JONA

1 Jehovas ord kom til Jona,*+ Amịttais sønn: 2 «Bryt opp, gå til den store byen Nịnive,+ og rop ut et domsbudskap mot den, for jeg har sett hvor onde innbyggerne i byen er.»

3 Men Jona bestemte seg for å flykte fra Jehova og dra til Tarsis. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk om bord for å bli med til Tarsis, bort fra Jehova.

4 Da kastet Jehova en sterk vind mot havet, og stormen ble så voldsom at skipet holdt på å bli knust. 5 Sjømennene ble redde, og hver og en av dem ropte til sin gud om hjelp. For å lette skipet begynte de å kaste ting over bord.+ Men Jona hadde gått ned under dekk,* og der hadde han lagt seg og falt i dyp søvn. 6 Kapteinen gikk ned til ham og sa: «Hvorfor ligger du og sover? Stå opp, rop til din gud! Kanskje den sanne Gud viser at han bryr seg om oss, så vi ikke går under.»+

7 Mennene sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd,+ så vi finner ut hvem som er skyld i denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jona.+ 8 Da sa de til ham: «Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva slags arbeid har du, og hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra, og hvilket folk tilhører du?»

9 Han svarte: «Jeg er hebreer, og jeg tilber* Jehova, himmelens Gud, han som skapte havet og landjorden.»

10 Da ble mennene enda reddere, og de spurte ham: «Hva er det du har gjort?» (Mennene visste at han flyktet fra Jehova, for det hadde han fortalt dem.) 11 Og de sa til ham: «Hva skal vi gjøre med deg for å få havet til å roe seg?» For havet ble mer og mer opprørt. 12 Han svarte: «Løft meg opp og kast meg over bord, så vil havet roe seg. Jeg vet nemlig at det er på grunn av meg denne voldsomme stormen har rammet dere.» 13 Mennene rodde av alle krefter* for å føre skipet tilbake til tørt land, men de klarte det ikke, for havet rundt dem ble mer og mer opprørt.

14 Da ropte de til Jehova: «Å, Jehova, vi ber deg, ikke la oss gå under på grunn av denne mannen! Ikke hold oss ansvarlige for uskyldig blod, for alt dette er jo i samsvar med din vilje, Jehova.» 15 Så løftet de Jona opp og kastet ham over bord, og havet holdt opp med å rase. 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Jehova,+ og de ofret et slaktoffer til Jehova og avla løfter til ham.

17 Jehova sendte nå en stor fisk som slukte Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.+

2 Da ba Jona til sin Gud Jehova fra fiskens mage.+ 2 Han sa:

«I min fortvilelse ropte jeg til Jehova, og han svarte meg.+

Fra gravens* dyp* ropte jeg om hjelp.+

Du hørte meg.

Alle dine brenninger og bølger skylte over meg.+

 4 Og jeg sa: ‘Jeg er blitt drevet bort fra dine øyne!

Skal jeg aldri mer få se ditt hellige tempel?’

Tang og tare viklet seg rundt mitt hode.

 6 Til foten av fjellene sank jeg ned.

Jorden lukket sine porter bak meg for alltid.

Men opp av gravens dyp førte du mitt liv, Jehova, min Gud.+

 7 Da mitt liv var i ferd med å ebbe ut, var det deg, Jehova, jeg tenkte på.+

Og min bønn nådde deg i ditt hellige tempel.+

 8 De som tilber verdiløse avguder, svikter ham som viser dem lojal kjærlighet.*

 9 Men jeg vil ofre til deg og uttrykke min takknemlighet.

Det jeg har lovt, vil jeg holde.+

Frelsen kommer fra Jehova.»+

10 Så ga Jehova fisken en befaling, og den spydde Jona opp på tørt land.

3 Jehovas ord kom til Jona for andre gang:+ 2 «Bryt opp, gå til den store byen Nịnive,+ og rop ut det budskapet jeg gir deg.»

3 Da brøt Jona opp og gikk til Nịnive+ i lydighet mot det Jehova hadde sagt.+ Nịnive var en veldig stor by* – det tok tre dager å gå gjennom* den. 4 Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte ut: «Om bare 40 dager skal Nịnive bli ødelagt!»

5 Da trodde folket i Nịnive på Gud.+ De utropte en faste og kledde seg i sekkelerret, fra den største til den minste av dem. 6 Da budskapet nådde kongen i Nịnive, reiste han seg fra tronen. Han tok av seg kongekappen, kledde seg i sekkelerret og satte seg i aske. 7 Dessuten lot han denne kunngjøringen bli ropt ut i hele Nịnive:

«Etter påbud fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal spise noe som helst. De skal ikke spise mat og heller ikke drikke vann. 8 De skal være kledd i sekkelerret, både mennesker og dyr, og de skal rope oppriktig til Gud og vende om fra sin ondskap og fra den volden de utøver. 9 Hvem vet? Kanskje den sanne Gud vil revurdere* det han har tenkt å gjøre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under.»

10 Den sanne Gud så hva de gjorde, at de hadde vendt om fra sin ondskap.+ Da revurderte* han sin avgjørelse, og han lot være å føre ulykken over dem.+

4 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. 2 Han ba derfor til Jehova: «Å, Jehova, var det ikke det jeg tenkte da jeg var i mitt eget land? Det var derfor jeg først prøvde å flykte til Tarsis.+ Jeg visste jo at du er en medfølende* og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet,+ en som føler sorg over ulykke. 3 Ta nå livet mitt, Jehova, for jeg vil heller dø enn leve.»+

4 Jehova spurte: «Er det riktig av deg å være så sint?»

5 Jona gikk da ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en løvhytte, og han satt i skyggen av den for å se hvordan det gikk med byen.+ 6 Jehova Gud sørget så for at en flaskegresskarplante* vokste opp over Jona, for at den skulle gi skygge til hodet hans og gi ham lindring. Og Jona var veldig glad for flaskegresskarplanten.

7 Men da det begynte å bli lyst neste dag, sendte den sanne Gud en orm som bet flaskegresskarplanten så den visnet. 8 Da solen begynte å skinne, sendte Gud også en glohet østavind. Solen stakk Jona i hodet så han holdt på å besvime. Han ba om å få dø og sa gang på gang: «Jeg vil heller dø enn leve.»+

9 Gud spurte Jona: «Er det riktig av deg å være så sint på grunn av flaskegresskarplanten?»+

Han svarte: «Jeg har rett til å være sint, så sint at jeg vil dø.» 10 Men Jehova sa: «Du syntes det var trist med flaskegresskarplanten, som du ikke hadde hatt noe arbeid med, og som du ikke hadde fått til å vokse opp. Den vokste opp på én natt og visnet på én natt. 11 Skulle ikke jeg da synes synd på den store byen Nịnive,+ der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på rett og galt,* og der det også er mange dyr?»+