DET FØRSTE BREVET TIL KORINTERNE

1 Fra Paulus, som ved Guds vilje er kalt til å være en apostel+ for Kristus Jesus, og vår bror Sọstenes 2 til Guds menighet i Korint.+ Vi skriver til dere som er gjort hellige og er forent med Kristus Jesus,+ dere som er kalt til å være hellige, og til alle som overalt påkaller vår Herre Jesu Kristi navn,+ han som er deres og vår Herre:

3 Måtte Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vise dere ufortjent godhet og gi dere fred.

4 Jeg takker alltid min Gud for dere på grunn av den ufortjente godhet som han har vist dere i Kristus Jesus. 5 For på grunn av Kristus er dere blitt rike på alt. Dere har blant annet fått evne til å forkynne på en god måte og fått fullstendig kunnskap,+ 6 noe som viser at budskapet om Kristus+ er blitt grunnfestet blant dere. 7 Derfor mangler dere ikke noen gave mens dere ivrig venter på at vår Herre Jesus Kristus skal bli åpenbart.+ 8 Gud skal også gjøre dere faste helt til enden, så det ikke vil være noe å anklage dere for på vår Herre Jesu Kristi dag.+ 9 Gud er trofast,+ han som kalte dere til å ha fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10 Brødre, jeg oppfordrer dere ved vår Herre Jesu Kristi navn: Dere må alle vise enighet i det dere sier. Det må ikke være splittelse blant dere,+ men dere må være fullt ut forent i samme sinn og samme tankegang.+ 11 For noen fra Kloes hus har fortalt meg at det er konflikter blant dere, mine brødre. 12 Jeg sikter til det at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier: «Jeg til Apọllos»,+ «Jeg til Kefas»,* «Jeg til Kristus». 13 Er Kristus blitt delt? Det var vel ikke Paulus som ble pælfestet for dere? Eller ble dere døpt i Paulus’ navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus+ og Gaius,+ 15 slik at ingen kan si at dere ble døpt i mitt navn. 16 Jo, jeg har også døpt Stẹfanas og hans husstand.+ Når det gjelder de andre, vet jeg ikke om jeg har døpt noen. 17 For Kristus har ikke sendt meg for å døpe, men for å forkynne det gode budskap.+ Og jeg er ikke blitt sendt for å tale som de vise,* for da ville Kristi torturpæl* bli gjort unyttig.

18 For budskapet om torturpælen* er tåpelig for dem som kommer til å bli utslettet,+ men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.+ 19 For det står skrevet: «Jeg vil ødelegge de vises visdom og forkaste* de intellektuelles intelligens.»+ 20 Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde?* Hvor er debattanten i denne verdensordningen?* Har ikke Gud vist at verdens visdom er ufornuftig? 21 For Guds visdom kommer til uttrykk på denne måten: Verden lærte ikke Gud å kjenne+ ved sin visdom,+ men Gud bestemte seg for å frelse dem som tror, ved det budskapet som oppfattes som tåpelig.+

22 For jødene ber om tegn,+ og grekerne søker visdom. 23 Men vi forkynner om den pælfestede Kristus, som er en snublestein for jødene og noe tåpelig for nasjonene.+ 24 For dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus derimot Guds kraft og Guds visdom.+ 25 For det tåpelige fra Gud er visere enn mennesker, og det svake fra Gud er sterkere enn mennesker.+

26 Når det gjelder dere, brødre, ser dere at Gud ikke kalte mange som er vise slik mennesker ser det,*+ ikke mange mektige og ikke mange fra framstående familier.+ 27 Men Gud utvalgte det tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme, og han utvalgte det svake i verden for å gjøre det sterke til skamme.+ 28 Ja, Gud utvalgte det ubetydelige i verden og det som blir sett ned på, det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting.+ 29 Dette gjorde Gud for at ingen skulle ha noe å være stolt av overfor ham. 30 Men det er på grunn av ham at dere er forent med Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom fra Gud, og dessuten rettferdighet,+ helligelse+ og utfrielse ved en løsepenge.+ 31 Derfor skal det være slik som det står skrevet: «Den som vil være stolt av noe, skal være stolt av det som har med Jehova* å gjøre.»+

2 Brødre, da jeg kom for å forkynne Guds hellige hemmelighet+ for dere, kom jeg ikke med avansert talekunst+ eller visdom. 2 For jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville fokusere på noe annet blant dere enn Jesus Kristus og det at han ble pælfestet.+ 3 Svak, redd og skjelvende kom jeg til dere. 4 Det jeg sa og forkynte, var ikke overtalende visdomsord, men et uttrykk for Guds ånd og kraft.+ 5 For dere skulle ikke basere troen deres på menneskers visdom, men på Guds kraft.

6 Likevel snakker vi om visdom blant dem som er modne,+ men ikke den visdommen som tilhører denne verdensordningen* eller herskerne i denne verdensordningen, de som skal forsvinne.+ 7 Nei, vi snakker om Guds visdom som er skjult i en hellig hemmelighet.+ Før verdensordningene ble til, hadde Gud bestemt seg for å handle i samsvar med denne visdommen for at vi skulle bli herliggjort. 8 Denne visdommen har ingen av herskerne i denne verdensordningen* lært å kjenne,+ for hvis de hadde kjent den, ville de ikke ha pælfestet herlighetens Herre. 9 Det er som det står skrevet: «Ikke noe øye har sett, ikke noe øre har hørt og ikke noe menneskehjerte har tenkt ut det som Gud har gjort i stand for dem som elsker ham.»+ 10 Men for oss har Gud åpenbart dette+ ved sin ånd,+ for ånden utforsker alt, også Guds dype ting.+

11 Hvem blant menneskene kan vel kjenne et menneskes tanker? Det gjør bare menneskets ånd, som er i ham. På lignende måte er det bare Guds ånd som kan kjenne Guds tanker.* 12 Nå har ikke vi fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud,+ for at vi skal forstå det som Gud i sin godhet har gitt oss. 13 Og dette snakker vi om, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss,+ men med ord som ånden har lært oss.+ Ja, vi forklarer* åndelige ting med åndelige ord.

14 Men et fysisk menneske tar ikke imot det som har med Guds ånd å gjøre, for det virker tåpelig for ham. Han kan ikke forstå det, for det må granskes åndelig. 15 Et åndelig menneske, derimot, gransker alt,+ men selv blir han ikke gransket* av noe menneske. 16 For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne, så han kan undervise ham?»+ Men vi har Kristi sinn.+

3 Brødre, jeg kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker.+ Jeg måtte tale til dere som til fysiske* mennesker, som til spedbarn+ i forbindelse med Kristus. 2 Jeg ga dere melk, ikke fast føde, for det tålte dere ikke ennå. Og dere tåler det ikke nå heller,+ 3 for dere er fortsatt fysiske.+ Når det er misunnelse og konflikter blant dere, er dere ikke da fysiske,+ og lever dere ikke da slik som folk i verden gjør? 4 For når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apọllos»,+ er dere ikke da som alle andre mennesker?

5 Men hva er Apọllos? Ja, hva er Paulus? Vi er bare tjenere+ som hjalp dere til å bli troende ved at vi utførte det arbeidet Herren ga oss.* 6 Jeg plantet,+ Apọllos vannet,+ men det var Gud som hele tiden fikk det til å vokse. 7 Derfor er det slik at verken den som planter, eller den som vanner, er noe. Bare Gud er noe, han som får det til å vokse.+ 8 Den som planter, og den som vanner, samarbeider i enhet,* men hver enkelt skal få lønn etter sitt eget arbeid.+ 9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åker som blir dyrket, Guds bygning.+

10 På grunn av den ufortjente godhet Gud har vist meg, har jeg lagt grunnvollen+ som en dyktig byggmester,* men en annen bygger videre på den. Hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger på den. 11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det vil si Jesus Kristus.+ 12 Noen bygger på grunnvollen med gull, sølv og kostbare steiner, og noen bygger med tre, høy og halm. 13 Men det skal vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort, for dagen skal gjøre det klart. Det skal nemlig bli åpenbart ved ild,+ og ilden skal vise kvaliteten av det hver enkelt har bygd. 14 Hvis det som noen har bygd på grunnvollen, blir stående, vil han få lønn. 15 Men hvis det som noen har bygd, brenner opp, vil han erfare et stort tap. Selv skal han bli frelst, men da vil det være som gjennom ild.

16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel,+ og at Guds ånd bor i dere?+ 17 Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham, for Guds tempel er hellig, og dere er dette templet.+

18 Ingen må bedra seg selv. Hvis noen av dere ser på seg selv som vis i denne verdensordningen,* la ham da bli ufornuftig, slik at han kan bli virkelig vis. 19 For denne verdens visdom er ufornuftig for Gud. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»+ 20 Og et annet sted: «Jehova* vet at de vises resonnementer er verdiløse.»+ 21 La derfor ingen skryte av mennesker. For alt tilhører dere, 22 enten det er Paulus eller Apọllos eller Kefas,*+ enten det er verden eller liv eller død eller det som er nå, eller det som skal komme – alt tilhører dere. 23 Men dere tilhører Kristus,+ og Kristus tilhører Gud.

4 Hver og en bør se på oss som tjenere for Kristus* og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter.+ 2 Og det som forventes av forvaltere, er at de skal være trofaste. 3 Nå betyr det svært lite for meg om jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol. Jeg gransker meg ikke selv engang. 4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men det beviser ikke at jeg er rettferdig. Den som gransker meg, er Jehova.*+ 5 Dere skal derfor ikke dømme+ noen før tiden er inne, før Herren kommer. Han skal føre mørkets hemmeligheter fram i lyset og åpenbare hjertets tanker, og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+

6 Brødre, jeg har anvendt* disse tingene på meg og Apọllos+ for deres skyld, for at dere ved hjelp av oss skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» Dermed kan dere unngå å bli oppblåst av stolthet+ og å favorisere den ene framfor den andre. 7 For hva gjør deg annerledes enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du har fått det, hvorfor skryter du da, som om du ikke hadde fått det?

8 Er dere allerede blitt mette? Er dere allerede blitt rike? Har dere begynt å herske som konger+ uten oss? Jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi kunne herske som konger sammen med dere.+ 9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har ført oss, apostlene, inn på arenaen som de siste, som menn som er dømt til døden.+ Vi er blitt et skuespill for verden+ og for engler og for mennesker. 10 Vi er tåpelige+ på grunn av Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, men vi blir sett ned på. 11 Helt fram til nå har vi sultet+ og tørstet.+ Vi er dårlig kledd,* blir slått*+ og er hjemløse. 12 Vi arbeider hardt med våre egne hender.+ Når vi blir hånt, velsigner vi.+ Når vi blir forfulgt, holder vi tålmodig ut.+ 13 Når noen fornærmer oss, svarer vi med mildhet.*+ Fram til nå er vi blitt sett på som verdens avfall, ja som dens avskum.

14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å veilede dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha 10 000 lærere* i Kristus, så har dere ikke mange fedre. I forbindelse med Kristus Jesus er det nemlig jeg som er blitt deres far fordi jeg forkynte det gode budskap for dere.+ 16 Jeg ber dere derfor inntrengende om å følge mitt eksempel.+ 17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere, for han er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om hvordan jeg utfører min tjeneste for Kristus Jesus,+ om de framgangsmåtene som jeg lærer alle menighetene.

18 Noen er oppblåst av stolthet fordi de regner med at jeg ikke kommer til dere. 19 Men jeg kommer snart, hvis Jehova* vil. Da vil jeg ikke være interessert i hva disse stolte menneskene sier, men jeg vil finne ut hvilken kraft de har.* 20 For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft. 21 Hva foretrekker dere? Skal jeg komme til dere med kjepp+ eller med kjærlighet og mildhet?

5 Det rapporteres faktisk om seksuell umoral*+ blant dere, ja en slik umoral* som ikke engang forekommer blant nasjonene, nemlig at en mann lever sammen med* sin fars kone.+ 2 Er dere stolte av det? Burde dere ikke heller ha følt sorg+ og fjernet den mannen som har gjort dette, fra menigheten?*+ 3 Selv om jeg ikke er fysisk til stede hos dere, er jeg med dere i tankene,* og jeg har allerede dømt den mannen som har gjort dette, som om jeg var hos dere. 4 Når dere er samlet i vår Herre Jesu navn og vet at jeg er med dere i tankene* sammen med vår Herre Jesu kraft, 5 skal dere overgi et slikt menneske til Satan+ for at den syndige påvirkningen skal bli fjernet,* og for at ånden skal bli frelst* på Herrens dag.+

6 Dere har ikke noe å være stolte av. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?+ 7 Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig. Dere er jo usyret, for vårt påskelam, Kristus,+ er blitt slaktet.+ 8 La oss derfor holde høytid,+ ikke med gammel surdeig eller med surdeig i form av ondskap og ugudelighet, men med usyret brød i form av oppriktighet og sannhet.

9 I brevet mitt skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås mennesker som praktiserer seksuell umoral.* 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som praktiserer seksuell umoral,*+ som er grådige, som presser andre for penger, eller som tilber avguder. Da måtte dere jo gå ut av verden.+ 11 Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås+ enhver som kalles en bror, og som likevel praktiserer* seksuell umoral* eller er grådig,+ tilber avguder, håner andre,* er en dranker+ eller presser andre for penger.+ Dere skal ikke engang spise sammen med et slikt menneske. 12 Det er ikke min oppgave å dømme dem som er utenfor menigheten. Dømmer ikke dere dem som er innenfor, 13 mens Gud dømmer dem som er utenfor?+ «Fjern den som er ond, fra menigheten.»+

6 Når en av dere har en konflikt med en annen,+ hvordan kan han da få seg til å gå til en domstol der det er urettferdige mennesker som dømmer, i stedet for å gå til de hellige? 2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden?+ Og når verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å behandle saker som gjelder uviktige ting? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler?+ Kan dere ikke da dømme i saker som har med dette livet å gjøre? 4 Hvis dere skal ha avgjort saker som har med dette livet å gjøre,+ bruker dere da menn som blir sett ned på av menigheten, som dommere? 5 Jeg sier dette for å få dere til å skamme dere. Er det ikke en eneste klok mann blant dere som kan dømme mellom sine brødre? 6 I stedet går en bror til rettssak mot en annen bror, og det framfor dommere som ikke er troende!

7 Det er i det hele tatt et nederlag for dere at dere har rettssaker mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett?+ Hvorfor ikke heller la dere bedra? 8 I stedet bedrar dere og gjør det som er urett, og dette gjør dere mot deres brødre!

9 Vet dere ikke at de som gjør det som er urett, ikke skal arve Guds rike?+ Bli ikke villedet.* De som praktiserer seksuell umoral,*+ de som tilber avguder,+ de som er utro mot ektefellen sin,*+ menn som praktiserer homoseksuelle handlinger*+ eller lar seg bruke til dette,+ 10 tyver, grådige mennesker,+ drankere,+ de som håner andre,* og de som presser andre for penger, skal ikke arve Guds rike.+ 11 Slik var faktisk noen av dere før. Men dere er blitt vasket rene.+ Dere er blitt gjort hellige.+ Dere er blitt erklært rettferdige+ i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds ånd.

12 Jeg har lov til alt, men ikke alt fører til noe godt.+ Jeg har lov til alt, men jeg vil ikke la noe få kontroll* over meg. 13 Maten er til for magen, og magen er til for maten, men Gud skal la begge deler forsvinne.+ Kroppen er ikke til for seksuell umoral,* men for å tjene Herren,+ og Herren er til for kroppen. 14 Men Gud har oppreist Herren+ og skal også oppreise oss fra døden+ ved sin kraft.+

15 Vet dere ikke at kroppene deres er deler av Kristi kropp?+ Skal jeg da ta bort deler av Kristi kropp og føre dem sammen med en prostituert? Selvfølgelig ikke! 16 Vet dere ikke at en som er forent med en prostituert, er én kropp med henne? For Gud sier: «De to skal være ett.»*+ 17 Men den som er forent med Herren, er ett med ham i ånd.+ 18 Flykt fra seksuell umoral!*+ Alle andre synder som et menneske kan begå, er utenfor kroppen hans, men den som praktiserer seksuell umoral, synder mot sin egen kropp.+ 19 Vet dere ikke at deres kropp* er et tempel+ for den hellige ånd som er i dere, og som dere har fått fra Gud?+ Dere tilhører ikke dere selv,+ 20 for dere ble kjøpt for en pris.+ Bruk derfor kroppen til å ære Gud.+

7 Når det gjelder det dere skrev om, så er det best for en mann å ikke røre* en kvinne. 2 Men fordi seksuell umoral* er så utbredt, sier jeg: La hver mann ha sin egen kone+ og hver kvinne ha sin egen mann.+ 3 Mannen skal gi sin kone det hun har rett til å få,* og hun skal gjøre det samme overfor sin mann.+ 4 En gift kvinne har ikke myndighet over sin egen kropp – det har hennes mann. På samme måte har ikke mannen myndighet over sin egen kropp – det har hans kone. 5 Dere skal ikke la være å gi hverandre dette, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en begrenset periode for å bruke tid på bønn og deretter komme sammen igjen. Ellers vil Satan fortsette å friste dere fordi dere mangler selvkontroll. 6 Det jeg sier her, er ment som en tillatelse, ikke som et påbud. 7 Jeg skulle ønske at alle var som meg. Men hver enkelt har sin egen gave+ fra Gud, den ene slik og den andre slik.

8 Til de ugifte og enkene sier jeg at det er best for dem at de fortsetter å være som meg.+ 9 Men hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.+

10 Til de gifte gir jeg – det vil si ikke jeg, men Herren – denne veiledningen: En gift kvinne skal ikke gå fra mannen sin.+ 11 Hvis hun likevel går sin vei, skal hun enten fortsette å være alene eller forsone seg med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin kone.+

12 Men til de andre sier jeg, ja jeg, ikke Herren:+ Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke forlate henne. 13 Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham. 14 For en ikke-troende mann er helliget i forbindelse med sin kone, og en ikke-troende kone er helliget i forbindelse med broren. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige. 15 Men hvis den ikke-troende velger å gå sin vei, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har jo kalt dere til å leve i fred.+ 16 For hvem vet? Kanskje du som er kvinne, kan frelse din mann?+ Eller kanskje du som er mann, kan frelse din kone?

17 Men la hver enkelt leve i samsvar med det som Jehova* har gitt ham, i samsvar med den situasjonen han var i da Gud kalte ham.+ Denne veiledningen gir jeg i alle menighetene. 18 Var en mann allerede omskåret da han ble kalt?+ Da skal han ikke prøve å gjøre om på omskjærelsen. Var en mann uomskåret da han ble kalt? Da skal han ikke la seg omskjære.+ 19 Det betyr ikke noe om man er omskåret eller uomskåret.+ Det som betyr noe, er at man holder Guds bud.+ 20 La hver enkelt bli i den livssituasjonen han ble kalt i.+ 21 Var du slave da du ble kalt? La ikke det bekymre deg.+ Men hvis du kan bli fri, så grip muligheten. 22 For en disippel av Herren som ble kalt da han var slave, er Herrens frigitte.+ Og den som var fri da han ble kalt, er en slave for Kristus. 23 Dere ble kjøpt for en pris.+ Slutt med å være slaver for mennesker. 24 Brødre, uansett hvilken livssituasjon den enkelte ble kalt i, så la ham fortsette å være i den framfor Gud.

25 Når det gjelder jomfruene,* så har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg sier min mening+ som en som er blitt vist barmhjertighet av Herren og derfor er troverdig. 26 Siden vi lever i vanskelige tider, mener jeg at det er best for en mann å fortsette å være som han er. 27 Er du bundet til en kvinne? Slutt med å prøve å bli fri.+ Hvis du ikke er bundet, så prøv ikke å finne deg en kone. 28 Hvis du likevel gifter deg, begår du ikke noen synd. Og hvis jomfruer gifter seg, begår de ikke noen synd. Men de som gifter seg, vil få problemer som de vil føle på kroppen.* Og det vil jeg gjerne spare dere for.

29 Videre sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset.+ Fra nå av skal de som har en kone, være som om de ikke hadde noen. 30 De som gråter, skal være som de som ikke gråter, og de som gleder seg, som de som ikke gleder seg, og de som kjøper, som de som ikke eier noe, 31 og de som benytter seg av verden, som de som ikke bruker den fullt ut. For denne verdens scene skifter. 32 Ja, jeg ønsker at dere skal være fri for bekymringer. En ugift mann er opptatt av det som har med Herren å gjøre, av hvordan han kan glede* Herren. 33 Men en gift mann er opptatt av det som har med verden å gjøre,+ av hvordan han kan glede sin kone,* 34 og han er delt. En ugift kvinne og en jomfru er opptatt av det som har med Herren å gjøre,+ så hennes kropp og sinn* kan være hellig. Men en gift kvinne er opptatt av det som har med verden å gjøre, av hvordan hun kan glede sin mann.* 35 Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for å legge begrensninger på* dere, men for å motivere dere til å gjøre det som er rett, og til alltid å tjene Herren helhjertet uten å la dere distrahere.

36 Men hvis noen mener at han handler urett ved å fortsette å være ugift,* og hvis han er forbi ungdomstiden,* da er det dette som bør skje: La ham gifte seg, hvis det er det han ønsker. Han synder ikke.+ 37 Men hvis noen er fast besluttet i sitt hjerte og ikke har noe tvingende behov, men har myndighet over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg for å forbli ugift,* da gjør han noe som er godt.+ 38 Den som gifter seg,* gjør altså noe som er godt, men den som ikke gifter seg, gjør noe som er bedre.+

39 En gift kvinne er bundet til sin mann så lenge han lever.+ Men hvis mannen hennes skulle sovne inn i døden, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, så lenge det er med en som tjener Herren.*+ 40 Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun fortsetter å leve alene. Og jeg er overbevist om at jeg også har Guds ånd.

8 Når det gjelder mat som har vært ofret til avguder,+ så har vi jo alle kunnskap.+ Kunnskap gjør en stolt, men kjærlighet bygger opp.+ 2 Selv om noen mener at han har kunnskap om noe, så vet han ennå ikke alt han burde vite om det. 3 Men hvis noen elsker Gud, da er han kjent av ham.

4 Når det gjelder det å spise mat som har vært ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe som helst,+ og at det bare finnes én Gud.+ 5 Det finnes riktignok såkalte guder både i himmelen og på jorden,+ ja, det finnes mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det én Gud,+ vår Far.*+ Han har skapt alt, og vi lever for ham.+ Og det er én Herre, Jesus Kristus. Ved hjelp av ham ble alt skapt,+ og vi lever ved ham.

7 Men ikke alle har denne kunnskapen.+ Noen som tidligere har tilbedt en avgud, spiser fortsatt denne maten som et avgudsoffer.+ Derfor blir deres samvittighet, som er svak,* skitnet til.+ 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud.+ Hvis vi lar være å spise, taper vi ikke noe, og hvis vi spiser, oppnår vi ikke noe.+ 9 Men pass på at deres rett til å velge ikke på en eller annen måte blir en snublestein for dem som er svake.+ 10 For hvis en som er svak, skulle se at du som har kunnskap, spiser et måltid i et avgudstempel, vil ikke det da kunne påvirke hans samvittighet i den grad at han begynner å spise mat som har vært ofret til avguder? 11 På grunn av din kunnskap blir dermed den svake ødelagt – din bror, som Kristus døde for.+ 12 Når dere synder mot deres brødre på den måten og skader deres svake samvittighet,+ synder dere mot Kristus. 13 Derfor, hvis det jeg spiser, får min bror til å snuble, vil jeg aldri mer spise kjøtt. For jeg vil ikke få min bror til å snuble.+

9 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?+ Er ikke dere et resultat av min tjeneste for Herren? 2 Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere! For dere er det seglet som bekrefter at jeg er en apostel for Herren.

3 Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg: 4 Har vi ikke rett til å spise og drikke? 5 Har vi ikke rett til å ha med oss en troende kone,*+ slik som de andre apostlene og Herrens brødre+ og Kefas?*+ 6 Eller er det bare Bạrnabas+ og jeg som ikke har rett til å la være å arbeide for å forsørge oss? 7 Hvem tjener vel som soldat og betaler utgiftene selv? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten?+ Eller hvem er gjeter uten å drikke av melken fra flokken?

8 Sier jeg dette ut fra et menneskelig synspunkt? Sier ikke Loven det samme? 9 I Moseloven står det jo: «Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.»+ Er det okser Gud er opptatt av? 10 Eller er det egentlig for vår skyld han sier dette? Ja, det ble skrevet for vår skyld. For den som pløyer, og den som tresker, bør kunne gjøre det i håp om å få en del av avlingen.

11 Når vi har sådd åndelige goder blant dere, vil det da være for mye om vi får høste noe materielt fra dere?+ 12 Hvis andre har rett til dette hos dere, har ikke da vi det enda mer? Vi har likevel ikke gjort bruk av denne retten,+ men vi utholder alt, for at vi ikke på noen måte skal legge hindringer i veien for det gode budskap om Kristus.+ 13 Vet dere ikke at de som utfører hellige plikter, får mat fra templet, og at de som gjør tjeneste ved alteret, får en del av det som blir ofret på alteret?+ 14 På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner det gode budskap, skal leve av det gode budskap.+

15 Men jeg har ikke gjort bruk av en eneste av disse rettighetene.+ Og jeg har ikke skrevet dette for å gjøre krav på dem. Jeg vil heller dø enn .⁠.⁠. Ingen skal ta fra meg det som jeg er så stolt av!+ 16 Men det at jeg forkynner det gode budskap, gir meg ingen grunn til å være stolt, for det er noe jeg er forpliktet til. Ja, ve* meg om jeg ikke forkynner det gode budskap!+ 17 Hvis jeg gjør dette frivillig, får jeg en lønn. Men hvis jeg gjør det fordi jeg må, er jeg uansett betrodd et ansvar.*+ 18 Hva er da min lønn? At jeg kan forkynne det gode budskap uten at det koster andre noe, slik at jeg ikke misbruker min rett* i forbindelse med det gode budskap.

19 Selv om jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg selv til slave for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. 20 For jødene er jeg blitt som en jøde, for å vinne jøder.+ For dem som er under Loven, er jeg blitt som en som er under Loven, enda jeg selv ikke er under Loven, for å vinne dem som er under Loven.+ 21 For dem som ikke er under Loven, er jeg blitt som en som ikke er under Loven – selv om jeg er underlagt Guds lov og Kristi lov+ – for å vinne dem som ikke er under Loven. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake.+ Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for jeg vil gjøre alt jeg kan for å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, så jeg kan dele det med andre.+

24 Vet dere ikke at deltakerne i et løp alle sammen løper, men at bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.+ 25 Alle som deltar i en idrettskonkurranse, viser selvkontroll i alt. De gjør det for å få en krans* som visner,+ men vi gjør det for å få en som aldri visner.+ 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål.+ Jeg retter ikke slagene mine slik at jeg slår i løse luften. 27 Nei, jeg slår løs på* kroppen min+ og kontrollerer den som en slave, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv av en eller annen grunn skal bli forkastet.*

10 Brødre, jeg vil at dere skal vite dette: Våre forfedre var alle under skyen,+ og alle gikk gjennom havet,+ 2 og alle ble døpt til Moses ved hjelp av skyen og havet. 3 Alle spiste den samme åndelige maten,+ 4 og alle drakk den samme åndelige drikken.+ For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og denne klippen var et bilde på* Kristus.+ 5 Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud, og de ble slått ned i ødemarken.+

6 Disse hendelsene er blitt eksempler for oss, for at vi ikke skal ha lyst til å gjøre noe som er skadelig, slik de hadde.+ 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som noen av dem ble. Det står jo skrevet: «Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg.»+ 8 La oss heller ikke praktisere seksuell umoral,* slik noen av dem gjorde, noe som førte til at 23 000 av dem falt på én dag.+ 9 La oss heller ikke sette Jehova* på prøve,+ slik noen av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangene.+ 10 Dere skal heller ikke klage,*+ slik noen av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av ødeleggeren.+ 11 Det som skjedde med dem, er skrevet ned som advarende eksempler for oss+ som lever ved slutten av denne ordningen.*

12 Den som mener at han står, må derfor passe seg så han ikke faller.+ 13 Dere har ikke møtt andre fristelser* enn dem som er vanlige for mennesker.+ Og Gud er trofast – han vil ikke la dere bli fristet* ut over det dere kan tåle.+ Men når dere blir fristet,* vil han sørge for en utvei, så dere kan klare å holde ut.+

14 Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelse!+ 15 Jeg snakker til dere som til kloke mennesker. Bedøm selv det jeg sier. 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, betyr ikke det å ha del i Kristi blod?+ Brødet som vi bryter, betyr ikke det å ha del i Kristi kropp?+ 17 Fordi det er ett brød, er vi én kropp selv om vi er mange.+ For vi har alle del i dette ene brødet.

18 Se på dem som er israelitter i bokstavelig forstand: Har ikke de som spiser ofrene, fellesskap med alteret?+ 19 Hva mener jeg med dette? At det som blir ofret til en avgud, er noe, eller at en avgud er noe? 20 Nei. Men det som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud.+ Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.+ 21 Dere kan ikke drikke av både Jehovas* beger og demonenes beger. Dere kan ikke spise ved både «Jehovas* bord»+ og demonenes bord. 22 Eller vil vi ‘utfordre Jehova* så han blir vred’?*+ Vi er vel ikke sterkere enn ham?

23 Alt er tillatt, men ikke alt fører til noe godt. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.+ 24 Ingen skal søke sitt eget beste. Søk heller den andres beste!+

25 Dere kan spise alt kjøtt som blir solgt på torget, uten å stille spørsmål på grunn av deres samvittighet, 26 for «Jehova* eier jorden og alt som er på den».+ 27 Hvis en ikke-troende inviterer dere til et måltid og dere takker ja, så spis alt som blir satt fram for dere, uten å stille spørsmål på grunn av deres samvittighet. 28 Men hvis noen sier til dere: «Dette har vært båret fram som offer», så la være å spise det, av hensyn til ham som fortalte det, og av hensyn til samvittigheten.+ 29 Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For jeg vil ikke bruke min frihet på en måte som får en annens samvittighet til å dømme meg.+ 30 Hvis jeg spiser og takker Gud for måltidet, hvorfor skal jeg da bli kritisert på grunn av det jeg takker for?+

31 Derfor, enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, så gjør alt til Guds ære.+ 32 Unngå å bli årsak til at andre snubler – enten det gjelder jøder, grekere eller noen i Guds menighet.+ 33 Selv prøver jeg å gjøre det som alle mennesker vil synes godt om. Jeg søker ikke mitt eget beste,+ men tenker på det som er best for de mange, så de kan bli frelst.+

11 Etterlign meg, slik jeg etterligner Kristus.+

2 Jeg roser dere fordi dere alltid har meg i tankene og holder fast ved de tradisjonene jeg har gitt videre til dere. 3 Men jeg vil dere skal vite at Kristus er hver manns hode,+ at mannen er kvinnens hode,+ og at Gud er Kristi hode.+ 4 En mann som ber eller profeterer med noe på hodet, fører skam over sitt hode. 5 Men en kvinne som ber eller profeterer+ uten å ha noe på hodet, fører skam over sitt hode, for det vil være det samme som om hun hadde barbert hodet. 6 Ja, hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, så la henne like gjerne få klipt av seg håret. Men ettersom det er en skam for en kvinne å få klipt eller barbert av seg håret, bør hun ha noe på hodet.

7 En mann bør ikke ha noe på hodet, for han er Guds bilde+ og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke blitt til av kvinnen, men kvinnen er blitt til av mannen.+ 9 Og mannen ble ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.+ 10 Derfor, og for englenes skyld, bør kvinnen ha noe på hodet som et tegn på at hun underordner seg.*+

11 Men i forbindelse med Herren kan verken kvinnen klare seg uten mannen eller mannen klare seg uten kvinnen. 12 For som kvinnen er blitt til av mannen,+ så er mannen født av kvinnen, men alt kommer fra Gud.+ 13 Døm selv: Passer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? 14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 men at det er til ære for en kvinne å ha langt hår? For hun har fått håret sitt i stedet for et hodeplagg. 16 Men hvis noen vil argumentere for en annen skikk, så skal han vite at vi ikke har noen annen, og det har heller ikke Guds menigheter.

17 Men når jeg gir denne veiledningen, roser jeg dere ikke, for når dere kommer sammen, er det mer til skade enn til nytte for dere. 18 Jeg hører nemlig at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror at det er noe i det. 19 For det kommer til å være sekter blant dere,+ men på den måten kan det bli tydelig hvem av dere som er godkjent.

20 Når dere kommer sammen, er det i virkeligheten ikke for å spise Herrens kveldsmåltid.+ 21 For når tiden er inne til å spise det, spiser hver og en av dere sitt eget kveldsmåltid først. Én er sulten, en annen er beruset. 22 Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller ser dere ned på Guds menighet og får dem som ikke har noe, til å føle seg skamfulle? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere? Nei, dette roser jeg dere ikke for.

23 For dette er det jeg har mottatt fra Herren og har gitt videre til dere: Den natten+ Herren Jesus skulle bli forrådt, tok han et brød, 24 og etter at han hadde takket Gud, brøt han det i biter og sa: «Dette er et symbol på min kropp,+ som gis for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»+ 25 På samme måte tok han begeret+ etter kveldsmåltidet og sa: «Dette begeret er et symbol på den nye pakt,+ som blir gyldig ved mitt blod.+ Fortsett å gjøre dette, og hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om meg.»+ 26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, helt til han kommer.

27 En som spiser brødet eller drikker av Herrens beger uten at han er verdig til det, er derfor skyldig i forbindelse med* Herrens kropp og blod. 28 Først når et menneske har godkjent seg selv etter en selvransakelse,+ kan han spise av brødet og drikke av begeret. 29 For den som spiser og drikker uten å innse betydningen av kroppen,* skal bli dømt fordi han spiser og drikker. 30 Mange blant dere er derfor svake og syke, og en del av dere sover i døden.*+ 31 Hvis vi hadde vurdert oss selv riktig, ville vi ikke ha blitt dømt. 32 Men når vi blir dømt, blir vi korrigert av Jehova,*+ for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.+ 33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise dette måltidet, så vent på hverandre. 34 Hvis noen er sulten, så la ham spise hjemme, for at dere ikke skal bli dømt når dere kommer sammen.+ Men de andre tingene vil jeg ordne opp i når jeg kommer.

12 Når det gjelder de åndelige gavene,+ brødre, vil jeg ikke at dere skal mangle kunnskap. 2 Dere vet at da dere levde som folk fra nasjonene,* ble dere påvirket og villedet på en slik måte at dere tilba stumme avguder+ og fulgte dem uansett hvor de ledet dere. 3 Nå vil jeg dere skal vite at ingen som blir ledet av Guds ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten å være ledet av hellig ånd.+

4 Det er forskjellige gaver, men ånden er den samme.+ 5 Det er forskjellige former for tjeneste,+ men Herren er den samme. 6 Og det er forskjellige typer virksomhet, men det er den samme Gud som får hver enkelt til å utføre dem.+ 7 Når ånden kommer til uttrykk hos den enkelte, tjener det alltid en god hensikt.+ 8 Ved hjelp av ånden får den ene evnen til å tale med visdom,* og ved den samme ånden får den andre evnen til å tale med kunnskap. 9 Én får tro+ ved den samme ånden, og en annen får gaver til å helbrede+ ved denne ånden. 10 Én får evnen til å utføre kraftige gjerninger,+ en annen evnen til å profetere, en annen evnen til å bedømme inspirerte uttalelser,+ en annen evnen til å tale på fremmede språk*+ og en annen evnen til å oversette det som blir sagt.+ 11 Men alt dette er det en og samme ånd som utretter. Den deler ut disse gavene til hver enkelt slik som den vil.

12 For slik som en kropp har mange kroppsdeler og alle kroppsdelene til sammen utgjør én kropp enda de er mange,+ slik er det også med Kristus. 13 For ved én ånd er vi alle blitt døpt til å utgjøre én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi har alle fått én ånd å drikke.

14 Kroppen består jo ikke bare av én kroppsdel, men av mange.+ 15 Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ingen del av kroppen», så er den like fullt en del av kroppen. 16 Og hvis øret skulle si: «Fordi jeg ikke er øye, er jeg ingen del av kroppen», så er det like fullt en del av kroppen. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ville da hørselen være? Hvis det hele var hørsel, hvor ville da luktesansen være? 18 Men Gud har gitt hver enkelt kroppsdel sin plass på kroppen slik som han ønsket.

19 Hvis de alle var samme kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler og likevel bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke.» Og hodet kan ikke si til føttene: «Jeg trenger dere ikke.» 22 Tvert imot! De kroppsdelene som ser ut til å være svakere, er nødvendige. 23 Og de kroppsdelene som vi synes fortjener mindre ære,+ omgir vi med større ære, slik at de delene det ikke er sømmelig å vise fram, blir behandlet med større sømmelighet, 24 mens de delene som regnes som vakre, ikke trenger noe. Men Gud har satt kroppen sammen og gitt større ære til den delen som manglet ære, 25 slik at det ikke skulle være noen splittelse i kroppen, men at kroppsdelene skulle ha omsorg for hverandre.+ 26 Hvis én kroppsdel har det vondt, lider alle de andre kroppsdelene sammen med den.+ Og hvis én kroppsdel blir æret, gleder alle de andre kroppsdelene seg sammen med den.+

27 Dere utgjør Kristi kropp,+ og hver enkelt av dere er en kroppsdel.+ 28 Og Gud har gitt oppgaver til de forskjellige i menigheten: For det første er det apostler,+ for det andre profeter,+ for det tredje lærere.+ Dessuten er det noen som kan gjøre kraftige gjerninger,+ noen som har gaver til å helbrede,+ noen som kan utføre hjelpetjenester, noen som har evner til å lede,+ og noen som kan tale på fremmede språk.*+ 29 Alle er vel ikke apostler? Alle er vel ikke profeter? Alle er vel ikke lærere? Alle gjør vel ikke kraftige gjerninger? 30 Alle har vel ikke gaver til å helbrede? Alle taler vel ikke på fremmede språk?*+ Alle kan vel ikke oversette* det som blir sagt?+ 31 Men vær ivrige etter å få* de gavene som er størst.+ Og dessuten vil jeg vise dere en langt bedre vei.+

13 Hvis jeg snakker både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en drønnende gongong eller en larmende cymbal. 2 Og hvis jeg har den gave å kunne profetere og forstår alle hellige hemmeligheter og har all kunnskap,+ og hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.*+ 3 Og hvis jeg gir alt jeg eier, for at andre skal få mat,+ og hvis jeg er villig til å ofre livet* for å kunne rose meg selv, men ikke har kjærlighet,+ da er det ikke til noen som helst nytte for meg.

4 Kjærligheten+ er tålmodig*+ og vennlig.+ Kjærligheten er ikke misunnelig.*+ Den skryter ikke, blir ikke oppblåst av stolthet,+ 5 oppfører seg ikke usømmelig,*+ er ikke selvisk*+ og lar seg ikke provosere.+ Den holder ikke regnskap med krenkelser.*+ 6 Den gleder seg ikke over det som er urett,+ men gleder seg ved sannheten. 7 Den tåler alt,+ tror alt,+ håper alt+ og utholder alt.+

8 Kjærligheten faller aldri bort.* Men gaven til å profetere skal bli borte, evnen til å tale på fremmede språk skal opphøre,* og kunnskapen* skal ta slutt. 9 For vår kunnskap er ufullstendig,+ og våre profetier er ufullstendige, 10 men når det fullstendige kommer, skal det ufullstendige ta slutt. 11 Da jeg var barn, snakket jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og resonnerte jeg som et barn. Men nå som jeg er blitt voksen, har jeg lagt av de trekkene som hører med til barndommen. 12 For nå ser vi i uklare konturer som i et metallspeil, men da skal vi se klart.* Nå har jeg ufullstendig kunnskap, men da skal min kunnskap være fullstendig, slik Gud kjenner meg fullt ut. 13 Disse tre blir værende: tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten.+

14 Jag etter kjærligheten. Vær likevel ivrige etter å få* de åndelige gavene, først og fremst etter å kunne profetere.+ 2 For den som taler på et fremmed språk,* taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår det han sier,+ og han taler om hellige hemmeligheter+ ved hjelp av ånden. 3 Men den som profeterer, han bygger opp, oppmuntrer og trøster andre ved det han sier. 4 Den som taler på et fremmed språk, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp en menighet. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte på fremmede språk,+ men jeg foretrekker at dere profeterer.+ Ja, den som profeterer, er større enn den som taler på fremmede språk, hvis han da ikke oversetter* det han sier, slik at menigheten kan bli bygd opp. 6 Sett nå, brødre, at jeg kom og talte til dere på fremmede språk. Hvilken nytte ville dere ha av det hvis jeg ikke også talte til dere enten med en åpenbaring,+ med kunnskap+ eller med en profeti eller ved å lære dere noe?

7 Det er på samme måte med livløse instrumenter, for eksempel en fløyte eller en harpe. Hvis det ikke er tydelig forskjell på tonene, hvordan kan man da oppfatte hva som spilles på fløyten eller harpen? 8 Og hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? 9 Slik er det med dere også: Hvis dere ikke bruker tungen til å snakke på en måte som er lett å forstå, hvordan kan noen da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften. 10 Det er mange forskjellige språk i verden, og ingen av dem er uten mening. 11 Hvis jeg ikke forstår språket, vil jeg være en fremmed for den som snakker, og den som snakker, vil være en fremmed for meg. 12 I tråd med dette skal dere, siden dere er så ivrige etter å få åndens gaver, gå inn for å få en overflod av gaver som vil bygge opp menigheten.+

13 Den som taler på et fremmed språk, skal derfor be om å få evnen til å kunne oversette* det han sier.+ 14 For hvis jeg ber på et fremmed språk, da er det den gaven jeg har fått ved ånden, som ber, men min forstand blir ikke brukt.* 15 Hva skal jeg så gjøre? Jeg vil be med åndens gave, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil synge lovsanger med åndens gave, men jeg vil også synge lovsanger med min forstand. 16 Hvordan skal ellers et vanlig menneske blant dere kunne si «amen» til din takkebønn når du lovpriser med åndens gave? Han forstår jo ikke hva du sier. 17 Du ber riktignok en god takkebønn, men den andre blir ikke bygd opp. 18 Jeg takker Gud for at jeg taler på flere fremmede språk enn noen av dere. 19 Men i en menighet vil jeg heller si fem ord med min forstand, og dermed undervise andre,* enn ti tusen ord på et fremmed språk.+

20 Brødre, vær ikke som barn når det gjelder forstand.+ Vær barn i ondskap,+ men voksne i forstand.+ 21 I Loven står det: «‘Med fremmedes språk og med utlendingers ord* vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de nekte å høre på meg’, sier Jehova.»*+ 22 Evnen til å tale på fremmede språk er altså ikke et tegn for de troende, men et tegn for de ikke-troende.+ Det å kunne profetere er derimot for de troende, ikke for de ikke-troende. 23 Hvis nå hele menigheten kommer sammen og alle snakker fremmede språk og noen vanlige mennesker eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gale? 24 Men hvis dere alle profeterer og en ikke-troende eller et vanlig menneske kommer inn, vil han føle seg irettesatt og nøye gransket av alle. 25 Han blir klar over hva som er skjult i hjertet hans, og så vil han kaste seg ned med ansiktet mot jorden og tilbe Gud og si: «Gud er virkelig iblant dere.»+

26 Hva skal dere så gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, er det én som har en salme, en annen som underviser, en annen som kommer med en åpenbaring, en annen som taler på et fremmed språk, og en annen som oversetter* det som blir sagt.+ La alt skje på en slik måte at det bygger opp. 27 Og hvis noen taler på et fremmed språk, skal det ikke være mer enn to eller tre personer, én om gangen, og noen må oversette* det de sier.+ 28 Men hvis det ikke er noen som kan oversette,* så skal de tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud. 29 La to eller tre profeter+ tale, og la de andre gå inn for å forstå det de sier. 30 Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, skal den som har ordet, tie. 31 For dere kan alle profetere, men én om gangen, så alle kan lære og alle kan bli oppmuntret.+ 32 Og profetene skal ha kontroll over de gavene som de har fått ved ånden. 33 For Gud er ikke en uordens Gud, men fredens Gud.+

Som i alle de helliges menigheter 34 skal kvinnene tie når menigheten er samlet, for det er ikke tillatt for dem å tale.+ De skal underordne seg,+ slik også Loven sier. 35 Hvis det er noe de vil vite, skal de spørre mannen sin hjemme, for det er til skam for en kvinne å tale i menigheten.

36 Er det fra dere Guds ord har kommet, eller har det bare nådd så langt som til dere?

37 Hvis noen mener at han er en profet eller har fått ånden som gave, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 38 Men hvis noen avviser dette, vil han selv bli avvist.* 39 Derfor, mine brødre: Vær ivrige etter å profetere.+ Forby likevel ikke noen å tale på fremmede språk.+ 40 Men la alt skje sømmelig og med orden.+

15 Brødre, nå vil jeg minne dere om det gode budskap som jeg forkynte for dere,+ det som dere tok imot, og som dere har tatt standpunkt for. 2 Hvis dere holder fast ved det gode budskap som jeg forkynte for dere, blir dere også frelst gjennom det. Hvis ikke er dere blitt troende til ingen nytte.

3 Noe av det første jeg lærte dere, var det som jeg selv hadde tatt imot, nemlig at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene,+ 4 at han ble gravlagt,+ at han ble oppreist+ på den tredje dagen+ i samsvar med Skriftene,+ 5 og at han viste seg for Kefas*+ og så for de tolv.+ 6 Deretter viste han seg for mer enn 500 brødre på en gang.+ De fleste av dem er fortsatt i live, men noen har sovnet inn i døden. 7 Deretter viste han seg for Jakob+ og så for alle apostlene.+ 8 Men aller sist viste han seg også for meg,+ som for en som er født for tidlig.

9 Jeg er jo den minste av apostlene. Jeg er ikke engang verdig til å bli kalt apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet.+ 10 Men takket være Guds ufortjente godhet er jeg det jeg er. Og den ufortjente godhet han har vist meg, har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn alle de andre – riktignok ikke i egen kraft, men på grunn av Guds ufortjente godhet, som er med meg. 11 Det er dette vi forkynner – både jeg og de andre – og det er dette dere har trodd på.

12 Når det altså blir forkynt at Kristus er blitt oppreist fra døden,+ hvordan kan da noen av dere si at de døde ikke skal få en oppstandelse? 13 Hvis det er riktig at de døde ikke får en oppstandelse, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 14 Men hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er også forgjeves. 15 Det vil dessuten gjøre oss til falske vitner om Gud.+ For da har vi vitnet imot Gud ved å si at han har oppreist Kristus,+ noe han ikke kan ha gjort hvis de døde i virkeligheten ikke skal bli oppreist. 16 For hvis de døde ikke skal bli oppreist, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 17 Og hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er deres tro verdiløs. Dere er fortsatt i deres synder.+ 18 Da har også de som har sovnet inn i døden som Kristi disipler, mistet livet for godt.+ 19 Hvis vårt håp i forbindelse med Kristus bare gjelder dette livet, da er det mer synd på oss enn på noen andre.

20 Men Kristus er faktisk blitt oppreist fra døden, som førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden.+ 21 I og med at døden kom ved et menneske,+ kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske.+ 22 For slik som alle dør på grunn av Adam,+ så skal alle bli gjort levende på grunn av Kristus.+ 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden.+ Så, under Kristi nærvær, følger de som tilhører ham.+ 24 Deretter kommer enden, når han overgir Riket til sin Gud og Far, etter at han har tilintetgjort all regjering, all myndighet og all makt.+ 25 For han skal herske som konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.+ 26 Den siste fiende som skal bli tilintetgjort, er døden.+ 27 For Gud «la alt under hans føtter».+ Men når det sies at ‘alt er blitt lagt under ham’,+ er det klart at dette ikke innbefatter Gud, som la alt under ham.+ 28 Men når alt er blitt lagt under ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som la alt under ham,+ for at Gud kan være alt for alle.+

29 Hva skal de gjøre, de som lar seg døpe i den hensikt å dø,+ hvis de døde slett ikke blir oppreist? Hvorfor lar de seg da døpe i den hensikt å dø? 30 Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver eneste time?*+ 31 Jeg står ansikt til ansikt med døden hver eneste dag – det er like sikkert som at jeg gleder meg over dere, brødre, i vår Herre Kristus Jesus. 32 Hvis jeg har kjempet med villdyr i Ẹfesos+ slik andre mennesker har gjort,* hvilken nytte har jeg da av det? Hvis de døde ikke skal bli oppreist, så «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø».+ 33 Ikke bli villedet. Dårlig omgang* ødelegger gode vaner.*+ 34 Kom til fornuft, gjør det som er rett, og praktiser ikke synd – noen av dere har ingen kunnskap om Gud. Jeg sier dette for å få dere til å skamme dere.

35 Men noen vil spørre: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, hva slags kropp vil de ha?»+ 36 Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke levende uten at det først dør. 37 Og det du sår, er ikke den planten* som skal bli til, men bare et nakent korn, for eksempel av hvete eller av et annet kornslag. 38 Men Gud gir det en form* slik som han vil, og han gir hvert av kornene dets egen form.* 39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, et annet hos kveg, et annet hos fugler og et annet hos fisker. 40 Og det finnes himmelske kropper+ og jordiske kropper.+ Himmelske kropper har én skjønnhet,* og jordiske kropper har en annen. 41 Solen har én glans, månen har en annen,+ og stjernene har en annen. Ja, én stjernes glans er forskjellig fra en annens.

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som blir oppreist, er uforgjengelig.*+ 43 Det blir sådd i vanære, det blir oppreist i herlighet.+ Det blir sådd i svakhet, det blir oppreist i kraft.+ 44 Det blir sådd en fysisk kropp, det blir oppreist en åndelig kropp. Om det finnes en fysisk kropp, finnes det også en åndelig. 45 Slik står det skrevet: «Det første mennesket, Adam, ble en levende person.»*+ Den siste Adam ble en ånd som gir liv.+ 46 Men det er ikke det åndelige som kommer først. Det fysiske kommer først, deretter det åndelige. 47 Det første mennesket er fra jorden og er skapt av støv.+ Det andre mennesket er fra himmelen.+ 48 Slik den som ble skapt av støv, var, slik er også de andre som er skapt av støv. Og slik den himmelske er, slik er også de andre himmelske.+ 49 Og slik som vi har lignet den som ble skapt av støv,+ slik skal vi også ligne den himmelske.+

50 Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det som er forgjengelig, arver ikke uforgjengelighet.* 51 Jeg forteller dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet.+ 52 Det skal skje plutselig, på et øyeblikk, mens det blåses i den siste trompet. For trompeten skal lyde,+ og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet,+ og dette dødelige må kle seg i udødelighet.+ 54 Men når dette forgjengelige kler seg i uforgjengelighet og dette dødelige kler seg i udødelighet, da vil det som står skrevet, bli oppfylt: «Døden er oppslukt* for evig.»+ 55 «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»+ 56 Den brodd som forårsaker død, er synden,+ og det som gir synden kraft, er Loven.+ 57 Men la oss takke Gud, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!+

58 Derfor, mine kjære brødre, stå fast+ og vær urokkelige, og ha alltid rikelig å gjøre+ i tjenesten for Herren. For dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.+

16 Når det gjelder innsamlingen til de hellige,+ skal dere følge den veiledningen som jeg ga til menighetene i Galạtia. 2 Den første dagen i uken skal hver av dere legge noe til side, alt etter hva dere har råd til, slik at det ikke skal samles inn penger når jeg kommer. 3 Men når jeg kommer, skal jeg sende de mennene dere godkjenner i brevene deres,+ til Jerusalem med deres vennlige gave. 4 Hvis det er ønskelig at også jeg drar dit, kan de dra dit sammen med meg.

5 Men jeg skal komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedọnia, for jeg har tenkt å reise gjennom Makedọnia.+ 6 Det er mulig at jeg blir hos dere en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere følge meg et stykke på veien videre, uansett hvor jeg da reiser. 7 Jeg ønsker nemlig ikke bare å se dere på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid,+ hvis Jehova* tillater det. 8 Men jeg blir i Ẹfesos+ fram til pinsen, 9 for en dør som fører til stor aktivitet, er blitt åpnet for meg,+ men det er mange motstandere.

10 Hvis Timọteus+ kommer, sørg da for at han kan kjenne seg trygg hos dere, for han gjør Jehovas* gjerning,+ akkurat som meg. 11 Derfor må ingen se ned på ham. Send ham av sted i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.

12 Når det gjelder vår bror Apọllos,+ ba jeg ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Han hadde ikke tenkt å komme nå, men han kommer når han får anledning.

13 Hold dere våkne,+ stå fast i troen,+ vær modige,*+ bli sterke!+ 14 La alt dere gjør, skje med kjærlighet.+

15 Jeg har en oppfordring til dere, brødre. Dere vet at husstanden til Stẹfanas var de første i Akaia som ble disipler, og at de har gått helt og fullt inn for å tjene de hellige. 16 Fortsett å underordne dere slike mennesker og alle andre som samarbeider og strever.+ 17 Jeg gleder meg over at Stẹfanas,+ Fortunạtus og Akạ’ikus er her hos meg, for de har oppveid det at dere ikke er her. 18 De har styrket både meg og dere.* Vis derfor respekt for den slags menn.

19 Menighetene i Asia sender dere sine hilsener. Akvịlas og Priska og menigheten som samles hjemme hos dem,+ sender dere sine hjertelige hilsener i Herren. 20 Alle brødrene hilser til dere. Hils hverandre med et hellig kyss.

21 Denne hilsenen skriver jeg, Paulus, med min egen hånd.

22 Hvis noen ikke elsker Herren, skal han være forbannet. Vår Herre, kom! 23 Måtte Herren Jesu ufortjente godhet være med dere. 24 Min kjærlighet er med alle dere som er forent med Kristus Jesus.