamfunnet.
tilber meg én gang: Det greske verbet som kan oversettes med «å tilbe», står her i aorist, en verbform som uttrykker en enkeltstående handling, en handling som er over på et øyeblikk. Gjengivelsen «tilber meg én gang» får fram at Djevelen ikke ba Jesus om permanent eller vedvarende tilbedelse – det var bare snakk om én enkelt tilbedelseshandling.
Satan: Fra det hebraiske ordet satạn, som betyr «motstander».
Jehova: I dette sitatet fra 5Mo 6:13 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.
tjene: Eller: «utføre hellig tjeneste for». Det greske verbet latreuo har den grunnleggende betydningen «å tjene», men fordi De kristne greske skrifter bruker det om å tjene eller tilbe Gud, kan det med rette oversettes med «utføre hellig tjeneste», «tjene» eller «tilbe». (Lu 1:74; 2:37; 4:8; Apg 7:7; Ro 1:9; Flp 3:3; 2Ti 1:3; He 9:14; 12:28; Åp 7:15; 22:3) Det hebraiske ordet som er oversatt med «tjene» i 5Mo 6:13, som Jesus siterte fra, er ‛avạdh. Det betyr «å tjene», men kan også oversettes med «å tilbe». (2Mo 3:12; fotn.; 2Sa 15:8, fotn.) Jesus var fast bestemt på å vise Jehova udelt hengivenhet.
engler kom: Eller: «se, engler kom». – Se studienote til Mt 1:20.
Da Jesus hørte: Mellom vers 11 og dette verset har det gått omtrent et år, og hendelsene i Joh 1:29 til 4:3 skjer i denne perioden. I Johannes’ beretning får vi også vite at da Jesus reiste fra Judea til Galilea, dro han via Samaria, der han møtte en samaritansk kvinne ved en brønn i nærheten av Sykar. – Joh 4:4–43; se Tillegg A7, oversikten «Jesu tjeneste begynner» og Kart 2.
Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.
Sebulons og Naftalis områder: Sikter til områdene vest og nord for Galilea-sjøen lengst nord i Israel og omfatter nesten hele Galilea. (Jos 19:10–16, 32–39) Hele vestbredden av Galilea-sjøen var en del av Naftalis område.
for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: Se studienote til Mt 1:22.
veien mot havet: Eller: «havveien». Sikter muligens til en gammel vei som gikk langs Galilea-sjøen og førte til Middelhavet.
på den andre siden av Jordan: I denne sammenhengen siktes det tydeligvis til vestsiden av Jordan-elven.
nasjonenes Galilea: Det kan være at Jesaja brukte dette uttrykket fordi Galilea utgjorde et grenseområde mellom Israel og andre nasjoner. På grunn av Galileas beliggenhet og de veiene som gikk gjennom området, hadde folk her mer å gjøre med nabonasjonene. Området var sårbart for fiendtlige angrep og utsatt for bosetting av ikke-israelitter. I det første århundre bodde det mange ikke-jøder her, så uttrykket passet godt.
et stort lys: Som en oppfyllelse av Jesajas profeti om Messias utførte Jesus mye av sin offentlige tjeneste i Galilea, som lå i Sebulons og Naftalis områder. (Mt 4:13, 15) Jesus brakte dermed åndelig lys til dem som man mente var i åndelig mørke, og som ble behandlet med forakt selv av sine jødiske landsmenn i Judea. – Joh 7:52.
dødsskyggens: Uttrykket formidler tydeligvis tanken om at døden billedlig talt kaster skygge over folk når den nærmer seg. Men Jesus brakte lys som kunne fjerne skyggen og befri folk fra døden.
forkynne: Det vil si å kunngjøre offentlig. – Se studienote til Mt 3:1.
himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».
Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».
Simon, som kalles Peter: Han het Simon. Peter (Pẹtros) er den norske gjengivelsen av den greske formen av det semittiske navnet Kefas (Kefạs), som Jesus ga ham. – Mr 3:16; Joh 1:42; se studienote til Mt 10:2.
kaste et garn: En dyktig fisker kunne vade eller være om bord i en liten båt og kaste et rundt garn på en slik måte at garnet landet flatt på vannets overflate. Garnet, som kunne være 6–8 m i diameter, var utstyrt med lodd rundt kanten, slik at det sank og fanget fisken.
fiskere: Å være fisker var et vanlig yrke i Galilea. Peter og broren hans, Andreas, fisket ikke alene, men drev tydeligvis fiskerivirksomhet sammen med Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. – Mr 1:16–21; Lu 5:7, 10.
menneskefiskere: Et ordspill basert på det yrket Simon og Andreas hadde. Det antyder at de skulle «fange mennesker levende» til Riket. (Lu 5:10, fotn.) Det kan også være en antydning om at arbeidet med å gjøre disipler i likhet med å fiske ville være et hardt og anstrengende arbeid som krevde utholdenhet, men som ikke alltid ga store resultater.
fulgte ham: Peter og Andreas hadde allerede vært disipler av Jesus i mellom seks måneder og et år. (Joh 1:35–42) Nå oppfordrer Jesus dem til å slutte som yrkesfiskere og følge ham på heltid. – Lu 5:1–11; se studienote til Mt 4:22.
Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.
Sebedeus: Muligens en onkel av Jesus. Etter alt å dømme var han gift med Salome, som sannsynligvis var en søster av Maria, Jesu mor. Johannes og Jakob var i så fall Jesu fettere. – Se studienote til Mr 15:40.
straks forlot de: Det greske ordet euthẹos, som blir oversatt med «straks», står både her og i vers 20. I likhet med Peter og Andreas var Jakob og Johannes raske med å reagere positivt på Jesu oppfordring om å følge ham på heltid.
dro han rundt i hele Galilea: Dette markerer begynnelsen på Jesu første forkynnelsesreise i Galilea. Han legger ut på den sammen med de fire disiplene han nylig har valgt ut – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. – Mt 4:18–22; se Tillegg A7.
underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.
synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».
det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.
Syria: Det vil si den romerske provinsen Syria, et ikke-jødisk område nord for Galilea, mellom Damaskus og Middelhavet.
folk som hadde epilepsi: Det greske ordet betyr bokstavelig «være månesyk». (Flere norske oversettelser gjengir det slik.) Men Matteus bruker ordet i medisinsk betydning og hadde ingen overtroisk oppfatning om at sykdommen hadde sammenheng med månefasene. De symptomene som Matteus, Markus og Lukas beskriver, er typiske for epilepsi.
Dekapolis: Se Ordforklaringer og Tillegg B10.
den andre siden av Jordan: I denne sammenhengen siktes det tydeligvis til det området øst for Jordan-elven som også kalles Perea (fra det greske ordet pẹran, som betyr «den andre siden; bortenfor»).