ANDRE KONGEBOK

1 Etter at Akab var død, gjorde Moab+ opprør mot Israel.

2 En dag falt Akạsja ned gjennom gitteret i takkammeret sitt i Samaria og ble skadet. Han sendte da budbringere av sted og sa til dem: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron,+ om jeg vil bli bra igjen etter denne skaden.»+ 3 Men Jehovas engel sa til Elịa*+ fra Tisjbe: «Reis deg og dra for å møte budbringerne fra kongen i Samaria. Si til dem: ‘Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?+ 4 Derfor sier Jehova: «Du skal ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.»’» Så gikk Elịa.

5 Da budbringerne kom tilbake til kongen, spurte han dem straks: «Hvorfor er dere tilbake allerede?» 6 De svarte: «Det var en mann som kom og møtte oss, og han sa: ‘Dra tilbake til kongen som har sendt dere, og si til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at du sender bud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.’»’»+ 7 Han spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom og møtte dere og sa dette til dere?» 8 De svarte: «Mannen hadde en kappe av dyrehår+ og et lærbelte rundt livet.»+ Straks sa han: «Det var Elịa fra Tisjbe.»

9 Kongen sendte da en femtimannsfører med sine 50 menn til Elịa. Han gikk opp til Elịa, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: «Du den sanne Guds mann,+ kongen sier: ‘Kom ned!’» 10 Men Elịa svarte føreren for de 50: «Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen+ og fortære deg og dine 50 menn.» Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og de 50 mennene hans.

11 Kongen sendte nå en annen femtimannsfører med sine 50 menn til Elịa. Han gikk og sa til ham: «Du den sanne Guds mann, dette er hva kongen sier: ‘Kom ned med en gang!’» 12 Men Elịa svarte: «Hvis jeg er den sanne Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine 50 menn.» Da kom det ild fra Gud ned fra himmelen og fortærte ham og de 50 mennene hans.

13 Kongen sendte for tredje gang en femtimannsfører og hans 50 menn. Men da den tredje femtimannsføreren kom opp, falt han på kne foran Elịa og ba om nåde. Han sa: «Du den sanne Guds mann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse 50 tjenerne dine være noe dyrebart i dine øyne. 14 Ild fra himmelen har allerede fortært de to forrige femtimannsførerne og deres grupper på 50, men la nå mitt liv være dyrebart i dine øyne.»

15 Da sa Jehovas engel til Elịa: «Gå ned sammen med ham. Ikke vær redd for ham.» Dermed reiste Elịa seg og ble med ham ned til kongen. 16 Elịa sa til kongen: «Dette er hva Jehova sier: ‘Du sendte budbringere for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron.+ Var det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel?+ Hvorfor spurte du ikke etter hans ord? Derfor skal du ikke stå opp av den sengen du ligger i, for du kommer til å dø.’» 17 Og Akạsja døde, slik Jehova hadde sagt gjennom Elịa. Fordi han ikke hadde noen sønn, ble Jehọram*+ konge etter ham. Det ble han i det andre året Jehọram,+ Jehọsjafats sønn, var konge i Juda.

18 Resten av historien om Akạsja,+ om det han gjorde, står skrevet i boken med Israels kongers historie.

2 Da Jehova skulle ta Elịa+ opp til himmelen i en storm,+ var Elịa og Elịsja+ på vei fra Gilgal.+ 2 Elịa sa til Elịsja: «Bli her, for Jehova har sendt meg videre til Betel.» Men Elịsja sa: «Så sant Jehova lever, og så sant du lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de ned til Betel.+ 3 Profetsønnene* i Betel kom da ut til Elịsja og sa til ham: «Vet du at Jehova i dag tar din herre og ditt overhode bort fra deg?»+ Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ikke snakk om det.»

4 Elịa sa nå til ham: «Bli her, Elịsja, for Jehova har sendt meg videre til Jeriko.»+ Men han sa: «Så sant Jehova lever, og så sant du lever: Jeg forlater deg ikke.» Så kom de til Jeriko. 5 Profetsønnene i Jeriko gikk da bort til Elịsja og sa til ham: «Vet du at Jehova i dag tar din herre og ditt overhode bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ikke snakk om det.»

6 Elịa sa nå til ham: «Bli her, for Jehova har sendt meg videre til Jordan.» Men han sa: «Så sant Jehova lever, og så sant du lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de begge videre. 7 Og 50 av profetsønnene gikk også av sted, og de fulgte med på avstand mens Elịa og Elịsja sto ved Jordan. 8 Så tok Elịa profetkappen sin,+ rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, til venstre og til høyre, og begge to gikk over på tørr grunn.+

9 Så snart de hadde gått over, sa Elịa til Elịsja: «Fortell meg, hva vil du at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg?» Elịsja sa: «Jeg ber deg, la meg få en dobbel del*+ av din ånd.»+ 10 Han svarte: «Du ber om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det du ber om, men hvis du ikke ser meg, kommer du ikke til å få det.»

11 Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en stridsvogn av ild og hester av ild+ og skilte de to fra hverandre. Og Elịa steg opp til himmelen i stormen.+ 12 Elịsja sto og så på og ropte: «Min far, min far! Israels stridsvogn og hestfolk!»+ Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.+ 13 Deretter tok han opp Elịas profetkappe,+ som hadde falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. 14 Så slo han på vannet med profetkappen til Elịa og sa: «Hvor er Jehova, Elịas Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg, til venstre og til høyre, og Elịsja gikk over.+

15 Da profetsønnene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: «Elịas ånd hviler nå over Elịsja.»+ Derfor gikk de for å møte ham, og de bøyde seg til jorden for ham. 16 De sa til ham: «Her hos dine tjenere er det 50 dyktige menn. La dem dra og lete etter din herre. Kanskje Jehovas ånd* har løftet ham opp og så kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.»+ Han svarte: «Ikke send dem av sted.» 17 Men de fortsatte å be om dette helt til han syntes det ble ubehagelig. Han sa derfor: «Send dem av sted.» De 50 mennene ble sendt av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke. 18 Da de kom tilbake til Elịsja, var han i Jeriko.+ Han sa til dem: «Jeg sa jo at dere ikke skulle dra.»

19 Senere sa byens menn til Elịsja: «Som du ser, herre, har byen god beliggenhet,+ men vannet er dårlig, og jorden er ufruktbar.»* 20 Da sa han: «Hent en liten, ny skål til meg og ha salt i den.» De gjorde det. 21 Så gikk han ut til kilden som vannet kom fra, kastet salt i den+ og sa: «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det forårsake død eller ufruktbarhet.’»* 22 Og vannet er friskt den dag i dag. Det gikk slik Elịsja hadde sagt.

23 Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei dit, kom det noen gutter ut fra byen og begynte å gjøre narr av ham.+ De sa om og om igjen til ham: «Dra opp, din flintskalle! Dra opp, din flintskalle!» 24 Til slutt snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Jehovas navn. Da kom to hunnbjørner+ ut av skogen og rev i hjel 42 av barna.+ 25 Derfra gikk han videre til Karmel-fjellet,+ og så dro han tilbake til Samaria.

3 Jehọram,+ Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det 18. året Jehọsjafat var konge i Juda, og han regjerte i tolv år. 2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, men ikke i samme grad som sin far og sin mor, for han fjernet den hellige Baal-støtten som faren hans hadde laget.+ 3 Likevel holdt han fast ved de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han vendte seg ikke bort fra dem.

4 Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter. Han pleide å betale 100 000 lam og 100 000 uklipte værer som tributt* til kongen i Israel. 5 Så snart Akab var død,+ gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.+ 6 Kong Jehọram dro da ut fra Samaria og mønstret hele Israel. 7 Han sendte dessuten bud til Juda-kongen Jehọsjafat og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Går du med meg ut i krig mot Moab?» Han svarte: «Ja, jeg går med deg.+ Du og jeg er ett. Mitt folk er ditt folk. Mine hester er dine hester.»+ 8 Så spurte han: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom ødemarken i Edom.»

9 Israels konge dro så av sted sammen med Judas konge og Edoms konge.+ Etter at de hadde reist i sju dager, fantes det ikke vann til hæren eller til de dyrene de hadde med seg. 10 Israels konge sa: «Så forferdelig! Jehova har samlet oss tre konger bare for å gi oss i Moabs hånd!» 11 Da sa Jehọsjafat: «Finnes det ikke en profet for Jehova her, så vi kan spørre Jehova gjennom ham?»+ En av tjenerne til Israels konge svarte: «Hva med Elịsja,+ Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over Elịas hender?»*+ 12 Jehọsjafat sa: «Jehova taler gjennom ham.» Da gikk Israels konge ned til ham sammen med Jehọsjafat og Edoms konge.

13 Elịsja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre?*+ Gå og spør din fars profeter og din mors profeter.»+ Men Israels konge sa til ham: «Nei, for det er Jehova som har samlet oss tre konger for å gi oss i Moabs hånd.» 14 Til det sa Elịsja: «Så sant hærstyrkenes Jehova lever, han som jeg tjener:* Hadde det ikke vært for at jeg har respekt for Juda-kongen Jehọsjafat,+ ville jeg verken ha sett på deg eller enset deg.+ 15 Hent nå en harpespiller*+ til meg.» Så snart harpespilleren begynte å spille, kom Jehovas ånd* over Elịsja.+ 16 Han sa: «Dette er hva Jehova sier: ‘Grav grøft etter grøft her i dalen,* 17 for dette er hva Jehova sier: «Dere skal verken se vind eller regn. Likevel skal denne dalen bli fylt med vann.+ Og dere skal drikke av det, både dere og husdyrene og de andre dyrene deres.»’ 18 Men dette er en enkel sak i Jehovas øyne,+ for han skal også gi Moab i deres hånd.+ 19 Dere skal innta alle befestede byer+ og alle viktige byer, og dere skal hogge ned hvert godt tre, stoppe til hver vannkilde og ødelegge hvert godt jordstykke med stein.»+

20 Neste morgen, ved tiden for morgenkornofferet,+ kom det plutselig vann fra den kanten der Edom ligger, og dalen ble fylt med vann.

21 Alle moabittene fikk høre at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem. De kalte derfor sammen alle våpenføre menn,* og de stilte seg opp ved grensen. 22 Da de sto tidlig opp om morgenen, skinte solen på vannet, og for moabittene på motsatt side så vannet rødt ut, som blod. 23 De sa: «Det er blod! Kongene må ha drept hverandre med sverdet. Nå skal vi ta bytte,+ Moab!» 24 Da de kom inn i Israels leir, gikk israelittene til angrep og slo moabittene, som flyktet for dem.+ Israelittene rykket inn i Moab og slo moabittene etter hvert som de dro fram. 25 De rev ned byene, og hver mann kastet en stein på hvert godt jordstykke, slik at det ble fylt med stein. De stoppet til hver vannkilde+ og hogg ned hvert godt tre.+ Til slutt var det bare steinmurene i Kir-Hạreset+ som sto igjen, og slyngekasterne omringet byen og angrep den.

26 Da Moabs konge skjønte at slaget var tapt, tok han med seg 700 mann bevæpnet med sverd for å bryte igjennom og nå bort til Edoms konge.+ Men de greide det ikke. 27 Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer+ på muren. Og vreden mot Israel ble så stor at de trakk seg tilbake derfra og dro hjem til sitt eget land.

4 En kvinne som var enke etter en av profetsønnene,+ ropte til Elịsja: «Mannen min, som var din tjener, er død. Og du vet at din tjener alltid fryktet Jehova.+ Nå har en som han skyldte penger, kommet for å ta begge barna mine og gjøre dem til slaver.» 2 Da sa Elịsja til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke noe annet i huset enn en krukke* med olje.»+ 3 Han sa da: «Gå ut og be alle naboene dine om å få låne tomme beholdere. Få tak i så mange du kan. 4 Så skal du gå inn og lukke døren etter deg og sønnene dine. Du skal fylle alle beholderne med olje, og når de er fulle, skal du sette dem til side.» 5 Hun gikk da bort fra ham.

Etter at hun og sønnene hadde gått inn i huset og lukket døren bak seg, rakte de henne beholderne, og hun helte i.+ 6 Da beholderne var fulle, sa hun til en av sønnene: «Hent enda en beholder til meg.»+ Men han sa til henne: «Det er ikke flere beholdere.» Da sluttet oljen å renne.+ 7 Deretter gikk hun og fortalte det til den sanne Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som er igjen.»

8 En dag dro Elịsja til Sjunem.+ Der bodde det en høyt ansett kvinne, og hun insisterte på at han skulle spise et måltid hos henne.+ Hver gang han kom forbi, stoppet han der for å spise. 9 En gang sa hun til mannen sin: «Jeg vet at han som pleier å komme forbi her, er en hellig Guds mann. 10 La oss lage et lite rom til ham på taket+ og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampestake. Når han kommer til oss, kan han overnatte der.»+

11 En dag han kom dit, gikk han opp til rommet på taket for å legge seg. 12 Så sa han til Gehạsi,+ tjeneren sin: «Kall på den sjunamittiske+ kvinnen.» Han kalte på henne, og hun kom til ham. 13 Han sa da til Gehạsi: «Si til henne: ‘Du har gjort deg så mye bry for vår skyld.+ Hva kan gjøres for deg?+ Kan jeg tale din sak for kongen+ eller hærføreren?’» Men hun svarte: «Nei, jeg bor trygt blant mitt eget folk.» 14 Så sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehạsi svarte: «Vel, hun har ingen sønn,+ og mannen hennes er gammel.» 15 Straks sa han: «Kall på henne.» Da kalte han på henne, og hun stilte seg i døråpningen. 16 Så sa han: «Neste år på denne tiden kommer du til å holde en sønn i armene.»+ Men hun sa: «Nei, min herre, du som er den sanne Guds mann, du må ikke lyve for din tjenestekvinne.»

17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, akkurat som Elịsja hadde sagt til henne. 18 Gutten ble større, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne. 19 Han sa til faren: «Hodet mitt, å, hodet mitt!» Faren sa da til tjeneren: «Bær ham hjem til moren hans.» 20 Han bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middagstid. Så døde han.+ 21 Da gikk hun opp og la ham på sengen til den sanne Guds mann,+ lukket døren bak seg og gikk. 22 Hun kalte nå på mannen sin og sa: «Kan du sende meg en av tjenerne og et av eslene? Jeg vil skynde meg til den sanne Guds mann og så komme tilbake.» 23 Men han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne+ eller sabbat.» Hun svarte: «Ikke vær urolig. Alt er i orden.» 24 Så salte hun eselet og sa til tjeneren: «Hold høy fart. Ikke sett ned tempoet uten at jeg ber deg om det.»

25 Hun dro til den sanne Guds mann på Karmel-fjellet. Da den sanne Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til Gehạsi, tjeneren sin: «Se! Der borte kommer kvinnen fra Sjunem. 26 Løp henne i møte og spør henne: ‘Står det bra til med deg og med mannen din og med barnet?’» Til det sa hun: «Alt er bra.» 27 Men straks hun kom til den sanne Guds mann på fjellet, grep hun tak i føttene hans.+ Gehạsi gikk da fram for å skyve henne bort, men den sanne Guds mann sa: «La henne være, for hun er dypt fortvilet.* Men jeg vet ikke hvorfor, for Jehova har ikke fortalt meg det.» 28 Hun sa da: «Min herre, ba jeg deg om å få en sønn? Sa jeg ikke at du ikke måtte gi meg falske forhåpninger?»+

29 Han sa med en gang til Gehạsi: «Fest kledningen i beltet+ og ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på ham. Og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Gå og legg staven min over ansiktet til gutten.» 30 Men guttens mor sa: «Så sant Jehova lever, og så sant du lever: Jeg går ikke herfra uten deg.»+ Da reiste Elịsja seg og ble med henne. 31 Gehạsi gikk i forveien for dem. Han la staven over ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd, og det var ingen reaksjon.+ Han gikk tilbake for å møte Elịsja og sa til ham: «Gutten våknet ikke.»

32 Da Elịsja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.+ 33 Han gikk inn og lukket døren. Det var bare de to i rommet. Så ba Elịsja til Jehova.+ 34 Han gikk opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender, og han holdt seg bøyd over ham. Og guttens kropp begynte å bli varm.+ 35 Elịsja gikk fram og tilbake i huset,* og så gikk han opp i sengen en gang til og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger, og deretter åpnet han øynene.+ 36 Elịsja ropte nå på Gehạsi og sa: «Rop på den sjunamittiske kvinnen.» Da ropte han på henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta med deg sønnen din.»+ 37 Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden for ham. Så løftet hun opp sønnen sin og gikk ut.

38 Da Elịsja kom tilbake til Gilgal, var det matmangel i landet.+ Profetsønnene+ satt foran ham, og han sa til tjeneren sin:+ «Sett over den store gryten og lag en suppe til profetsønnene.» 39 En av dem gikk ut på marken for å plukke kattost. Han fant en vill plante og plukket ville gresskar fra den og fylte kappen. Da han kom tilbake, skar han dem i skiver og hadde dem i gryten, uten at han visste hva det var. 40 Senere øste de opp suppen så mennene kunne spise. Men så snart de smakte på maten, ropte de: «Det er død i gryten, du den sanne Guds mann!» Og de kunne ikke spise suppen. 41 Elịsja sa: «Hent litt mel.» Etter at han hadde kastet det i gryten, sa han: «Øs opp til mennene.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.+

42 Det kom en mann fra Baal-Sjalịsja,+ og han hadde med seg 20 byggbrød+ til den sanne Guds mann, bakt av den første modne avlingen.+ Han hadde også med seg en sekk med nytt korn. Da sa Elịsja: «Gi det til folkene så de kan spise.» 43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for 100 mann?»+ Han svarte: «Gi det til folkene så de kan spise, for dette er hva Jehova sier: ‘De skal spise og få til overs.’»+ 44 Da satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs,+ slik Jehova hadde sagt.

5 Naạman, hærføreren til Syrias konge, var en betydningsfull mann som var høyt ansett av sin herre, for gjennom ham hadde Jehova gitt Syria seier.* Han var en stor kriger, men han var spedalsk.* 2 På et plyndringstokt hadde syrerne tatt en liten jente fra Israel til fange, og hun ble tjenestejente for Naạmans kone. 3 Hun sa til sin frue: «Om bare min herre dro til profeten+ i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.»+ 4 Han* dro og fortalte sin herre hva jenta fra Israel hadde sagt.

5 Kongen i Syria sa til Naạman: «Dra dit! Jeg skal sende et brev til kongen i Israel.» Han dro så av sted og tok med seg ti talenter* sølv, 6000 gullstykker og ti sett med klær. 6 Han leverte brevet til kongen i Israel, og i det sto det: «Sammen med dette brevet, som du nå har mottatt, sender jeg min tjener Naạman for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.» 7 Så snart Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: «Er jeg Gud, så jeg har makt over liv og død?+ Her sender han denne mannen til meg og sier at jeg skal helbrede ham for spedalskheten! Dere ser selv at han prøver å yppe strid med meg.»

8 Da Elịsja, den sanne Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han straks bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så han kan forstå at det finnes en profet i Israel.»+ 9 Så kom Naạman med hester og stridsvogner, og han stanset ved inngangen til Elịsjas hus. 10 Men Elịsja sendte en budbringer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger+ i Jordan,+ så skal huden din bli frisk, og du blir ren.» 11 Da ble Naạman sint og dro bort. Han sa: «Jeg sa til meg selv at han ville komme ut til meg og stå her og påkalle sin Gud Jehovas navn og bevege hånden fram og tilbake over spedalskheten for å fjerne den. 12 Er ikke Abạna og Parpar, elvene i Damaskus,+ bedre enn alle vann i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i raseri.

13 Men tjenerne hans kom bort til ham og sa: «Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: ‘Vask deg og bli ren’?» 14 Da dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik den sanne Guds mann hadde sagt.+ Og huden hans ble frisk igjen som huden til en liten gutt,+ og han ble ren.+

15 Etter det dro han tilbake til den sanne Guds mann,+ han og hele følget* hans. Han stilte seg framfor ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel.+ Ta nå imot en gave* fra din tjener.» 16 Men Elịsja sa: «Så sant Jehova lever, han som jeg tjener:* Jeg tar ikke imot noe.»+ Naạman insisterte på at han skulle ta imot gaven, men han ville ikke. 17 Til slutt sa Naạman: «La meg i så fall få så mye jord fra dette landet som to muldyr kan bære. For jeg, din tjener, skal ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til noen andre guder enn Jehova. 18 Men én ting håper jeg Jehova vil tilgi meg: Når min herre går inn i Rimmons tempel* for å bøye seg ned der, støtter han seg til min arm, så jeg må bøye meg ned i Rimmons tempel. Måtte Jehova tilgi meg, din tjener, når jeg gjør dette.» 19 Elịsja sa til ham: «Dra i fred.» Etter at Naạman hadde dratt fra ham og kommet et stykke på vei, 20 sa Gehạsi,+ tjeneren til Elịsja, den sanne Guds mann,+ til seg selv: «Min herre har latt denne syreren Naạman+ slippe unna uten å ta imot noe av det han hadde med seg. Så sant Jehova lever, jeg løper etter ham og får noe av ham.» 21 Dermed skyndte Gehạsi seg etter Naạman. Da Naạman så at noen kom løpende etter ham, steg han ned av vognen for å møte ham. Han spurte: «Står alt bra til?» 22 Han svarte: «Alt står bra til. Min herre har sendt meg, og han sier: ‘To unge menn fra Ẹfraims fjellområde, to av profetsønnene, har nettopp kommet til meg. Jeg ber deg, gi dem en talent sølv og to sett med klær.’»+ 23 Naạman sa: «Vær så god, ta to talenter.» Han insisterte på det+ og pakket to talenter sølv i to sekker sammen med to sett med klær og ga det til to av tjenerne sine, som bar det foran Gehạsi.

24 Da han kom til Ofel,* tok han det fra dem, la det i huset og sendte mennene av sted. Etter at de hadde dratt, 25 gikk han inn og stilte seg hos sin herre. Elịsja spurte ham: «Hvor kommer du fra, Gehạsi?» Men han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»+ 26 Elịsja sa til ham: «Tror du ikke jeg visste det i mitt hjerte da mannen steg ned av vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot sølv eller til å ta imot klær eller olivenlunder og vingårder, sauer og kveg eller tjenere og tjenestekvinner?+ 27 Nå skal Naạmans spedalskhet+ henge ved deg og dine etterkommere for alltid.» Da Gehạsi gikk bort fra ham, var han spedalsk, hvit som snø.+

6 En dag sa profetsønnene+ til Elịsja: «Det stedet der vi bor sammen med deg, er for trangt for oss. 2 La oss få gå til Jordan og hente en tømmerstokk hver og bygge et sted der vi kan bo.» Han svarte: «Ja, gjør det!» 3 En av dem sa: «Vær så snill å bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg blir med.» 4 Han gikk med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å hogge ned trær. 5 Men da en av dem felte et tre, falt øksehodet i vannet, og han ropte: «Å nei, min herre, det var lånt!» 6 Den sanne Guds mann spurte: «Hvor falt det?» Og han viste ham stedet. Da hogg Elịsja av et trestykke og kastet det der og fikk øksehodet til å flyte opp. 7 Han sa: «Ta det opp.» Og mannen rakte ut hånden og tok det.

8 Kongen i Syria gikk nå til krig mot Israel.+ Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: «Jeg vil slå leir på det og det stedet med dere.» 9 Da sendte den sanne Guds mann+ bud til Israels konge og sa: «Pass på at du ikke drar forbi dette stedet, for det er der syrerne kommer ned.» 10 Israels konge sendte da bud til dem som befant seg på det stedet som den sanne Guds mann hadde advart ham om. Elịsja fortsatte å advare kongen, og han holdt seg borte fra disse stedene. Dette skjedde flere ganger.*+

11 Syrias konge* ble rasende på grunn av dette, så han kalte til seg tjenerne sine og sa til dem: «Fortell meg, hvem blant oss er det som er på Israels konges side?» 12 Da sa en av tjenerne: «Ingen av oss, min herre konge! Det er Elịsja, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt eget soverom.»+ 13 Han sa: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn for å gripe ham.» Senere ble det meldt ham: «Han er i Dotan.»+ 14 Straks sendte han hester, stridsvogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.

15 Da tjeneren til den sanne Guds mann sto opp tidlig neste morgen og gikk ut, så han at byen var omringet av en hær med hester og stridsvogner. Straks sa tjeneren til ham: «Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?» 16 Men han sa: «Ikke vær redd!+ For det er flere med oss enn med dem.»+ 17 Så ba Elịsja og sa: «Jehova, jeg ber deg, lukk opp øynene hans, så han kan se.»+ Straks åpnet Jehova tjenerens øyne, og da så han at fjellområdet rundt omkring Elịsja var fullt av hester og stridsvogner av ild.+

18 Da syrerne kom ned mot Elịsja, ba han til Jehova og sa: «Jeg ber deg, slå denne nasjonen med blindhet.»+ Da slo han dem med blindhet, slik Elịsja hadde bedt om. 19 Elịsja sa nå til dem: «Det er ikke denne veien og ikke denne byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Men han førte dem til Samaria.+

20 Da de kom til Samaria, sa Elịsja: «Jehova, lukk opp øynene deres, så de kan se.» Jehova åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria. 21 Da Israels konge så dem, spurte han Elịsja: «Min far, skal jeg drepe dem? Skal jeg drepe dem?» 22 Men han sa: «Du skal ikke drepe dem. Pleier du å drepe dem du tar til fange med sverd og bue? Gi dem brød og vann, så de kan spise og drikke+ og dra tilbake til sin herre.» 23 Kongen gjorde derfor i stand et stort festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem tilbake til deres herre. Og syrernes røverflokker+ kom aldri mer inn i Israel.

24 Senere samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren* sin og dro opp og beleiret Samaria.+ 25 Det ble stor matmangel+ i Samaria, og de beleiret byen helt til et eselhode+ kostet 80 sølvstykker og en fjerdedels kab* duemøkk kostet 5 sølvstykker. 26 En dag Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: «Hjelp oss, min herre konge!» 27 Han svarte: «Hvis ikke Jehova hjelper deg, hvor skal jeg da hente hjelp til deg fra? Fra treskeplassen? Eller fra vin- eller oljepressen?» 28 Kongen spurte henne: «Hva er i veien?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: ‘Kom med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og så spiser vi min sønn i morgen.’+ 29 Vi kokte da sønnen min og spiste ham.+ Dagen etter sa jeg til henne: ‘Kom med sønnen din, så vi kan spise ham.’ Men hun gjemte sønnen sin.»

30 Straks kongen hørte hva kvinnen fortalte, flerret han klærne sine.+ Da han gikk forbi på muren, så folket at han gikk med sekkelerret under klærne.* 31 Han sa: «Måtte Gud straffe meg både nå og senere hvis hodet til Elịsja, Sjafats sønn, blir sittende på ham dagen ut!»+

32 Elịsja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham. Kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før budbringeren kom fram, sa Elịsja til de eldste: «Denne mordersønnen+ har sendt en mann for å hogge hodet av meg. Følg med og se når budbringeren kommer. Lukk da døren og hold den stengt for ham. Høres ikke skrittene til hans herre rett bak ham?» 33 Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbringeren til ham. Kongen sa: «Denne ulykken er fra Jehova. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Jehova?»

7 Elịsja sa nå: «Hør Jehovas ord. Dette er hva Jehova sier: ‘På denne tiden i morgen vil en sea* fint mel koste en sekel* i Samarias port,* og to sea bygg vil koste en sekel.’»+ 2 Den adjutanten som kongen støttet seg til, sa da til den sanne Guds mann: «Om så Jehova åpnet himmelens sluser, hvordan skulle dette kunne skje?»+ Til det sa han: «Du skal få se det med egne øyne,+ men du kommer ikke til å spise av det.»+

3 Ved inngangen til byporten+ satt det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? 4 Hvis vi drar inn i byen nå som det er matmangel der,+ kommer vi til å dø. Og hvis vi blir sittende her, dør vi også. Så la oss dra bort til syrernes leir. Lar de oss leve, redder vi livet, men dreper de oss, så dør vi.» 5 I kveldsmørket reiste de seg og gikk til syrernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.

6 Jehova hadde nemlig fått mennene i syrernes leir til å høre lyden av stridsvogner og hester, lyden av en stor hær.+ De sa derfor til hverandre: «Israels konge har leid hetittenes konger og Egypts konger til å angripe oss!» 7 Straks brøt de opp og flyktet i kveldsmørket. De forlot teltene, hestene og eslene og hele leiren slik den var, og flyktet for livet.

8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et av teltene og spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det de fant der, og gikk og gjemte det.

9 Til slutt sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke riktig. Dette er en dag vi kan komme med gode nyheter! Hvis vi tier og venter til det blir lyst i morgen, gjør vi oss fortjent til å bli straffet. Kom, så går vi og forteller dette i kongens hus.» 10 Dermed gikk de og ropte til portvaktene i byen og fortalte: «Vi gikk inn i syrernes leir, men det var ingen der – vi hørte ikke et eneste menneske. Det var ikke noe annet der enn hestene og eslene, som sto bundet, og teltene, som var forlatt slik de var.» 11 Portvaktene ropte det ut med en gang, og det ble rapportert i kongens hus.

12 Kongen sto da opp midt på natten og sa til tjenerne sine: «La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne,+ og derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De sier nemlig: ‘Når de drar ut av byen, tar vi dem levende til fange og går inn i byen.’»+ 13 Da sa en av tjenerne hans: «La noen menn ta fem av de hestene som er igjen i byen. Send dem ut for å se hva som egentlig har skjedd. Det kan ikke gå verre med dem enn med alle de israelittene som er igjen her, eller med alle de israelittene som allerede har omkommet.» 14 Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem ut til syrernes leir og sa: «Dra og se etter!» 15 De fulgte etter dem helt til Jordan, og langs hele veien lå det fullt av klær og utstyr som syrerne hadde kastet fra seg da de flyktet i panikk. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.

16 Folket dro da ut og plyndret syrernes leir. Og det gikk slik Jehova hadde sagt: En sea fint mel kostet en sekel, og to sea bygg kostet en sekel.+ 17 Kongen hadde satt den adjutanten som han støttet seg til, til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham i hjel i porten, slik den sanne Guds mann hadde sagt til kongen den gangen han kom ned til ham. 18 Det gikk akkurat som den sanne Guds mann hadde sagt til kongen: «På denne tiden i morgen vil to sea bygg koste en sekel i Samarias port, og en sea fint mel vil koste en sekel.»+ 19 Men adjutanten hadde sagt til den sanne Guds mann: «Om så Jehova åpnet himmelens sluser, hvordan skulle noe slikt kunne skje?» Til det hadde Elịsja sagt: «Du skal få se det med egne øyne, men du kommer ikke til å spise av det.» 20 Akkurat slik gikk det med ham. Folket trampet ham i hjel i porten.

8 Elịsja sa til den kvinnen som var mor til den gutten han hadde vekket til live:+ «Bryt opp og dra av sted, du og din husstand, og bo som utlending der du kan. For Jehova har erklært at landet skal være rammet av matmangel+ i sju år.» 2 Da brøt kvinnen opp og gjorde som den sanne Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted sammen med sin husstand og bodde i filisternes land+ i sju år.

3 Da det hadde gått sju år, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk til kongen for å be om hjelp til å få tilbake huset sitt og marken sin. 4 Akkurat da snakket kongen med Gehạsi, tjeneren til den sanne Guds mann. Kongen sa: «Fortell meg om alt det store som Elịsja har gjort.»+ 5 Og mens han fortalte kongen om hvordan Elịsja hadde vekket den døde gutten til live,+ kom guttens mor til kongen og ba om hjelp til å få tilbake huset sitt og marken sin.+ Straks sa Gehạsi: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, han som Elịsja vekket til live.» 6 Da spurte kongen kvinnen hva som hadde skjedd, og hun fortalte ham sin historie. Så sendte kongen med henne en hoffmann og sa til ham: «Sørg for at hun får tilbake alt som tilhører henne, og all avkastningen som marken hennes har gitt fra den dagen hun forlot landet, og til nå.»

7 Elịsja kom til Damaskus+ mens syrerkongen Ben-Hadad+ var syk. Det ble meldt ham: «Den sanne Guds mann+ har kommet hit.» 8 Da sa kongen til Hạsael:+ «Ta med deg en gave og gå og møt den sanne Guds mann.+ Spør Jehova gjennom ham om jeg kommer til å bli frisk av denne sykdommen.» 9 Hạsael gikk for å møte ham og hadde med seg en gave av det beste som fantes i Damaskus, så mye som 40 kameler kunne bære. Han kom og stilte seg framfor ham og sa: «Din sønn, Ben-Hadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg. Han spør: ‘Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?’» 10 Elịsja svarte: «Gå og si til ham: ‘Du vil bli frisk.’ Men Jehova har vist meg at han kommer til å dø.»+ 11 Og den sanne Guds mann stirret på ham helt til det ble pinlig, og begynte så å gråte. 12 Hạsael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor mye ondt du kommer til å gjøre mot Israels folk.+ Du kommer til å sette fyr på de befestede byene deres, drepe deres beste menn med sverdet, knuse barna og sprette opp de gravide kvinnene.»+ 13 Hạsael sa: «Hvordan kan din tjener, som bare er en hund, gjøre så store ting?» Men Elịsja sa: «Jehova har vist meg at du skal bli konge over Syria.»+

14 Da forlot han Elịsja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elịsja til deg?» Han svarte: «Han sa at du kommer til å bli frisk.»+ 15 Men dagen etter tok Hạsael et teppe, dyppet det i vann og holdt* det over ansiktet hans til han døde.+ Og Hạsael ble konge etter ham.+

16 I det femte året Jehọram,+ Akabs sønn, var konge i Israel, ble Jehọram,+ Jehọsjafats sønn, konge i Juda mens Jehọsjafat ennå var konge der. 17 Han var 32 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. 18 Han fulgte i fotsporene til Israels konger,+ slik Akabs hus hadde gjort,+ for han var gift med Akabs datter.+ Og han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne.+ 19 Men for sin tjener Davids skyld ville ikke Jehova ødelegge Juda,+ for han hadde lovt å gi ham og hans sønner en lampe*+ for alltid.

20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda+ og utnevnte sin egen konge.+ 21 Da dro Jehọram over til Sa’ir med alle stridsvognene sine. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og befalingsmennene for stridsvognene. Og hæren flyktet til teltene sine. 22 Men Edom har fortsatt sitt opprør mot Juda helt til i dag. Også Libna+ gjorde opprør på den tiden.

23 Resten av historien om Jehọram, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 24 Så la Jehọram seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen.+ Hans sønn Akạsja+ ble konge etter ham.

25 I det tolvte året Jehọram, Akabs sønn, var konge i Israel, ble Akạsja konge. Han var sønn av Juda-kongen Jehọram.+ 26 Akạsja var 22 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i ett år. Hans mor het Atạlja+ og var sønnedatter* av Israel-kongen Omri.+ 27 Han fulgte i fotsporene til Akabs+ hus og gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik Akabs hus hadde gjort. Hans far var nemlig gift med en kvinne av Akabs hus.+ 28 Sammen med Jehọram, Akabs sønn, dro han av sted for å føre krig mot syrerkongen Hạsael ved Ramot-Gịlead.+ Men syrerne såret Jehọram.+ 29 Da vendte kong Jehọram tilbake til Jịsreel+ for å få leget de sårene som syrerne hadde gitt ham ved Rama* da han kjempet mot syrerkongen Hạsael.+ Akạsja, Jehọrams sønn, Judas konge, dro ned til Jịsreel for å besøke Jehọram, Akabs sønn, siden han var såret.*

9 Profeten Elịsja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: «Fest kledningen din i beltet, ta med deg denne flasken med olje og skynd deg til Ramot-Gịlead.+ 2 Når du kommer dit, skal du finne Jehu,+ sønn av Jehọsjafat, Nimsjis sønn. Gå inn og ta ham med deg inn i det innerste rommet, bort fra de andre mennene. 3 Så skal du ta flasken, helle oljen ut over hodet hans og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg salver deg til konge over Israel.»’+ Deretter skal du åpne døren og flykte så fort du kan.»

4 Profetens tjener dro da av sted til Ramot-Gịlead. 5 Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: «Jeg har noe å si deg, fører.» Jehu spurte: «Hvem av oss gjelder det?» Han sa: «Deg, fører.» 6 Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Tjeneren helte oljen ut over hodet hans og sa til ham: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg salver deg til konge over Jehovas folk, over Israel.+ 7 Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, og jeg skal hevne meg på Jẹsabel for blodet av mine tjenere profetene og alle de andre av Jehovas tjenere som hun har fått drept.+ 8 Og hele Akabs hus skal gå til grunne. Jeg skal utslette alle menn* i Akabs slekt, også de hjelpeløse og svake i Israel.+ 9 Og jeg skal gjøre det samme med Akabs hus som jeg gjorde med huset til Jerọboam,+ Nebats sønn, og med huset til Basja,+ Akịjas sønn. 10 Når det gjelder Jẹsabel, så kommer hundene til å ete henne opp på jordstykket i Jịsreel,+ og ingen skal gravlegge henne.’» Deretter åpnet han døren og flyktet.+

11 Da Jehu kom tilbake til sin herres tjenere, spurte de ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte dem: «Dere vet jo hvordan en slik mann er, og hvordan han snakker.» 12 Men de sa: «Det er ikke sant! Fortell oss hva han sa.» Jehu fortalte dem hva mannen hadde sagt, og sa videre: «Han sa også: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg salver deg til konge over Israel.»’»+ 13 Straks tok hver av dem kappen sin og la den under ham på de bare trappetrinnene.+ De blåste i horn og sa: «Jehu er blitt konge!»+ 14 Jehu,+ sønn av Jehọsjafat, Nimsjis sønn, fikk så i stand en sammensvergelse mot Jehọram.

Jehọram hadde holdt vakt ved Ramot-Gịlead,+ han og hele Israel, på grunn av syrerkongen Hạsael.+ 15 Senere vendte kong Jehọram tilbake til Jịsreel+ for å få leget de sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot syrerkongen Hạsael.+

Jehu sa nå: «Hvis dere er på min side, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan gå og fortelle om dette i Jịsreel.» 16 Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jịsreel, for der lå Jehọram, som var såret. Juda-kongen Akạsja hadde dratt ned for å besøke Jehọram. 17 Straks vaktmannen som sto på tårnet i Jịsreel, fikk øye på Jehu og hans flokk av menn som nærmet seg, sa han: «Jeg ser en hel flokk av menn.» Jehọram sa: «Send av sted en rytter for å møte dem og spørre: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’» 18 Rytteren dro av sted for å møte ham og sa: «Dette er hva kongen sier: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’» Men Jehu sa: «Hva vet du om fred? Snu om og følg etter meg!»

Vaktmannen rapporterte: «Budbringeren nådde fram til dem, men han har ikke kommet tilbake.» 19 Så sendte han en rytter til. Da han kom fram til dem, sa han: «Dette er hva kongen sier: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’» Men Jehu sa: «Hva vet du om fred? Snu om og følg etter meg!»

20 Vaktmannen rapporterte: «Han nådde fram til dem, men han har ikke kommet tilbake, og føreren deres kjører på samme måte som Jehu, Nimsjis sønnesønn,* for han kjører som en villmann.» 21 Jehọram sa: «Spenn for!» Og stridsvognen hans ble spent for. Så dro de ut i hver sin stridsvogn, Israel-kongen Jehọram og Juda-kongen Akạsja.+ De dro ut for å møte Jehu og traff ham på det jordstykket som hadde tilhørt Nabot+ fra Jịsreel.

22 Så snart Jehọram så Jehu, spurte han: «Kommer du i et fredelig ærend, Jehu?» Men han sa: «Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jẹsabel+ driver med sin prostitusjon* og sine mange trolldomskunster?»+ 23 Straks svingte Jehọram vognen for å flykte, og han sa til Akạsja: «Vi er blitt lurt, Akạsja!» 24 Men Jehu spente buen og skjøt Jehọram mellom skuldrene, så pilen gikk ut gjennom hjertet hans, og han sank sammen i stridsvognen. 25 Jehu sa nå til Bidkar, adjutanten sin: «Løft ham opp og kast ham inn på marken til Nabot fra Jịsreel.+ Husk hvordan du og jeg kjørte side om side* bak hans far Akab da Jehova kom med denne erklæringen mot ham:+ 26 ‘«Like sikkert som at jeg i går så blodet av Nabot+ og blodet av hans sønner», sier Jehova, «skal jeg gjengjelde+ deg på nettopp dette jordstykket», sier Jehova.’ Så løft ham nå opp og kast ham inn på jordstykket, slik Jehova har sagt.»+

27 Da Juda-kongen Akạsja+ så hva som skjedde, flyktet han langs veien mot hagehuset. (Senere satte Jehu etter ham og sa: «Drep ham også!» Og de angrep ham mens han var i vognen på vei opp til Gur, som ligger ved Jịbleam.+ Men han flyktet videre til Megịddo og døde der. 28 Tjenerne hans førte ham i en vogn til Jerusalem og gravla ham i hans grav hos hans forfedre i Davidsbyen.+ 29 Akạsja var blitt konge over Juda i det ellevte regjeringsåret til Jehọram, Akabs sønn.)+

30 Jehu kom til Jịsreel,+ og Jẹsabel+ fikk høre om det. Da sminket hun øynene med svart sminke* og pyntet seg på hodet, og hun så ned fra vinduet. 31 Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: «Gikk det bra med Simri, han som drepte sin herre?»+ 32 Han så opp mot vinduet og sa: «Hvem er på min side? Hvem?»+ Straks kikket to–tre hoffmenn ned på ham. 33 Han sa: «Kast henne ned!» Da kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke på henne. 34 Deretter gikk han inn og spiste og drakk. Så sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt. Hun var tross alt kongedatter.»+ 35 Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet igjen av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.+ 36 Da de kom tilbake og fortalte ham det, sa han: «Dette er en oppfyllelse av Jehovas ord,+ som han talte gjennom sin tjener Elịa fra Tisjbe: ‘På jordstykket i Jịsreel skal hundene ete opp kjøttet av Jẹsabel.+ 37 Og liket av Jẹsabel skal bli som gjødsel på jordstykket i Jịsreel så ingen skal kunne si: «Dette er Jẹsabel.»’»

10 Akab+ hadde 70 sønner i Samaria. Jehu skrev nå brev som han sendte til Samaria, til Jịsreels fyrster, de eldste+ og dem som var formyndere for Akabs sønner.* Han skrev: 2 «Dere har deres herres sønner hos dere, og dere har også stridsvogner, hester, en befestet by og våpen. Når dette brevet kommer til dere, 3 skal dere velge den beste og mest egnede* av sønnene til deres herre og sette ham på hans fars trone. Kjemp så for deres herres hus.»

4 Men de ble overmannet av frykt og sa: «Når ikke to konger klarte å holde stand mot ham,+ hvordan skal da vi klare det?» 5 Oppsynsmannen for slottet, byhøvdingen, de eldste og formynderne sendte da bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt det du sier til oss. Vi kommer ikke til å gjøre noen til konge. Gjør det du mener er best.»

6 Da skrev han enda et brev til dem, og der sto det: «Hvis dere er på min side og er villige til å adlyde meg, så ta med dere hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jịsreel i morgen på denne tiden.»

De 70 sønnene til kongen var hos byens fremtredende menn, som oppfostret dem. 7 Så snart de fikk brevet, tok de kongens sønner og drepte dem, 70 menn.+ De la hodene deres i kurver og sendte dem til Jehu i Jịsreel. 8 En budbringer kom inn og sa til ham: «De har kommet med hodene av kongens sønner.» Da sa han: «Legg dem i to hauger ved inngangen til byporten til i morgen tidlig.» 9 Neste morgen gikk han ut, stilte seg foran folket og sa: «Dere er uskyldige.* Det var jeg som fikk i stand en sammensvergelse mot min herre og drepte ham.+ Men hvem har slått i hjel alle disse? 10 Vit da at ikke et eneste av Jehovas ord, av det som Jehova har talt mot Akabs hus, forblir uoppfylt.*+ Jehova har gjort det han sa gjennom sin tjener Elịa.»+ 11 Så drepte Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jịsreel, og også alle kongens fremtredende menn, venner og prester.+ Han lot ingen av dem overleve.+

12 Deretter ga han seg i vei til Samaria. Langs veien lå gjeternes bindehus.* 13 Der traff Jehu brødrene til Juda-kongen Akạsja,+ og han spurte dem: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akạsja, og vi er på vei ned for å se hvordan det står til med sønnene til kongen og sønnene til enkedronningen.»* 14 Straks sa han: «Grip dem levende!» Da grep de dem levende og drepte dem ved bindehusets cisterne, 42 menn i alt. Han lot ikke en eneste av dem overleve.+

15 Da han dro videre derfra, traff han Jehọnadab,+ Rekabs sønn,+ som kom for å møte ham. Jehu hilste på* ham og sa: «Er ditt hjerte oppriktig* overfor meg, slik mitt hjerte er overfor ditt hjerte?»

Jehọnadab svarte: «Det er det.»

«Rekk meg i så fall hånden din.»

Han rakte ham hånden, og Jehu trakk ham opp til seg i vognen. 16 Deretter sa han: «Bli med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering med* Jehova.»+ Og Jehu lot ham kjøre med i stridsvognen. 17 Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utryddet dem,+ slik Jehova hadde sagt til Elịa.+

18 Etter dette samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Akab tilba Baal litt,+ men Jehu skal tilbe ham mye mer. 19 Kall hit til meg alle Baals profeter,+ alle som tilber ham, og alle hans prester.+ Ikke en eneste får utebli, for jeg skal holde en stor ofring for Baal. Den som ikke møter opp, skal miste livet.» Men dette var en listig plan Jehu hadde lagt for å utrydde alle som tilba Baal.

20 Jehu sa videre: «Utrop* en høytidssamling for Baal.» Da gjorde de det. 21 Deretter sendte Jehu bud rundt omkring i Israel, og alle Baal-tilbederne kom. Det var ikke en eneste som ikke møtte opp. De gikk inn i Baals tempel,*+ og templet ble fullt fra ende til annen. 22 Han sa til mannen som hadde ansvaret for garderoben: «Ta fram klær til alle Baal-tilbederne.» Da tok han fram klær til dem. 23 Så gikk Jehu og Jehọnadab,+ Rekabs sønn, inn i Baals tempel. Han sa til Baal-tilbederne: «Undersøk nøye og se etter at det ikke er noen av Jehovas tilbedere her, men bare Baal-tilbedere.» 24 Deretter gikk de inn for å ofre slaktofre og brennofre. Jehu hadde stilt opp 80 av sine menn utenfor og sagt: «Den som lar en av de mennene som jeg gir i hendene på dere, slippe unna, skal selv bøte med livet.»*

25 Så snart man var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene* og adjutantene: «Gå inn og drep dem! Ikke la en eneste slippe unna!»+ Da drepte vaktene og adjutantene dem med sverdet og kastet ut likene, og de fortsatte helt til den indre helligdommen* i Baals tempel. 26 Så bar de ut de hellige støttene+ fra Baals tempel og brente dem opp.+ 27 De rev ned Baals hellige støtte,+ og de rev ned Baals tempel+ og gjorde det om til et offentlig avtrede, og det er det den dag i dag.

28 Slik utryddet Jehu Baal-tilbedelsen fra Israel. 29 Men Jehu tok ikke avstand fra de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå i forbindelse med gullkalvene i Betel og i Dan.+ 30 Jehova sa nå til Jehu: «Fordi du har handlet vel og har gjort det som er rett i mine øyne, ved at du har utført alt det jeg ville gjøre mot Akabs hus,+ skal dine sønner sitte på Israels trone til fjerde generasjon.»+ 31 Men Jehu var ikke nøye med å følge Jehovas, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte.+ Han tok ikke avstand fra de syndene som Jerọboam hadde fått Israel til å begå.+

32 På denne tiden begynte Jehova å skjære stykke for stykke av* Israels område. Hạsael angrep israelittene i hele deres område,+ 33 fra Jordan og østover, hele Gịlead-landet – der gadittene, rubenittene og manassittene+ bor – fra Ạroer, som ligger ved Arnon-dalen, til Gịlead og Basjan.+

34 Resten av historien om Jehu, om alt det han gjorde, og om alle hans storverk, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 35 Så la Jehu seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Jehọakas+ ble konge etter ham. 36 Jehu regjerte over Israel i Samaria i 28 år.

11 Da Atạlja,+ Akạsjas mor, fikk vite at sønnen hennes var død,+ gikk hun i gang med å utrydde hele den kongelige slektslinjen.+ 2 Men Jehosjẹba, datter av kong Jehọram og søster til Akạsja, tok Jehọasj,+ Akạsjas sønn, og førte ham i hemmelighet bort fra kongesønnene, som skulle drepes, og hun gjemte ham og ammen hans i et soverom. De klarte å holde ham skjult for Atạlja, og han ble ikke drept. 3 Han var hos henne i seks år og ble holdt gjemt i Jehovas hus, mens Atạlja regjerte over landet.

4 I det sjuende året sendte Jehojạda bud etter hundremannsførerne for de kongelige livvaktene* og for slottsvaktene*+ og ba dem komme til ham i Jehovas hus. Han inngikk en pakt med dem, som de måtte bekrefte med en ed i Jehovas hus, og så viste han dem kongens sønn.+ 5 Han befalte dem: «Dette er hva dere skal gjøre: Av dere som gjør tjeneste på sabbaten, skal en tredjedel holde nøye vakt over kongens slott,+ 6 en annen tredjedel skal være ved Grunnvollporten, og en siste tredjedel skal være ved porten bak slottsvaktene. Dere skal holde vakt over huset* etter tur. 7 De to avdelingene som egentlig ikke har tjeneste på sabbaten, skal holde nøye vakt over Jehovas hus for å beskytte kongen. 8 Dere skal stille dere i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd. Hvis noen går inn mellom rekkene, skal han drepes. Følg kongen uansett hvor han går.»*

9 Hundremannsførerne+ gjorde nøyaktig som presten Jehojạda hadde befalt. Hver av dem tok sine menn, både de som hadde vakt på sabbaten, og de som ikke hadde vakt på sabbaten, og gikk inn til presten Jehojạda.+ 10 Presten ga så hundremannsførerne de spydene og rundskjoldene som hadde tilhørt kong David, og som var i Jehovas hus. 11 Og slottsvaktene+ stilte seg opp, hver med våpen i hånd, fra høyre side av huset til venstre side av huset, ved alteret+ og ved huset, hele veien rundt kongen. 12 Så førte Jehojạda kongens sønn+ ut og satte kronen* og Vitnesbyrdet*+ på ham, og de gjorde ham til konge og salvet ham. De klappet i hendene og ropte: «Lenge leve kongen!»+

13 Da Atạlja hørte lyden av folk som løp, gikk hun straks inn til dem som var i Jehovas hus.+ 14 Der fikk hun se at kongen sto ved søylen, slik skikken var.+ Førerne og trompetblåserne+ sto sammen med kongen, og hele folket gledet seg og blåste i trompet. Da flerret Atạlja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» 15 Men presten Jehojạda ga hundremannsførerne,+ de som var satt over hæren, denne befalingen: «Før henne ut mellom rekkene, og hvis noen følger etter henne, så drep ham med sverdet!» Presten hadde nemlig sagt: «Hun må ikke drepes i Jehovas hus.» 16 Så grep de Atạlja, og da hun var blitt ført til det stedet der hestene går inn i kongens slott,+ drepte de henne der.

17 Jehojạda opprettet så en pakt mellom Jehova og kongen og folket+ om at de skulle fortsette å være Jehovas folk. Han opprettet også en pakt mellom kongen og folket.+ 18 Deretter gikk hele folket til Baals tempel.* De rev ned altrene,+ knuste gudebildene+ fullstendig og drepte Baal-presten+ Mattan foran altrene.

Så innsatte presten Jehojạda tilsynsmenn over Jehovas hus.+ 19 Videre tok han med seg hundremannsførerne,+ de kongelige livvaktene, slottsvaktene+ og hele folket. De fulgte kongen ned fra Jehovas hus og gikk inn i kongens slott gjennom slottsvaktenes port. Og han satte seg på kongenes trone.+ 20 Hele folket gledet seg, og det var ro i byen, for de hadde drept Atạlja med sverdet ved kongens slott.

21 Jehọasj+ var sju år gammel da han ble konge.+

12 I det sjuende regjeringsåret til Jehu+ ble Jehọasj+ konge, og han regjerte i Jerusalem i 40 år. Hans mor het Sibjah og var fra Beer-Sjeba.+ 2 Jehọasj gjorde det som var rett i Jehovas øyne, hele den tiden presten Jehojạda underviste ham. 3 Men offerhaugene+ ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.

4 Jehọasj sa til prestene: «Ta imot alle de pengene som blir gitt som hellige gaver+ til Jehovas hus – de pengene som hver enkelt er pålagt å betale,+ de pengene som gis i samsvar med en persons fastsatte verdi, og alle de pengene som folk gir til Jehovas hus fordi de ønsker det av hjertet.+ 5 Prestene skal selv ta imot pengene fra giverne* og bruke dem til å reparere huset, overalt hvor det blir funnet skader.»*+

6 Men i det 23. året Jehọasj var konge, hadde prestene ennå ikke reparert skadene på huset.+ 7 Kong Jehọasj tilkalte derfor presten Jehojạda+ og de andre prestene og sa til dem: «Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra giverne, med mindre pengene brukes til å reparere huset.»+ 8 Da gikk prestene med på at de ikke lenger skulle ta imot penger av folket eller ha ansvaret for å reparere huset.

9 Presten Jehojạda tok så en kiste,+ boret et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, til høyre når man kommer inn i Jehovas hus. I den la prestene som tjente som dørvoktere, alle de pengene som ble brakt inn i Jehovas hus.+ 10 Når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens sekretær og øverstepresten. De samlet* de pengene som var blitt brakt til Jehovas hus, og telte dem opp.+ 11 De pengene som var blitt telt opp, ga de til dem som var satt over arbeidet på Jehovas hus. De på sin side betalte ut pengene til tømrerne og bygningsarbeiderne som arbeidet på Jehovas hus,+ 12 og til murerne og steinhoggerne. Pengene ble også brukt til å kjøpe tømmer og tilhogde steiner til reparasjon av skadene på Jehovas hus og til å dekke alle de andre utgiftene i forbindelse med reparasjonene på huset.

13 Men ingen av de pengene som ble brakt til Jehovas hus, ble brukt til å lage sølvkar, lyseslokkere, skåler eller trompeter+ eller noen slags gjenstand av gull eller sølv til Jehovas hus.+ 14 De ble bare gitt til dem som utførte arbeidet, og de brukte dem til å reparere Jehovas hus. 15 Det ble ikke krevd regnskap av de mennene som tok imot pengene for å betale arbeiderne, for de var pålitelige.+ 16 Men pengene for skyldofre+ og pengene for syndofre gikk ikke til Jehovas hus. De tilhørte prestene.+

17 På den tiden dro Hạsael,+ Syrias konge, opp for å kjempe mot Gat,+ og han inntok byen. Deretter bestemte han seg for å angripe* Jerusalem.+ 18 Juda-kongen Jehọasj tok da alle de hellige gavene som hans forfedre Jehọsjafat, Jehọram og Akạsja, Judas konger, hadde helliget, og også sine egne hellige gaver og alt det gullet som fantes i skattkamrene i Jehovas hus og i kongens slott, og sendte det til syrerkongen Hạsael.+ Da trakk han seg tilbake fra Jerusalem.

19 Resten av historien om Jehọasj, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 20 Men tjenerne til Jehọasj sammensverget seg mot ham+ og drepte ham i Vollens hus,*+ ved den veien som går ned til Silla. 21 Det var hans tjenere Jọsakar, Sjimats sønn, og Jehọsabad, Sjomers sønn, som drepte ham.+ Han ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen, og hans sønn Amạsja ble konge etter ham.+

13 I det 23. året Jehọasj,+ Akạsjas+ sønn, var konge i Juda, ble Jehọakas, Jehus sønn,+ konge over Israel i Samaria, og han regjerte i 17 år. 2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og han fortsatte med den synden som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han tok ikke avstand fra den. 3 Jehovas vrede+ flammet derfor opp mot Israel,+ og han ga dem i hendene på Hạsael,+ Syrias konge, og Ben-Hadad,+ Hạsaels sønn, gang på gang.

4 Men Jehọakas bønnfalt Jehova om velvilje,* og Jehova lyttet til ham, for han hadde sett hvordan Syrias konge hadde undertrykt Israel.+ 5 Jehova ga derfor Israel en befrier,+ så de slapp ut av Syrias grep, og israelittene kunne bo i sine hjem som før.* 6 (Men de vendte seg ikke bort fra den synden som Jerọboams hus hadde begått, og som han hadde fått Israel til å begå.+ De fortsatte med denne synden,* og den hellige pælen*+ ble stående i Samaria.) 7 Jehọakas’ hær besto nå av bare 50 ryttere, 10 vogner og 10 000 fotsoldater, for Syrias konge hadde tilintetgjort resten+ og trampet dem ned som støv på treskeplassen.+

8 Resten av historien om Jehọakas, om alt det han gjorde, og om hans storverk, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 9 Så la Jehọakas seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt i Samaria.+ Hans sønn Jehọasj ble konge etter ham.

10 I det 37. året Jehọasj var konge i Juda, ble Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i 16 år. 11 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han fortsatte med* disse syndene.

12 Resten av historien om Jehọasj, om alt det han gjorde, om hans storverk og om hvordan han kjempet mot Juda-kongen Amạsja,+ står skrevet i boken med Israels kongers historie. 13 Så la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre, og Jerọboam*+ satte seg på hans trone. Jehọasj ble gravlagt i Samaria hos Israels konger.+

14 Da Elịsja+ var blitt rammet av den sykdommen som han til slutt døde av, kom Jehọasj, Israels konge, ned til ham og gråt over ham og sa: «Min far, min far! Israels stridsvogn og hestfolk!»+ 15 Elịsja sa til ham: «Hent en bue og noen piler.» Da hentet han en bue og noen piler. 16 Elịsja sa til Israels konge: «Ta buen i hendene.» Han tok buen i hendene, og Elịsja la sine hender over kongens hender. 17 Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst.» Da åpnet han det, og Elịsja sa: «Skyt!» Og han skjøt. Elịsja sa nå: «Jehovas seierspil,* ja pilen som gir seier over* Syria! Du kommer til å slå Syria ved Afek+ til du gjør ende på dem.»

18 Han sa videre: «Ta pilene», og han tok dem. Så sa han til Israels konge: «Slå på bakken.» Han slo på bakken tre ganger, og så sluttet han. 19 Den sanne Guds mann ble da sint på ham og sa: «Du skulle ha slått på bakken fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Syria til du gjorde ende på dem, men nå kommer du bare til å slå Syria tre ganger.»+

20 Etter dette døde Elịsja og ble gravlagt. Ved begynnelsen av året* pleide det å komme moabittiske røverflokker inn i landet.+ 21 En gang noen menn skulle gravlegge en mann, fikk de se en røverflokk. Straks kastet de den døde mannen i graven til Elịsja og løp av sted. Da liket kom borti knoklene til Elịsja, ble mannen levende+ og reiste seg opp.

22 Syrerkongen Hạsael+ undertrykte Israel+ alle Jehọakas’ dager. 23 Men Jehova viste dem velvilje og barmhjertighet,+ og han tok seg av dem på grunn av sin pakt med Abraham,+ Isak+ og Jakob.+ Han ville ikke ødelegge dem, og til nå har han ikke støtt dem bort fra seg. 24 Da syrerkongen Hạsael døde, ble hans sønn Ben-Hadad konge etter ham. 25 Jehọasj, Jehọakas’ sønn, tok da tilbake fra Ben-Hadad, Hạsaels sønn, de byene som Hạsael hadde tatt fra hans far Jehọakas i krig. Tre ganger slo Jehọasj ham,+ og han vant tilbake Israels byer.

14 I det andre året Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, var konge i Israel, ble Amạsja konge. Han var sønn av Juda-kongen Jehọasj. 2 Han var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Jehoạddin og var fra Jerusalem.+ 3 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, men ikke som sin forfader David.+ Han gjorde nøyaktig som hans far Jehọasj hadde gjort.+ 4 Men offerhaugene ble ikke fjernet,+ og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+ 5 Så snart han hadde fått et fast grep om kongemakten, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept hans far kongen.+ 6 Men han drepte ikke sønnene til morderne. Han fulgte Jehovas befaling, som står skrevet i boken med Moseloven: «Fedre skal ikke dø på grunn av sønnene sine, og sønner skal ikke dø på grunn av fedrene sine. Hver og en skal dø for sin egen synd.»+ 7 Han slo edomittene+ i Saltdalen,+ 10 000 mann, og i krigen inntok han Sela.+ Byen fikk navnet Jọkteel, som den heter den dag i dag.

8 På den tiden sendte Amạsja budbringere til Israel-kongen Jehọasj, sønn av Jehọakas, Jehus sønn, og sa: «Kom, la oss møtes til kamp.»*+ 9 Israel-kongen Jehọasj sendte da dette svaret til Juda-kongen Amạsja: «Det tornete ugresset på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: ‘La min sønn få din datter til kone!’ Men et av de ville dyrene på Libanon kom forbi og trampet ned det tornete ugresset. 10 Du har slått Edom,+ og det har gjort ditt hjerte arrogant. Nyt æren, men hold deg hjemme. Hvorfor vil du få i stand ulykke, så du faller og tar Juda med deg i fallet?» 11 Men Amạsja ville ikke høre.+

Israel-kongen Jehọasj dro da opp, og han og Juda-kongen Amạsja møttes til kamp ved Bet-Sjemesj,+ som tilhører Juda.+ 12 Juda ble beseiret av Israel, og alle flyktet, hver til sitt hjem.* 13 Juda-kongen Amạsja, sønn av Jehọasj, Akạsjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Israel-kongen Jehọasj. Da de kom til Jerusalem, rev Jehọasj ned et stykke av Jerusalems mur, fra Ẹfraim-porten+ til Hjørneporten,+ 400 alen.* 14 Han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott, og han tok dessuten gisler. Så dro han tilbake til Samaria.

15 Resten av historien om Jehọasj, om det han gjorde, om hans storverk og om hvordan han kjempet mot Juda-kongen Amạsja, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 16 Så la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Samaria+ hos Israels konger. Hans sønn Jerọboam*+ ble konge etter ham.

17 Juda-kongen Amạsja,+ sønn av Jehọasj, levde i 15 år etter at Israel-kongen Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, var død.+ 18 Resten av historien om Amạsja står skrevet i boken med Judas kongers historie. 19 Senere fikk noen i stand en sammensvergelse mot ham+ i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der. 20 Så ble han ført tilbake med hester og gravlagt i Jerusalem hos sine forfedre i Davidsbyen.+ 21 Hele folket i Juda tok da Asạrja,*+ som var 16 år gammel,+ og gjorde ham til konge etter hans far Amạsja.+ 22 Han vant Elat+ tilbake til Juda og gjenoppbygde byen etter at kongen* hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre.+

23 I det 15. året Amạsja, sønn av Jehọasj, var konge i Juda, ble Jerọboam,+ sønn av Israel-kongen Jehọasj, konge i Samaria, og han regjerte i 41 år. 24 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ 25 Han gjenopprettet Israels grense fra Lebo-Hamat*+ og helt til Ạraba-havet,*+ i samsvar med det Jehova, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jona,+ Amịttais sønn, profeten fra Gat-Hefer.+ 26 For Jehova hadde sett at Israel var i bitter nød.+ Det fantes ingen igjen som kunne hjelpe Israel, ikke engang en hjelpeløs eller en svak. 27 Men Jehova hadde lovt at han ikke skulle utslette Israels navn under himmelen.+ Derfor reddet han dem gjennom Jerọboam, sønn av Jehọasj.+

28 Resten av historien om Jerọboam, om alt det han gjorde, om hans storverk, om hvordan han kjempet, og om hvordan han vant Damaskus+ og Hamat+ tilbake til Juda i Israel, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 29 Så la Jerọboam seg til hvile hos sine forfedre, hos Israels konger. Hans sønn Sakạrja+ ble konge etter ham.

15 I det 27. året Jerọboam* var konge i Israel, ble Asạrja*+ konge. Han var sønn av Juda-kongen Amạsja.+ 2 Han var 16 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 52 år. Hans mor het Jekọlja og var fra Jerusalem. 3 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, slik hans far Amạsja hadde gjort.+ 4 Men offerhaugene ble ikke fjernet,+ og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+ 5 Jehova slo kongen med spedalskhet,+ og han forble spedalsk helt til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv,+ og det var kongens sønn Jotam+ som styrte slottet og dømte folket i landet.+ 6 Resten av historien om Asạrja,+ om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 7 Så la Asạrja seg til hvile hos sine forfedre,+ og han ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen. Hans sønn Jotam ble konge etter ham.

8 I det 38. året Asạrja+ var konge i Juda, ble Sakạrja,+ Jerọboams sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seks måneder. 9 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik forfedrene hans hadde gjort. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ 10 Sjallum, sønn av Jabesj, fikk i stand en sammensvergelse mot Sakạrja og slo ham i hjel+ i Jịbleam.+ Etter at han hadde drept ham, ble han konge i stedet for ham. 11 Resten av historien om Sakạrja står skrevet i boken med Israels kongers historie. 12 Dette var en oppfyllelse av det Jehova hadde sagt til Jehu: «Dine sønner+ skal sitte på Israels trone til fjerde generasjon.»+ Og slik gikk det.

13 Sjallum, sønn av Jabesj, ble konge i det 39. året Ussịa*+ var konge i Juda, og han regjerte i Samaria i en måned. 14 Så dro Mẹnahem, Gadis sønn, opp fra Tirsa+ og kom til Samaria. Der slo han i hjel Sjallum,+ sønn av Jabesj. Etter at han hadde drept ham, ble han konge i stedet for ham. 15 Resten av historien om Sjallum og om den sammensvergelsen han fikk i stand, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 16 På den tiden dro Mẹnahem ut fra Tirsa og slo Tifsah og alle som bodde i byen og i området rundt. Det var fordi de ikke ville åpne portene for ham. Han herjet byen og sprettet opp alle gravide kvinner der.

17 I det 39. året Asạrja var konge i Juda, ble Mẹnahem, Gadis sønn, konge over Israel, og han regjerte i Samaria i ti år. 18 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Så lenge han levde, vendte han seg ikke bort fra noen av de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ 19 Pul,+ kongen i Assyria, trengte inn i landet. Mẹnahem ga da Pul 1000 talenter* sølv for at han skulle støtte ham og styrke hans grep om kongemakten.+ 20 Sølvet som Mẹnahem ga assyrerkongen, skaffet han ved å kreve inn 50 sekel* sølv fra hver framstående, rik mann i Israel.+ Så trakk assyrerkongen seg tilbake og ble ikke lenger i landet. 21 Resten av historien om Mẹnahem,+ om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Israels kongers historie. 22 Så la Mẹnahem seg til hvile hos sine forfedre. Hans sønn Pekạhja ble konge etter ham.

23 I det 50. året Asạrja var konge i Juda, ble Pekạhja, Mẹnahems sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i to år. 24 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ 25 Hans adjutant Pekah,+ Remạljas sønn, fikk i stand en sammensvergelse mot ham og slo ham i hjel i festningstårnet i kongens slott i Samaria sammen med Argob og Arje. Han hadde 50 mann fra Gịlead med seg. Etter at han hadde drept ham, ble han konge i stedet for ham. 26 Resten av historien om Pekạhja, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Israels kongers historie.

27 I det 52. året Asạrja var konge i Juda, ble Pekah,+ Remạljas sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i 20 år. 28 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ 29 På den tiden Pekah var konge i Israel, kom Tiglat-Pilẹser,+ kongen i Assyria, og inntok Ijon, Abel-Bet-Maạka,+ Janọah, Kedesj,+ Hasor, Gịlead+ og Galilẹa, hele Nạftali-landet.+ Og han førte innbyggerne i eksil til Assyria.+ 30 Hosjẹa,+ Elahs sønn, fikk så i stand en sammensvergelse mot Pekah, Remạljas sønn, og slo ham i hjel. Han ble konge i stedet for ham i det 20. året* til Jotam,+ Ussịas sønn. 31 Resten av historien om Pekah, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Israels kongers historie.

32 I det andre året Pekah, Remạljas sønn, var konge i Israel, ble Jotam+ konge. Han var sønn av Juda-kongen Ussịa.+ 33 Han var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 16 år. Hans mor het Jerụsja og var datter av Sadok.+ 34 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, slik hans far Ussịa hadde gjort.+ 35 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.+ Det var han som bygde den øvre porten til Jehovas hus.+ 36 Resten av historien om Jotam, om det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 37 På den tiden begynte Jehova å sende Resin, kongen i Syria, og Pekah,+ Remạljas sønn, mot Juda.+ 38 Så la Jotam seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen, hans forfaders by. Hans sønn Akas ble konge etter ham.

16 I det 17. regjeringsåret til Pekah, Remạljas sønn, ble Akas+ konge. Han var sønn av Juda-kongen Jotam. 2 Akas var 20 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Jehova hans Guds øyne, slik hans forfader David hadde gjort.+ 3 Han fulgte i stedet i fotsporene til Israels konger,+ og han brente til og med sin egen sønn som et offer.*+ Ja, han fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran israelittene. 4 Og han ofret og frambrakte offerrøyk på offerhaugene,+ på høydene og under hvert frodig tre.+

5 På den tiden dro syrerkongen Resin og Israel-kongen Pekah, Remạljas sønn, opp for å gå til krig mot Jerusalem.+ De beleiret Akas, men klarte ikke å innta byen. 6 Syrerkongen Resin ga den gangen Elat+ tilbake til Edom, og deretter drev han jødene* ut av Elat. Edomittene kom og bosatte seg i Elat, og der bor de den dag i dag. 7 Da sendte Akas budbringere til Tiglat-Pilẹser,+ kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og redd meg fra Syrias konge og Israels konge, for de angriper meg.» 8 Akas tok så det sølvet og gullet som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott, og sendte det som bestikkelse til kongen i Assyria.+ 9 Assyrerkongen gjorde som han ba om. Han dro opp til Damaskus, inntok byen, førte folket der i eksil til Kir+ og drepte Resin.+

10 Så dro kong Akas til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pilẹser. Da kong Akas fikk se det alteret som var i Damaskus, sendte han en tegning av alteret til presten Ụrija. Den viste hvordan alteret så ut, og hvordan det var laget.+ 11 Presten Ụrija+ bygde et alter+ etter alle de anvisningene kong Akas hadde sendt fra Damaskus, og han ble ferdig med å bygge det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus. 12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han fram til alteret og ofret på det.+ 13 På dette alteret brente han brennofrene og kornofrene sine og helte ut drikkofrene sine. Han stenket også blodet fra fellesskapsofrene sine på det. 14 Det kobberalteret+ som sto framfor Jehova foran huset, mellom det nye alteret og Jehovas hus, flyttet Akas til nordsiden av sitt eget alter. 15 Kong Akas befalte presten Ụrija:+ «På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet,+ kveldskornofferet+ og kongens brennoffer og kornoffer og dessuten brennofrene, kornofrene og drikkofrene for hele folket. Du skal også stenke alt blodet fra brennofrene og alt blodet fra de andre slaktofrene på det. Når det gjelder kobberalteret, så la meg finne ut hva som skal gjøres med det.» 16 Og presten Ụrija gjorde alt det kong Akas hadde befalt.+

17 Kong Akas skar dessuten i stykker sideplatene på vognene+ og fjernet karene fra dem.+ Havet tok han ned av de kobberoksene+ som det sto på, og satte det på et underlag av stein.+ 18 Og den overdekte konstruksjonen som var blitt bygd ved huset og ble brukt på sabbaten, og den ytre kongeinngangen flyttet han bort fra Jehovas hus. Han gjorde dette på grunn av assyrerkongen.

19 Resten av historien om Akas, om det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.+ 20 Så la Akas seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen. Hans sønn Hiskịa*+ ble konge etter ham.

17 I det tolvte året Akas var konge i Juda, ble Hosjẹa,+ Elahs sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år. 2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, men ikke i samme grad som Israel-kongene før ham. 3 Salmanạssar, kongen i Assyria, dro opp mot ham,+ og Hosjẹa ble hans tjener og begynte å betale tributt* til ham.+ 4 Men assyrerkongen fikk vite at Hosjẹa var med på en sammensvergelse. Han hadde sendt sendebud til egypterkongen So+ og betalte ikke lenger sin årlige tributt til assyrerkongen. Derfor grep assyrerkongen ham og satte ham i fengsel.

5 Assyrerkongen invaderte hele landet. Han kom til Samaria og beleiret byen i tre år. 6 I Hosjẹas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria.+ Han førte så Israels folk i eksil+ til Assyria og lot dem bo i Halah og i Habor ved elven Gosan+ og i medernes byer.+

7 Dette skjedde fordi Israels folk hadde syndet mot sin Gud Jehova, som hadde ført dem ut av Egypt, ut av egypterkongen faraos grep.+ De tilba* andre guder,+ 8 og de fulgte skikkene til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut foran israelittene, og de skikkene som Israels konger hadde innført.

9 Israelittene gjorde slikt som ikke var riktig i Jehova deres Guds øyne. De bygde offerhauger i alle byene sine,+ enten det var et sted med et vakttårn eller en befestet by.* 10 De reiste hellige støtter og hellige pæler*+ på hver høy ås og under hvert frodig tre.+ 11 Og på alle offerhaugene frambrakte de offerrøyk, slik nasjonene hadde gjort, de som Jehova hadde drevet i eksil foran dem.+ De gjorde mye ondt og krenket Jehova.

12 De tjente avskyelige avguder,*+ enda Jehova hadde sagt: «Dere skal ikke gjøre det!»+ 13 Jehova fortsatte å advare Israel og Juda gjennom alle sine profeter og alle syn-seerne.+ Han sa: «Vend om fra deres onde veier!+ Hold mine bud og forskrifter, alt som står skrevet i den loven som jeg befalte forfedrene deres å holde, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.» 14 Men de ville ikke høre. De var like trassige som* forfedrene sine, som ikke hadde vist tro på sin Gud Jehova.+ 15 De forkastet hans forskrifter og den pakten+ han hadde inngått med forfedrene deres, og de påminnelsene han hadde gitt for å advare dem.+ De fulgte verdiløse avguder+ og ble verdiløse selv.+ Dermed tok de etter nasjonene rundt seg, de som Jehova hadde sagt at de ikke skulle ta etter.+

16 De forlot alle budene fra Jehova deres Gud, og de laget metallstatuer* av to kalver+ og reiste en hellig pæl.*+ De bøyde seg for hele himmelens hær*+ og tjente Baal.+ 17 Dessuten brente de sønnene og døtrene sine som ofre,*+ de praktiserte spådomskunst+ og så etter varsler, og de gjorde med overlegg* det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham.

18 Jehova ble derfor så vred på Israel at han viste dem bort fra sitt ansikt.+ Han lot ikke noen bli igjen, bortsett fra Judas stamme.

19 Heller ikke Juda holdt sin Gud Jehovas bud.+ De fulgte de samme skikkene som Israel fulgte.+ 20 Jehova forkastet alle Israels etterkommere og ydmyket dem og ga dem i hendene på plyndrere. Til slutt hadde han støtt dem bort fra seg. 21 Han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jerọboam, Nebats sønn, til konge.+ Men Jerọboam ledet Israel bort, så de sluttet å følge Jehova, og han fikk dem til å begå en stor synd. 22 Og Israels folk gjorde de samme syndene som Jerọboam hadde gjort.+ De vendte seg ikke bort fra dem. 23 Til slutt viste Jehova Israel bort fra sitt ansikt, slik han hadde erklært gjennom alle sine tjenere profetene.+ Israel ble da ført bort fra landet sitt til Assyria,+ og der er de den dag i dag.

24 Assyrerkongen hentet da folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvạjim+ og lot dem bosette seg i byene i Samaria i stedet for israelittene. De overtok Samaria og bodde i byene der. 25 Den første tiden de bodde der, fryktet* de ikke Jehova. Jehova sendte derfor løver inn blant dem,+ og løvene drepte noen av folket. 26 Det ble meldt assyrerkongen: «De nasjonene som du har ført i eksil og har latt bosette seg i byene i Samaria, vet ikke hvordan landets Gud skal tilbes.* Han sender derfor løver inn blant dem, og løvene dreper dem, siden ingen av dem vet hvordan landets Gud skal tilbes.»

27 Da ga kongen i Assyria denne befalingen: «Send en av de prestene som dere førte i eksil derfra, tilbake til landet. Han skal bo der og lære dem hvordan landets Gud skal tilbes.» 28 En av de prestene som de hadde ført i eksil fra Samaria, kom da tilbake og bosatte seg i Betel.+ Han lærte dem hvordan de skulle frykte* Jehova.+

29 Men hver nasjon laget seg sin egen gud,* som de satte i de gudshusene som samaritanene hadde bygd på offerhaugene. Hver nasjon gjorde dette i de byene der de bodde. 30 Folket fra Babylon laget Sukkot-Benot, folket fra Kut laget Nergal, folket fra Hamat+ laget Asjịma, 31 og avittene laget Nibhas og Tartak. Sefarvittene brente sønnene sine i ilden for Adrammẹlek og Anammẹlek, Sefarvạjims guder.+ 32 Selv om de fryktet Jehova, satte de noen av sine egne til å være prester for offerhaugene. Disse gjorde tjeneste for dem i gudshusene på offerhaugene.+ 33 De fryktet altså Jehova, men de tilba sine egne guder på samme måte som* de nasjonene de var blitt bortført fra.+

34 Den dag i dag holder de fast ved de religionene* de hadde fra før. Ingen av dem tilber* Jehova, og ingen retter seg etter hans forskrifter og dommer eller den loven og det budet Jehova ga etterkommerne av Jakob, han som han forandret navnet på til Israel.+ 35 Da Jehova inngikk en pakt med dem,+ befalte han dem: «Dere skal ikke tilbe* andre guder, og dere skal ikke bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.+ 36 Men Jehova, som førte dere ut av Egypt med stor makt og utstrakt arm,+ ham skal dere frykte,+ ham skal dere bøye dere for, og ham skal dere ofre til. 37 De forskriftene og dommene og den loven og det budet som han skrev opp for dere,+ skal dere alltid følge nøye, og dere skal ikke tilbe* andre guder. 38 Dere må ikke glemme den pakten jeg har inngått med dere,+ og dere skal ikke tilbe* andre guder. 39 Men det er Jehova deres Gud dere skal frykte, for det er han som skal redde dere fra alle fiendene deres.»

40 Men de adlød ikke. De holdt fast ved den religionen* de hadde fra før.+ 41 Disse nasjonene begynte altså å frykte Jehova,+ men de tilba også sine egne gudebilder. Helt til i dag har både deres barn og deres barnebarn gjort det samme som sine forfedre.

18 I det tredje året Hosjẹa,+ Elahs sønn, var konge i Israel, ble Hiskịa konge.+ Han var sønn av Juda-kongen Akas.+ 2 Han var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Abi* og var datter av Sakạrja.+ 3 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne,+ slik hans forfader David hadde gjort.+ 4 Det var han som fjernet offerhaugene,+ slo i stykker de hellige støttene og hogg ned den hellige pælen.*+ Han knuste også den kobberslangen Moses hadde laget.+ Helt fram til den tiden hadde israelittene nemlig frambrakt offerrøyk for den, og den ble kalt kobberslangeguden.* 5 Hiskịa satte sin lit til Jehova,+ Israels Gud. Det var ingen som ham blant alle Judas konger, verken etter ham eller før ham. 6 Han holdt seg til Jehova.+ Han sluttet ikke å følge ham, men fortsatte å holde de budene som Jehova hadde gitt til Moses. 7 Og Jehova var med ham. Uansett hva han foretok seg, handlet han klokt. Han gjorde opprør mot kongen i Assyria og ville ikke tjene ham lenger.+ 8 Dessuten slo han filisterne+ helt til Gaza og områdene omkring, alt fra vakttårn til befestede byer.*

9 I det fjerde året Hiskịa var konge, det vil si i det sjuende året Hosjẹa,+ Elahs sønn, var konge i Israel, dro assyrerkongen Salmanạssar opp mot Samaria og beleiret byen.+ 10 Etter tre år inntok de byen.+ Det var i Hiskịas sjette regjeringsår, som var det niende året Hosjẹa var konge i Israel, at Samaria ble inntatt. 11 Assyrerkongen førte så israelittene i eksil+ til Assyria og lot dem slå seg ned i Halah og i Habor ved elven Gosan og i medernes byer.+ 12 Dette skjedde fordi de ikke hørte på sin Gud Jehova, men brøt hans pakt, ja alt det som Jehovas tjener Moses hadde befalt.+ De verken lyttet eller var lydige.

13 I det 14. året Hiskịa var konge, dro assyrerkongen Sạnkerib+ opp mot alle befestede byer i Juda og inntok dem.+ 14 Da sendte Juda-kongen Hiskịa bud til assyrerkongen, som var i Lakisj, og sa: «Jeg har handlet galt. Trekk deg tilbake fra meg, og hva som helst du forlanger av meg, skal jeg gi deg.» Assyrerkongen påla da Juda-kongen Hiskịa å betale en bot på 300 talenter* sølv og 30 talenter gull. 15 Og Hiskịa ga ham alt det sølvet som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott.+ 16 På samme tid fjernet Juda-kongen Hiskịa* dørene i Jehovas tempel+ og dørstolpene som Hiskịa selv hadde kledd med gull, og han ga det* til assyrerkongen.+

17 Assyrerkongen sendte så hærføreren,* hoffsjefen* og overmunnskjenken* med en stor hær fra Lakisj+ til kong Hiskịa i Jerusalem.+ De dro opp til Jerusalem og stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 18 Da de ropte på kongen, kom Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* ut til dem sammen med sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf.

19 Overmunnskjenken sa da til dem: «Si til Hiskịa: ‘Dette er hva den store kongen, Assyrias konge, sier: «Hvilken grunn har du til å føle deg trygg?+ 20 Du sier: ‘Jeg har en strategi, og jeg har styrke til å føre krig’, men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du tør å gjøre opprør mot meg?+ 21 Jo, du stoler på støtten fra Egypt,+ den knekkede rørstaven. Hvis noen skulle støtte seg på den, ville den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham. 22 Dere sier kanskje: ‘Vi stoler på Jehova vår Gud.’+ Men er det ikke hans offerhauger og altere Hiskịa har fjernet,+ han som sier til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal bøye dere ned foran dette alteret i Jerusalem’?»’+ 23 Inngå nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg 2000 hester hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.+ 24 Hvordan skulle du kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som setter din lit til vogner og ryttere fra Egypt? 25 Tror du at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det uten tillatelse fra Jehova? Jehova selv har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det.’»

26 Da sa Ẹljakim, Hilkịas sønn, og Sjebna+ og Joah til overmunnskjenken:+ «Snakk med dine tjenere på arameisk,*+ for vi forstår det språket. Ikke snakk med oss på jødenes språk mens folket på muren hører på.»+ 27 Men overmunnskjenken sa til dem: «Har min herre sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Gjelder det ikke like mye de mennene som sitter på muren, de som kommer til å spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»

28 Og overmunnskjenken ropte høyt på jødenes språk: «Hør budskapet fra den store kongen, Assyrias konge!+ 29 Dette er hva kongen sier: ‘Ikke la Hiskịa lure dere, for han er ikke i stand til å redde dere ut av min hånd.+ 30 Og ikke la Hiskịa få dere til å stole på Jehova når han sier: «Jehova kommer til å utfri oss, og denne byen kommer ikke til å bli gitt i hendene på Assyrias konge.»+ 31 Ikke hør på Hiskịa, for dette er hva Assyrias konge sier: «Slutt fred med meg og overgi dere,* så skal hver av dere få spise av sin egen vinranke og av sitt eget fikentre og drikke vann av sin egen cisterne 32 til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning. Da skal dere få leve og slippe å dø. Ikke hør på Hiskịa, for han villeder dere når han sier: ‘Jehova kommer til å redde oss.’ 33 Har vel noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge? 34 Hvor er Hamats+ og Arpads guder? Hvor er Sefarvạjims,+ Henas og Ivvas guder? Har de reddet Samaria ut av min hånd?+ 35 Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd? Skulle da Jehova kunne redde Jerusalem ut av min hånd?»’»+

36 Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: «Dere skal ikke svare ham.»+ 37 Ẹljakim, Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, sønn av Asaf, kom til Hiskịa med flerrede klær og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.

19 Så snart kong Hiskịa fikk høre dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkelerret og gikk inn i Jehovas hus.+ 2 Så sendte han Ẹljakim, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkelerret, til profeten Jesaja,+ sønn av Amoz. 3 De sa til ham: «Dette er hva Hiskịa sier: ‘Dette er en dag med nød, refselse* og vanære, for barna er klare til å bli født,* men det er ingen kraft til å føde.+ 4 Kanskje Jehova din Gud hører alle overmunnskjenkens* ord, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud,+ og kanskje Jehova din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Be nå en bønn+ for resten av folket, de som fortsatt lever.’»

5 Da kong Hiskịas tjenere kom til Jesaja,+ 6 sa Jesaja til dem: «Dere skal si til deres herre: ‘Dette er hva Jehova sier: «Vær ikke redd+ på grunn av de ordene du har hørt, de ordene som assyrerkongens tjenere har spottet meg med.+ 7 Jeg skal legge en tanke i hans sinn,* slik at han drar tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte. Og jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+

8 Overmunnskjenken fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj.+ Han dro tilbake til ham og fant ham i kamp mot Libna.+ 9 Kongen fikk nå høre at Tirhạka, kongen i Etiopia, hadde dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen budbringere+ til Hiskịa og sa: 10 «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ‘Ikke la din Gud, som du stoler på, lure deg når han sier: «Jerusalem vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.»+ 11 Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, at de har ødelagt* dem.+ Og så tror du at du skal bli reddet? 12 Ble de nasjonene som mine forfedre ødela, reddet av sine guder? Hvor er Gosan, Karan+ og Resef og Edens folk som var i Tel-Assar? 13 Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongene over byene Sefarvạjim, Hena og Ivva?’»+

14 Hiskịa tok imot brevene fra budbringerne og leste dem. Så gikk han opp til Jehovas hus og bredte dem* ut framfor Jehova.+ 15 Og Hiskịa ba+ til Jehova og sa: «Jehova, Israels Gud, som troner over* kjerubene,+ du alene er den sanne Gud for alle riker på jorden.+ Du har skapt himmelen og jorden. 16 Jehova, vend øret til og hør!+ Jehova, lukk opp øynene+ og se! Hør de ordene som Sạnkerib har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet nasjonene og landene deres.+ 18 De har kastet gudene deres på ilden, for de var ikke guder,+ men var av tre og stein, laget av menneskehender.+ Derfor kunne de ødelegge dem. 19 Men nå, Jehova, vår Gud, redd oss ut av hans hånd, det ber jeg om, så alle riker på jorden kan innse at bare du, Jehova, er Gud.»+

20 Jesaja, sønn av Amoz, sendte da dette budet til Hiskịa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg har hørt den bønnen+ du har bedt til meg om assyrerkongen Sạnkerib.+ 21 Dette er det ordet som Jehova har talt mot ham:

«Jomfruen, Sions datter,* forakter deg, hun spotter deg.

Jerusalems datter rister på hodet av deg.

22 Hvem har du hånt og talt blasfemisk mot?+

Det er mot Israels Hellige!+

23 Gjennom budbringerne+ dine har du hånt Jehova+ og sagt:

Der skal jeg hogge ned de høye sedrene og de fineste einertrærne.

Jeg skal dra til de fjerneste hvilestedene, de tetteste skogene.

24 Jeg skal grave brønner og drikke av fremmede kilder.

Jeg skal tørke ut alle bekkene* i Egypt med fotsålene mine.’

25 Har du ikke hørt det? Det ble bestemt*+ for lenge siden.

Fra fortidens dager har jeg forberedt* det.+

Nå vil jeg la det skje.+

Du skal gjøre befestede byer til øde ruinhauger.+

26 De som bor der, vil være hjelpeløse.

De vil være skrekkslagne og bli til skamme.

28 For ditt raseri mot meg+ og din brøling har nådd mine ører.+

29 Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere spise det som vokser opp av seg selv,* og neste år skal dere spise korn som vokser opp av det igjen.+ Men i det tredje året skal dere så og høste, og dere skal plante vingårder og spise frukten fra dem.+ 30 De av Judas hus som slipper unna, de som er igjen,+ skal slå rot som planter og bære frukt. 31 For en rest skal gå ut av Jerusalem, og overlevende skal komme fra Sion-fjellet. Hærstyrkenes Jehova skal gjøre dette i sin brennende iver.+

32 Derfor sier Jehova dette om kongen i Assyria:+

33 Den veien han kom, skal han vende tilbake.

Han skal ikke komme inn i denne byen», sier Jehova.

35 Samme natt gikk Jehovas engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir.+ Da folk sto opp tidlig neste morgen, så de alle likene som lå der.+ 36 Da brøt assyrerkongen Sạnkerib opp og dro tilbake til Nịnive+ og ble der.+ 37 En gang mens han bøyde seg ned i sin gud Nisroks tempel,* ble han drept med sverdet av sine egne sønner+ Adrammẹlek og Sarẹser. De flyktet så til Ạrarat-landet.+ Og hans sønn Asarhạddon+ ble konge etter ham.

20 På den tiden ble Hiskịa syk og lå for døden.+ Profeten Jesaja, sønn av Amoz, kom og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Gi instrukser til husstanden din, for du kommer til å dø. Du blir ikke frisk igjen.’»+ 2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Jehova: 3 «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk at jeg har vandret framfor deg i trofasthet og med et helt hjerte. Jeg har gjort det som var godt i dine øyne.»+ Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.

4 Før Jesaja hadde rukket å komme ut til den mellomste gårdsplassen, kom Jehovas ord til ham:+ 5 «Gå tilbake og si til Hiskịa, lederen for mitt folk: ‘Dette er hva Jehova, din forfader Davids Gud, sier: «Jeg har hørt din bønn. Jeg har sett tårene dine.+ Jeg skal gjøre deg frisk.+ I overmorgen* kommer du til å gå opp til Jehovas hus.+ 6 Jeg skal legge 15 år til ditt liv,* og jeg skal redde deg og denne byen ut av assyrerkongens hånd,+ og jeg skal forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»’»+

7 Så sa Jesaja: «Hent en kake av pressede, tørkede fikener.» Da hentet de en fikenkake og la den på byllen, og etter hvert kom han seg.+

8 Hiskịa hadde spurt Jesaja: «Hva er tegnet+ på at Jehova skal gjøre meg frisk, og at jeg skal gå opp til Jehovas hus i overmorgen?» 9 Jesaja svarte: «Dette er det tegnet Jehova gir deg for å vise at Jehova skal oppfylle det han har sagt: Vil du at skyggen på trappen* skal gå ti trinn fram eller ti trinn tilbake?»+ 10 Hiskịa sa: «Det er lett for skyggen å gå ti trinn fram, men ikke å gå ti trinn tilbake.» 11 Da ropte profeten Jesaja til Jehova, og Han fikk skyggen på Akas’ trapp til å gå tilbake de ti trinnene den allerede hadde gått nedover.+

12 Babylons konge, Bẹrodak-Bạladan, Bạladans sønn, sendte på den tiden brev og en gave til Hiskịa, for han hadde hørt at Hiskịa hadde vært syk.+ 13 Hiskịa ønsket sendebudene velkommen* og viste dem hele skattkammeret sitt+ – sølvet, gullet, balsamoljen og annen kostbar olje, våpenarsenalet og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke noe i slottet og i hele riket som Hiskịa ikke viste dem.

14 Deretter kom profeten Jesaja inn til kong Hiskịa og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» Hiskịa svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babylon.»+ 15 Han spurte videre: «Hva fikk de se i slottet?» Hiskịa sa: «De fikk se alt i slottet. Det var ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»

16 Jesaja sa nå til Hiskịa: «Hør Jehovas ord:+ 17 ‘Det kommer dager da alt som er i ditt slott, og alt som dine forfedre har samlet fram til i dag, skal bli ført bort til Babylon.+ Ingenting skal bli igjen’, sier Jehova. 18 ‘Og noen av dine egne sønner, som du skal bli far til, kommer til å bli tatt,+ og de skal bli hoffmenn i slottet til Babylons konge.’»+

19 Da sa Hiskịa til Jesaja: «Det ordet fra Jehova som du har talt, er godt.»+ Han sa videre: «Det er godt hvis det er fred og stabilitet* så lenge jeg lever.»*+

20 Resten av historien om Hiskịa, om alle hans storverk og om hvordan han laget dammen+ og vannledningen og førte vannet inn i byen,+ står skrevet i boken med Judas kongers historie. 21 Så la Hiskịa seg til hvile hos sine forfedre.+ Hans sønn Manạsse+ ble konge etter ham.+

21 Manạsse+ var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 55 år.+ Hans mor het Hefsịba. 2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran israelittene.+ 3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskịa hadde ødelagt,+ og han reiste altere for Baal og laget en hellig pæl,*+ slik Israel-kongen Akab hadde gjort.+ Han bøyde seg for hele himmelens hær* og tjente den.+ 4 Han bygde også altere i Jehovas hus,+ enda Jehova hadde sagt: «I Jerusalem skal jeg la mitt navn bo.»+ 5 Og han bygde altere for hele himmelens hær+ i de to forgårdene til Jehovas hus.+ 6 Dessuten brente han sin egen sønn som et offer.* Han drev med magi, så etter varsler+ og ansatte åndemedier og spåmenn.*+ Han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne, og krenket ham.

7 Det utskårne bildet, den hellige pælen*+ som han hadde laget, satte han i det huset som Jehova hadde sagt dette om til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal jeg la mitt navn bo for bestandig.+ 8 Og jeg skal sørge for at Israel aldri mer må vandre bort fra det landet som jeg ga forfedrene deres,+ forutsatt at de nøye holder alt det jeg har befalt dem,+ ja hele den loven som min tjener Moses påla dem å følge.» 9 Men de var ikke lydige, og Manạsse ledet dem på avveier og fikk dem til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Jehova hadde utryddet for israelittene.+

10 Da talte Jehova gjennom sine tjenere profetene+ og sa: 11 «Manạsse, Judas konge, har gjort alt dette motbydelige. Han har handlet verre enn alle amorittene+ før ham,+ og med sine avskyelige avguder* har han fått Juda til å synde. 12 Derfor sier Jehova, Israels Gud: ‘Jeg fører en så stor ulykke over Jerusalem+ og Juda at det vil ringe for ørene på alle som hører om det.+ 13 Jeg vil strekke ut samme målesnor+ over Jerusalem som over Samaria+ og bruke samme loddsnor* som mot Akabs hus.+ Jeg skal tørke av Jerusalem, slik man tørker av en skål og snur den opp ned.+ 14 Jeg skal forlate dem som er igjen av mitt folk,*+ og gi dem i hendene på deres fiender. Alle fiendene vil plyndre og røve dem.+ 15 Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har krenket meg fra den dagen deres forfedre gikk ut av Egypt, og helt til i dag.’»+

16 Manạsse utøste også så mye uskyldig blod at det fylte Jerusalem fra den ene enden til den andre.+ Dette var i tillegg til den synden han begikk ved å få Juda til å synde og gjøre det som var ondt i Jehovas øyne. 17 Resten av historien om Manạsse, om alt det han gjorde, og om de syndene han begikk, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 18 Så la Manạsse seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i hagen ved slottet sitt, i Ussas hage.+ Hans sønn Amon ble konge etter ham.

19 Amon+ var 22 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år.+ Hans mor het Mesjụllemet og var datter av Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, slik hans far Manạsse hadde gjort.+ 21 Han fulgte helt og fullt i sin fars fotspor, og han tjente og bøyde seg for de samme avskyelige avgudene som hans far hadde tjent.+ 22 Han forlot Jehova, sine forfedres Gud, og vandret ikke på Jehovas vei.+ 23 Til slutt sammensverget tjenerne til Amon seg mot ham, og de drepte kongen i hans eget slott. 24 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjịa til konge etter ham.+ 25 Resten av historien om Amon, om det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 26 Så ble han gravlagt i sin grav i Ussas hage.+ Hans sønn Josjịa+ ble konge etter ham.

22 Josjịa+ var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 31 år.+ Hans mor het Jedịda og var datter av Adạja fra Boskat.+ 2 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, og fulgte helt og fullt i fotsporene til sin forfader David.+ Han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.

3 I sitt 18. regjeringsår sendte kong Josjịa sekretæren Sjafan, sønn av Asạlja, Mesjụllams sønn, til Jehovas hus+ og sa: 4 «Gå opp til øverstepresten Hilkịa+ og be ham telle opp alle de pengene som er blitt brakt inn i Jehovas hus,+ de som dørvokterne har samlet inn fra folket.+ 5 Be dem gi pengene til dem som er satt over arbeidet på Jehovas hus. De skal gi pengene videre til dem som arbeider med å reparere skadene på* Jehovas hus,+ 6 det vil si til håndverkerne, bygningsarbeiderne og murerne. Man skal også bruke pengene til å kjøpe tømmer og tilhogde steiner, så huset kan settes i stand.+ 7 Men det skal ikke kreves regnskap av dem som tar imot pengene, for de er pålitelige.»+

8 Senere sa øverstepresten Hilkịa til sekretæren Sjafan:+ «Jeg har funnet Lovboken+ i Jehovas hus.» Hilkịa ga boken til Sjafan, og han begynte å lese i den.+ 9 Deretter gikk sekretæren Sjafan til kongen og sa til ham: «Dine tjenere har samlet sammen* de pengene som fantes i huset, og har overlevert dem til de mennene som er satt over arbeidet på Jehovas hus.»+ 10 Sekretæren Sjafan fortalte så kongen: «Presten Hilkịa har gitt meg en bok.»+ Og Sjafan leste opp fra den for kongen.

11 Så snart kongen hørte det som sto i Lovboken, flerret han klærne sine.+ 12 Så ga kongen denne befalingen til presten Hilkịa og Ạhikam,+ Sjafans sønn, og Akbor, Mikạjas sønn, og sekretæren Sjafan og kongens tjener Asạja: 13 «Gå og spør Jehova for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som er blitt funnet. For stor er Jehovas harme som har flammet opp mot oss+ fordi forfedrene våre ikke adlød ordene i denne boken og ikke rettet seg etter alt det som gjelder oss.»

14 Da gikk presten Hilkịa og Ạhikam, Akbor, Sjafan og Asạja til profetinnen Hulda.+ Hun var gift med Sjallum, garderobevokteren, som var sønn av Tikva, sønn av Harkas. Hun bodde i Den nye* bydelen i Jerusalem, og de snakket med henne der.+ 15 Hun sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Si til den mannen som har sendt dere til meg: 16 «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal føre ulykke over dette stedet og innbyggerne der, ja alt det som står i den boken som Judas konge har lest.+ 17 Fordi de har forlatt meg og frambringer offerrøyk for andre guder+ og krenker meg med alle sine handlinger,+ skal min harme flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.’»+ 18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Jehova, skal dere si: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier om de ordene du har hørt: 19 ‘Du viste at ditt hjerte var mottagelig,* og du ydmyket deg+ framfor Jehova da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og innbyggerne der – at de skal bli rammet av forbannelse og bli til skrekk og advarsel. Du flerret klærne dine+ og gråt framfor meg. Derfor har jeg hørt deg, sier Jehova. 20 Og derfor skal jeg la deg bli samlet til dine forfedre,* og du skal bli lagt i din grav i fred. Dine øyne skal slippe å se all den ulykke som jeg skal føre over dette stedet.’»’» De brakte så svaret til kongen.

23 Så sendte kongen bud og tilkalte alle de eldste i Juda og Jerusalem.+ 2 Deretter gikk kongen opp til Jehovas hus sammen med alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene – hele folket, både små og store. Han leste opp for dem alt som sto i den paktsboken+ som var blitt funnet i Jehovas hus.+ 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt* med Jehova+ om at de skulle følge Jehova og rette seg etter hans bud, påminnelser og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.* De skulle handle i samsvar med ordene i pakten, som sto skrevet i boken. Og hele folket gikk med på å holde pakten.+

4 Kongen befalte øverstepresten Hilkịa,+ underprestene og dørvokterne å ta alle de gjenstandene som var laget for Baal, for den hellige pælen*+ og for hele himmelens hær,* og fjerne dem fra Jehovas tempel. Så brente han dem utenfor Jerusalem på avsatsene i Kedron-dalen og førte asken til Betel.+ 5 Han avsatte avgudsprestene, som Juda-kongene hadde utnevnt til å frambringe offerrøyk på offerhaugene i byene i Juda og i området rundt Jerusalem. Han avsatte også dem som frambrakte offerrøyk for Baal, for solen, for månen, for stjernebildene i Dyrekretsen og for hele himmelens hær.+ 6 Han førte den hellige pælen*+ ut av Jehovas hus til utkanten av Jerusalem, til Kedron-dalen. Så brente han den+ i Kedron-dalen, malte den til støv og strødde støvet på gravplassen til alminnelige folk.+ 7 Han rev også ned de boligene i Jehovas hus der de mannlige tempelprostituerte+ holdt til, og der kvinnene vevde telthelligdommer til den hellige pælen.*

8 Så førte han alle prestene ut av byene i Juda, og han gjorde offerhaugene der prestene hadde frambrakt offerrøyk, uegnet for tilbedelse, fra Geba+ til Beer-Sjeba.+ Han rev også ned offerhaugene ved inngangen til byhøvdingen Josvas port, som lå til venstre når man kom inn gjennom byporten. 9 De som hadde vært prester ved offerhaugene, fikk ikke tjene ved Jehovas alter i Jerusalem,+ men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre. 10 Han gjorde også Tofet+ i Hinnoms sønners dal*+ uegnet for tilbedelse, slik at ingen kunne brenne sin sønn eller sin datter som et offer til* Molek.+ 11 Og han sørget for at de hestene som Juda-kongene hadde viet* til solen, ikke fikk gå inn i Jehovas hus ved det rommet* som hoffmannen Natan-Melek hadde i søylegangen. Han brente dessuten opp solvognene.+ 12 Kongen rev også ned de altrene som Juda-kongene hadde reist på taket+ av Akas’ takkammer, og de altrene som Manạsse hadde reist i de to forgårdene til Jehovas hus.+ Han knuste dem og strødde støvet av dem i Kedron-dalen. 13 Og de offerhaugene som lå foran Jerusalem, sør* for Ødeleggelsens fjell,* gjorde kongen uegnet for tilbedelse. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Ạsjtoret, sidonernes avskyelige gudinne, for Kemosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom,+ ammonittenes motbydelige gud.+ 14 Han knuste de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene*+ og fylte de stedene der de hadde stått, med menneskeknokler. 15 Han rev også ned alteret i Betel, den offerhaugen som var blitt bygd av Jerọboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde.+ Etter at han hadde revet ned alteret og offerhaugen, brente han opp offerhaugen og malte alt til støv, og han brente opp den hellige pælen.*+

16 Josjịa snudde seg og fikk se gravene på fjellet. Han sørget da for at knoklene ble tatt ut av gravene. Så brente han dem på alteret, slik at det ble gjort uegnet for tilbedelse, i samsvar med det Jehova hadde sagt gjennom den sanne Guds mann, som forutsa at dette skulle skje.+ 17 Så sa han: «Hva er det for en gravstein jeg ser der borte?» Mennene i byen svarte: «Det er graven til den sanne Guds mann fra Juda,+ han som forutsa det du har gjort med alteret i Betel.» 18 Han sa da: «La ham ligge. Ingen må røre knoklene hans.» De lot derfor knoklene hans og knoklene av den profeten som hadde kommet fra Samaria, ligge i fred.+

19 Josjịa fjernet også alle gudshusene på offerhaugene i byene i Samaria,+ de som Israel-kongene hadde bygd for å krenke Gud. Han gjorde det samme med dem som han hadde gjort med offerhaugen i Betel.+ 20 Alle offerhaug-prestene som var der, ofret* han på altrene, og han brente menneskeknokler på dem.+ Deretter dro han tilbake til Jerusalem.

21 Kongen befalte nå hele folket: «Hold påske+ for Jehova deres Gud, slik det står skrevet i denne paktsboken.»+ 22 En påske som denne var ikke blitt holdt siden den tiden da dommerne dømte i Israel, ikke i hele den tiden det hadde vært konger i Israel og i Juda.+ 23 Men i kong Josjịas 18. regjeringsår ble denne påsken for Jehova feiret i Jerusalem.

24 Josjịa fjernet også åndemediene, spåmennene,+ husgudene,*+ de avskyelige avgudene* og alt motbydelig som hadde vært å se i Juda og i Jerusalem. Det gjorde han for å følge ordene i Loven,+ som sto skrevet i den boken som presten Hilkịa hadde funnet i Jehovas hus.+ 25 Det hadde aldri før vært en konge som ham, som vendte tilbake til Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel*+ og av hele sin styrke, i samsvar med hele Moseloven. Heller ikke etter ham sto det fram en konge som ham.

26 Likevel vendte ikke Jehova seg bort fra sin brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det forferdelige Manạsse hadde gjort for å krenke Ham.+ 27 Jehova sa: «Jeg skal også vise Juda bort fra mitt ansikt,+ slik jeg viste Israel bort.+ Og jeg skal forkaste den byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset som jeg har sagt dette om: ‘Mitt navn skal forbli der.’»+

28 Resten av historien om Josjịa, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie. 29 På hans tid dro farao Neko, kongen i Egypt, til elven Eufrat for å hjelpe assyrerkongen, og kong Josjịa dro ut for å kjempe mot ham. Men da Neko så Josjịa ved Megịddo, drepte han ham.+ 30 Tjenerne hans førte da liket hans i en vogn fra Megịddo til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Deretter salvet folket i landet Jehọakas, Josjịas sønn, og gjorde ham til konge etter hans far.+

31 Jehọakas+ var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna. 32 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som forfedrene hans hadde gjort.+ 33 Farao Neko+ satte ham i fengsel i Ribla+ i Hamat-landet, så han ikke lenger skulle regjere i Jerusalem. Han påla så landet å betale en bot på 100 talenter* sølv og en talent gull.+ 34 Farao Neko gjorde deretter Ẹljakim, Josjịas sønn, til konge i hans far Josjịas sted og forandret navnet hans til Jehọjakim. Men han tok med seg Jehọakas til Egypt,+ der han senere døde.+ 35 Jehọjakim ga sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge skatt på landet for å kunne gi farao den summen han krevde. Han inndrev sølv og gull fra innbyggerne i landet etter det hver enkelt var pålagt å betale i skatt, og alt dette ga han til farao Neko.

36 Jehọjakim+ var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.+ Hans mor het Sebịda og var datter av Pedạja fra Ruma. 37 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne,+ akkurat som forfedrene hans hadde gjort.+

24 På Jehọjakims tid ble landet invadert av Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, og Jehọjakim ble hans tjener og var det i tre år. Men så vendte han seg mot ham og gjorde opprør. 2 Jehova sendte da røverflokker av kaldeere,+ syrere, moabitter og ammonitter mot ham. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge landet, slik Jehova hadde sagt+ gjennom sine tjenere profetene. 3 Ja, det var på Jehovas befaling at dette skjedde med Juda, for han ville vise dem bort fra sitt ansikt+ på grunn av alle de syndene som Manạsse hadde begått,+ 4 og på grunn av det uskyldige blodet som han hadde utøst,+ for han hadde fylt Jerusalem med blodet av uskyldige mennesker, og Jehova var ikke villig til å tilgi.+

5 Resten av historien om Jehọjakim, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.+ 6 Så la Jehọjakim seg til hvile hos sine forfedre.+ Hans sønn Jehọjakin ble konge etter ham.

7 Kongen i Egypt våget seg aldri mer ut fra sitt land, for kongen i Babylon hadde tatt alt som tilhørte ham,+ fra Egypt-elvedalen*+ og opp til elven Eufrat.+

8 Jehọjakin+ var 18 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.+ Hans mor het Nehụsjta og var datter av Ẹlnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som hans far hadde gjort. 10 Mennene til babylonerkongen Nebukadnẹsar dro på den tiden opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.+ 11 Babylonerkongen Nebukadnẹsar kom selv til byen mens mennene hans holdt den beleiret.

12 Juda-kongen Jehọjakin overga seg da til babylonerkongen,+ både han og hans mor og tjenerne, fyrstene og hoffmennene.+ Babylonerkongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår.+ 13 Deretter hentet han ut alle skattene fra Jehovas hus og skattene fra kongens slott.+ Han hogg i stykker alle de gullgjenstandene som Salomo, Israels konge, hadde laget til Jehovas tempel.+ Det gikk slik Jehova hadde forutsagt. 14 Han førte hele Jerusalem i eksil, alle fyrstene,+ alle de sterke krigerne og alle håndverkerne og smedene.*+ Han førte 10 000 i eksil, og bare de fattigste i landet ble igjen.+ 15 Han førte Jehọjakin+ i eksil til Babylon.+ Dessuten førte han bort kongens mor, kongens koner, hoffmennene og de fremste mennene i landet. Han førte dem i eksil fra Jerusalem til Babylon. 16 Babylonerkongen førte også alle krigerne, 7000, og dessuten 1000 håndverkere og smeder i eksil til Babylon. Alle disse var modige menn som var opplært til å føre krig. 17 Babylonerkongen gjorde Mattạnja, Jehọjakins onkel,+ til konge i stedet for Jehọjakin og forandret navnet hans til Sidkịa.+

18 Sidkịa var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som Jehọjakim hadde gjort.+ 20 Det som skjedde i Jerusalem og i Juda, skyldtes Jehovas vrede, og til slutt kastet han dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa gjorde opprør mot kongen i Babylon.+

25 I Sidkịas niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnẹsar+ med hele sin hær mot Jerusalem.+ Han beleiret byen og bygde en voll rundt den.+ 2 Og byen var under beleiring til kong Sidkịas ellevte regjeringsår. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden, da matmangelen i byen var som verst+ og det ikke fantes mat til folket,+ 4 ble bymuren gjennombrutt.+ Om natten flyktet alle soldatene gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, enda kaldeerne omringet byen. Og kongen tok veien mot Ạraba.+ 5 Men kaldeernes hær satte etter kongen og tok ham igjen på ørkenslettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg og forlot ham. 6 Så grep de kongen+ og førte ham opp til Babylons konge i Ribla, og de avsa dom over ham. 7 De drepte sønnene til Sidkịa rett foran øynene på ham. Deretter blindet Nebukadnẹsar øynene til Sidkịa, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.+

8 På den sjuende dagen i den femte måneden – det var i det 19. regjeringsåret til babylonerkongen Nebukadnẹsar – kom Nebusarạdan+ til Jerusalem. Han var sjef for vaktstyrken og var Babylons konges tjener.+ 9 Han brente ned Jehovas hus,+ kongens slott+ og alle husene i Jerusalem.+ Han brente også ned husene til alle betydningsfulle menn.+ 10 Og hele den kaldeerhæren som var med sjefen for vaktstyrken, rev ned murene rundt Jerusalem.+ 11 Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, førte i eksil dem som var igjen i byen, desertørene* som hadde gått over til babylonerkongen, og resten av befolkningen.+ 12 Men sjefen for vaktstyrken lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide som vindyrkere og utføre pliktarbeid på åkrene.+ 13 Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene+ i Jehovas hus og vognene+ og kobberhavet+ i Jehovas hus, og de førte kobberet til Babylon.+ 14 De tok også spannene, spadene, lyseslokkerne, begrene og alle kobberredskapene som hadde vært brukt til tjenesten i templet. 15 Sjefen for vaktstyrken tok fyrfatene og skålene som var av ekte gull+ og ekte sølv.+ 16 Når det gjelder de to søylene, Havet og vognene som Salomo hadde laget til Jehovas hus, var det umulig å veie kobberet fra alt dette.+ 17 Hver søyle var 18 alen* høy+ og hadde et søylehode av kobber. Søylehodet var tre alen høyt, og nettet og granateplene rundt om på søylehodet var laget av kobber.+ De to søylene med sine nett var like.

18 Sjefen for vaktstyrken tok også med seg overpresten Serạja,+ andrepresten Sefạnja+ og de tre dørvokterne.+ 19 Og fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med soldatene, og fem av kongens nærmeste medarbeidere som befant seg i byen. Han tok dessuten med seg sekretæren hos hærføreren, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og 60 andre menn av folket som fortsatt befant seg i byen. 20 Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, tok alle disse og førte dem til Babylons konge i Ribla.+ 21 Babylons konge drepte dem der, i Ribla i Hamat-landet.+ Slik ble Juda ført i eksil, bort fra landet sitt.+

22 Babylonerkongen Nebukadnẹsar satte Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans+ sønn, over dem som han hadde latt bli igjen i Juda.+ 23 Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at babylonerkongen hadde innsatt Gedạlja, kom de straks til Gedạlja i Mispa. De som kom, var Ịsmael, Netạnjas sønn, Johạnan, Karẹahs sønn, Serạja, sønn av Tạnhumet fra Netọfa, og Jaasạnja, sønn av en mann fra Maạka, de og deres menn.+ 24 Gedạlja sverget overfor dem og deres menn og sa til dem: «Ikke vær redde for å være tjenere for kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.»+

25 Men i den sjuende måneden kom Ịsmael,+ sønn av Netạnja, Elisjạmas sønn, som tilhørte den kongelige slektslinjen, sammen med ti andre menn. De drepte Gedạlja og de jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.+ 26 Deretter brøt hele folket opp, både små og store, deriblant hærførerne, og de dro til Egypt,+ for de var redde for kaldeerne.+

27 Det året Evil-Mẹrodak ble konge i Babylon, løslot han* Juda-kongen Jehọjakin+ fra fengselet. Det var i det 37. året Juda-kongen Jehọjakin var i eksil, på den 27. dagen i den tolvte måneden.+ 28 Han behandlet ham vennlig og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Jehọjakin fikk ta av seg fangedrakten, og han spiste regelmessig hos kongen så lenge han levde. 30 Han fikk en fast matrasjon fra kongen, dag etter dag, så lenge han levde.