DET FØRSTE BREVET TIL TESSALONIKERNE

1 Fra Paulus, Silvạnus*+ og Timọteus+ til menigheten i Tessalọnika, som er forent med Gud, vår Far,* og med Herren Jesus Kristus:

Måtte dere bli vist ufortjent godhet og ha fred.

2 Vi takker alltid Gud når vi nevner dere alle i bønnene våre.+ 3 Framfor vår Gud og Far husker vi stadig på hvordan dere arbeider og strever i tro og kjærlighet og holder ut fordi dere håper+ på vår Herre Jesus Kristus. 4 Gud elsker dere, brødre, og vi vet at han har utvalgt dere. 5 For da vi forkynte det gode budskap for dere, var det ikke bare med ord, men også med kraft og med hellig ånd og med sterk overbevisning. Dere vet jo selv hva vi gjorde* for deres skyld da vi var hos dere. 6 Og dere etterlignet oss+ og Herren,+ for dere tok imot ordet under store prøvelser+ med den glede som den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et eksempel for alle de troende i Makedọnia og Akaia.

8 For fra dere er Jehovas* ord blitt spredt utover, og ikke bare i Makedọnia og Akaia. Nei, deres tro på Gud er blitt kjent for folk overalt,+ så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv om hvordan vi først fikk kontakt med dere, og om hvordan dere vendte om til Gud og forlot avgudene+ deres for å tjene som slaver for en levende og sann Gud 10 og for å vente på hans Sønn fra himmelen+ – han som Gud oppreiste fra døden, nemlig Jesus, som redder oss fra den kommende vreden.+

2 Dere vet jo selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært uten resultater.+ 2 Som dere vet, var vi blitt mishandlet og ydmyket i Filịppi,+ men med vår Guds hjelp tok vi likevel mot til oss* og forkynte Guds gode budskap+ for dere til tross for stor motstand.* 3 For den veiledningen vi gir, er ikke basert på feilaktige oppfatninger eller urene motiver, og den er fri for svik. 4 Gud har godkjent oss og betrodd oss det gode budskap, og derfor taler vi ikke for å gjøre mennesker til lags, men for å glede Gud, som gransker vårt hjerte.+

5 Dere vet jo at vi aldri brukte smigrende ord eller opptrådte falskt for å skjule grådige motiver.+ Gud er vårt vitne! 6 Vi har heller ikke ønsket å bli æret av mennesker, verken av dere eller av andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha lagt en økonomisk byrde på dere.+ 7 Tvert imot, vi var milde blant dere, som når en ammende mor viser kjærlig omsorg for sine egne barn. 8 Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne* gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også vårt eget liv,*+ fordi vi elsket dere så høyt.+

9 Dere husker sikkert vårt slit og strev, brødre. Vi arbeidet natt og dag så vi ikke skulle legge en økonomisk byrde på noen av dere+ mens vi forkynte Guds gode budskap for dere. 10 Dere er vitner – Gud er det også – om hvor lojalt, rettferdig og uklanderlig vi behandlet dere som tror. 11 Dere vet godt hvordan vi stadig formante, trøstet og veiledet hver og en av dere,+ som en far+ gjør med sine barn. 12 Det gjorde vi for at dere skulle fortsette å leve på en måte som er verdig for Gud,+ han som kaller dere til sitt rike+ og sin herlighet.+

13 Derfor takker vi alltid Gud,+ for da dere hørte oss forkynne Guds ord, tok dere ikke imot det som menneskers ord, men slik som det i virkeligheten er, som Guds ord – og det virker i dere som tror. 14 For dere, brødre, fulgte eksemplet til Guds menigheter i Judẹa, de som er forent med Kristus Jesus. De samme lidelsene som de er blitt utsatt for av jødene, er dere blitt utsatt for av deres egne landsmenn.+ 15 Jødene har til og med drept Herren Jesus+ og profetene, og de har forfulgt oss.+ De gjør ikke det som gleder Gud, men motarbeider alle menneskers interesser. 16 For de prøver å hindre oss i å forkynne for folk fra nasjonene, så disse kan bli frelst.+ Ved å gjøre alt dette synder de i fullt mål. Men Guds vrede har til slutt kommet over dem.+

17 Brødre, vi var borte* fra dere en kort tid – fysisk sett, ikke i hjertet. Men fordi vi lengtet etter å se dere, gjorde vi alt vi kunne for å treffe dere ansikt til ansikt.* 18 Ja, vi ville gjerne komme til dere – jeg, Paulus, prøvde både én og to ganger – men Satan hindret oss. 19 For hvem er vårt håp eller vår glede eller vår jubels krone framfor vår Herre Jesus under hans nærvær? Er det ikke dere?+ 20 Dere er virkelig vår ære og vår glede.

3 Da vi ikke kunne utholde dette lenger, tenkte vi* at det var best å bli alene igjen i Aten,+ 2 og vi sendte Timọteus+ til dere, han som er vår bror og Guds tjener* i forbindelse med det gode budskap om Kristus. Han skulle styrke* og trøste dere i deres tro, 3 så disse prøvelsene ikke skulle få noen av dere til å vakle. Dere vet jo selv at vi ikke kan unngå slik forfølgelse.*+ 4 For da vi var hos dere, pleide vi å fortelle dere at vi skulle komme til å møte prøvelser. Og som dere vet, gikk det slik.+ 5 Da jeg ikke kunne utholde det lenger, sendte jeg altså Timọteus til dere for å få vite om dere var trofaste.+ For jeg var redd for at Fristeren+ på en eller annen måte hadde klart å friste dere, og at vårt strev hadde vært forgjeves.

6 Men nå har Timọteus nettopp kommet tilbake fra dere+ med gode nyheter om deres trofasthet og kjærlighet. Han forteller at dere alltid husker oss med varme følelser og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter å se dere. 7 Derfor, brødre, er vi blitt trøstet i all vår nød og i alle våre prøvelser på grunn av dere og den trofastheten dere viser.+ 8 For når dere står fast i Herren, får vi ny styrke.* 9 Hvordan kan vi vise Gud hvor takknemlige vi er for dere og for den store gleden vi føler framfor ham på grunn av dere? 10 Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere ansikt til ansikt og få utruste dere med det som mangler i deres tro.+

11 Måtte vår Gud og Far og vår Herre Jesus gjøre det mulig for oss å komme til dere. 12 Og måtte Herren få deres kjærlighet til hverandre og til alle andre til å vokse, ja til å strømme over,+ akkurat som vår kjærlighet gjør overfor dere. 13 Da kan han styrke deres hjerte og gjøre dere uklanderlige og hellige framfor vår Gud+ og Far under vår Herre Jesu nærvær+ med alle sine hellige.

4 Til slutt, brødre – vi har veiledet dere om hvordan dere bør leve for å glede Gud,+ og slik lever dere også. Nå oppfordrer vi dere og appellerer til dere ved Herren Jesus: Fortsett å gjøre dette, bare mer fullstendig. 2 Dere kjenner jo den veiledningen* vi har gitt dere ved Herren Jesus.

3 For dette er Guds vilje: Dere skal være hellige+ og holde dere borte fra seksuell umoral.*+ 4 Hver og en av dere må vite hvordan han skal ha kontroll over sin egen kropp,*+ så dere kan leve på en hellig og ærefull måte.+ 5 Dere skal ikke la dere lede av grådige, ukontrollerte seksuelle lyster,+ slike lyster som de nasjonene som ikke kjenner Gud, lar seg lede av.+ 6 Ingen må gå ut over de rette grensene og skade* sin trosfelle* i denne forbindelse, for Jehova* krever straff for alt dette, slik som vi tidligere har sagt til dere og advart dere sterkt om. 7 For Gud har ikke kalt oss for at vi skal være urene, men for at vi skal være hellige.+ 8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, men Gud,+ som gir dere sin hellige ånd.+

9 Når det gjelder broderkjærligheten,+ trenger vi ikke å skrive til dere, for dere er selv opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet,+ 10 og det gjør dere jo overfor alle brødrene i hele Makedọnia. Men vi ber dere inntrengende, brødre, om å fortsette å gjøre det i enda høyere grad. 11 Sett dere som mål å leve et stille liv,+ passe deres egne saker+ og arbeide med hendene,+ slik som vi har gitt dere beskjed om. 12 Da vil de som er utenfor, se at dere lever et ordentlig liv,+ og dere vil ikke mangle noe.

13 Brødre, vi vil ikke at dere skal være uvitende om dem som sover i døden,+ for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.+ 14 For vi tror at Jesus døde og sto opp igjen,+ og derfor er vi også sikre på at Gud skal gi liv til dem som har sovnet inn i døden mens de fulgte Jesus, slik at de kan være sammen med ham.+ 15 Dette sier vi dere på grunnlag av Jehovas* ord: De av oss som lever helt til Herrens nærvær, skal slett ikke bli oppreist før* dem som har sovnet inn i døden. 16 For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et befalende rop, med en overengels+ røst og med Guds trompet, og de døde som var forent med Kristus, skal oppstå først.+ 17 Deretter skal vi som ennå lever, bli rykket bort i skyer+ sammen med dem for å møte Herren+ i luften. Og så skal vi alltid være sammen med Herren.+ 18 Fortsett da å trøste hverandre med disse ordene.

5 Men når det gjelder tidene og tidsperiodene, brødre, så trenger dere ikke at det blir skrevet noe til dere. 2 For dere vet meget godt at Jehovas* dag+ kommer akkurat som en tyv om natten.+ 3 Når de sier: «Fred og sikkerhet!», da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk,+ som fødselsveer over en gravid kvinne, og de skal slett ikke slippe unna. 4 Men dere, brødre, er ikke i mørke, så dagen skulle overraske dere, slik den* ville overraske tyver, 5 for dere er alle lysets sønner og dagens sønner.+ Vi tilhører verken natten eller mørket.+

6 La oss da ikke fortsette å sove, som de andre,+ men la oss holde oss våkne+ og være fornuftige.*+ 7 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten.+ 8 Men vi hører dagen til, så la oss være fornuftige og ta på oss troen og kjærligheten som brystplate og håpet om frelse som hjelm.+ 9 For Gud har ikke utvalgt oss for at vi skal rammes av hans vrede, men for at vi skal oppnå frelse+ ved vår Herre Jesus Kristus. 10 Han døde for oss+ for at vi skal leve sammen med ham, enten vi holder oss våkne eller sover.*+ 11 Fortsett derfor å oppmuntre* og oppbygge hverandre,+ slik dere også gjør.

12 Vi ber dere, brødre, om å vise respekt for dem som arbeider hardt blant dere, som tar ledelsen* blant dere i Herren, og som veileder* dere. 13 Dere skal vise dem kjærlighet og stor omtanke* på grunn av det arbeidet de gjør.+ Lev i fred med hverandre.+ 14 På den annen side oppfordrer vi dere, brødre, til å rettlede* de uordentlige,+ snakke trøstende til de nedtrykte,* støtte de svake og være tålmodige med alle.+ 15 Pass på at ingen gjengjelder ondt med ondt,+ men jag alltid etter å gjøre det som er godt, både mot hverandre og mot alle andre.+

16 Gled dere alltid.+ 17 Be stadig.+ 18 Takk Gud for alt.+ Dette vil Gud at dere som er forent med Kristus Jesus, skal gjøre. 19 Slokk ikke åndens ild.+ 20 Forakt ikke profetier.+ 21 Forsikre dere om alle ting,+ og hold fast ved det som er godt. 22 Hold dere borte fra alt som er ondt.+

23 Måtte fredens Gud fullt ut gjøre dere hellige. Og måtte deres ånd og sjel* og kropp bli bevart uklanderlig og uskadd på alle måter under vår Herre Jesu Kristi nærvær.+ 24 Han som kaller dere, er trofast, og han skal gjøre dette.

25 Brødre, fortsett å be for oss.+

26 Hils alle brødrene med et hellig kyss.

27 I Herrens navn pålegger jeg dere å la dette brevet bli lest for alle brødrene.+

28 Måtte vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet være med dere.