FØRSTE KRØNIKEBOK

5 Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal,+ Mesjek+ og Tiras.+

6 Gomers sønner var Ạsjkenas, Rifat og Togạrma.+

7 Javans sønner var Elịsjah, Tarsis, Kittim og Rọdanim.

8 Kams sønner var Kusj,+ Mịsrajim, Put og Kạnaan.+

9 Kusj hadde sønnene Seba,+ Havịla, Sabta, Raạma+ og Sabtẹka.

Raạmas sønner var Saba og Dedan.+

10 Kusj ble også far til Nimrod.+ Han var den første som ble en mektig mann på jorden.

11 Mịsrajim ble far til Ludim,+ Ạnamim, Lẹhabim, Nạftuhim,+ 12 Pạtrusim,+ Kạsluhim (som filisterne+ stammer fra) og Kạftorim.+

13 Kạnaan ble far til Sidon,+ hans førstefødte, og Het+ 14 og også jebusittene,+ amorittene,+ girgasjittene,+ 15 hevittene,+ arkeerne, sinittene, 16 arvadittene,+ semarittene og hamatittene.

18 Arpạksjad ble far til Sjelah,+ og Sjelah ble far til Eber.

19 Eber fikk to sønner. Den ene het Peleg,*+ for mens han levde, ble jordens befolkning spredt.* Hans bror het Joktan.

20 Joktan ble far til Ạlmodad, Sjelef, Hasarmạvet, Jerah,+ 21 Hạdoram, Usal, Dikla, 22 Obal, Abịmael, Saba, 23 Ofir,+ Havịla+ og Jobab. Alle disse var sønner av Joktan.

28 Abrahams sønner var Isak+ og Ịsmael.+

29 Dette er deres etterkommere: Nẹbajot,+ Ịsmaels førstefødte, så Kedar,+ Ạdbeel, Mibsam,+ 30 Misjma, Duma, Massa, Hadad, Tema, 31 Jetur, Nafisj og Kedma. Dette var Ịsmaels sønner.

32 Ketụra,+ Abrahams medhustru, fødte disse sønnene: Simran, Joksjan, Medan, Midjan,+ Jisjbak og Sjuah.+

Jọksjans sønner var Saba og Dedan.+

33 Midjans sønner var Efa,+ Efer, Hanok, Abịda og Eldạa.

Alle disse var etterkommere av Ketụra.

34 Abraham ble far til Isak.+ Isaks sønner var Esau+ og Israel.+

35 Esaus sønner var Ẹlifas, Rẹ’uel, Je’usj, Jalam og Korah.+

36 Ẹlifas’ sønner var Teman,+ Omar, Sefo, Gatam, Kenas, Timna og Ạmalek.+

37 Rẹ’uels sønner var Nahat, Serah, Sjammah og Missa.+

38 Se’irs sønner+ var Lotan, Sjobal, Sịbeon, Ana, Disjon, Eser og Disjan.+

39 Lotans sønner var Hori og Homam. Lotans søster var Timna.+

40 Sjobals sønner var Alvan, Mạnahat, Ebal, Sjefo og Onam.

Sịbeons sønner var Aja og Ana.+

41 Anas sønn* var Disjon.

Disjons sønner var Hemdan, Esjban, Jitran og Keran.+

42 Esers sønner+ var Bilhan, Saạvan og Akan.

Disjans sønner var Us og Aran.+

43 Dette er de kongene som regjerte i Edom+ før israelittene* fikk en konge:+ Bela, Beors sønn, og byen hans het Dinhạba. 44 Da Bela døde, ble Jobab, sønn av Serah fra Bosra,+ konge etter ham. 45 Da Jobab døde, ble Husjam fra temanittenes land konge etter ham. 46 Da Husjam døde, ble Hadad, Bedads sønn, som beseiret midjanittene i Moabs område, konge etter ham. Byen hans het Avit. 47 Da Hadad døde, ble Samla fra Masrẹka konge etter ham. 48 Da Samla døde, ble Sja’ul fra Rẹhobot ved Elven konge etter ham. 49 Da Sja’ul døde, ble Baal-Hanan, Akbors sønn, konge etter ham. 50 Da Baal-Hanan døde, ble Hadad konge etter ham. Byen hans het Pa’u, og hans kone het Mehẹtabel. Hun var datter av Matred, som var datter av Mẹsahab. 51 Så døde Hadad.

Edomittenes sjeiker* var sjeik Timna, sjeik Alva, sjeik Jetet,+ 52 sjeik Oholibạma, sjeik Elah, sjeik Pinon, 53 sjeik Kenas, sjeik Teman, sjeik Mibsar, 54 sjeik Mạgdiel, sjeik Iram. Dette var sjeikene i Edom.

2 Dette var Israels sønner:+ Ruben,+ Sịmeon,+ Levi,+ Juda,+ Jịssakar,+ Sẹbulon,+ 2 Dan,+ Josef,+ Benjamin,+ Nạftali,+ Gad+ og Asjer.+

3 Judas sønner var Er, Onan og Sjelah. Disse tre fikk han med Sjuas datter, en kanaaneisk kvinne.+ Men Er, Judas førstefødte, gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, så Han lot ham dø.+ 4 Tamar,+ Judas svigerdatter, fødte ham Peres+ og Serah. Juda hadde i alt fem sønner.

5 Peres’ sønner var Hesron og Hamul.+

6 Serahs sønner var Simri, Etan, Heman, Kalkol og Dara. De var i alt fem.

7 Karmis sønn* var Akar,* som førte ulykke* over Israel+ da han var illojal i forbindelse med det som skulle ødelegges.*+

8 Etans sønn* var Asạrja.

9 De sønnene Hesron fikk, var Jerạhmeel,+ Ram+ og Kẹlubai.*

10 Ram ble far til Amminạdab.+ Amminạdab ble far til Nahsjon,+ høvdingen for Judas etterkommere. 11 Nahsjon ble far til Salma.+ Salma ble far til Boas.+ 12 Boas ble far til Obed. Obed ble far til Isai.+ 13 Isai ble far til Ẹliab, den førstefødte, Abinạdab,+ den andre, Sjimẹa, den tredje,+ 14 Nẹtanel, den fjerde, Raddai, den femte, 15 Osem, den sjette, og David,+ den sjuende. 16 Deres søstre var Serụja og Ạbigajil.+ Serụjas sønner var Ạbisjai,+ Joab+ og Ạsael,+ altså tre. 17 Ạbigajil fødte Amạsa,+ og Amạsas far var ismaelitten Jeter.

18 Kaleb,* Hesrons sønn, fikk sønner med sin kone Asụba og med Jẹriot, og dette var hennes sønner: Jesjer, Sjobab og Ardon. 19 Da Asụba døde, giftet Kaleb seg med Efrat,+ og hun fødte ham Hur.+ 20 Hur ble far til Uri. Uri ble far til Bẹsalel.+

21 Hesron giftet seg senere med datteren til Makir,+ Gịleads far.+ De giftet seg da han var 60 år gammel, og hun fødte ham Segub. 22 Segub ble far til Ja’ir,+ som hadde 23 byer i Gịlead-landet.+ 23 Gesjur+ og Syria+ tok senere fra dem Havvot-Ja’ir,+ og også Kenat+ med tilhørende* småbyer, 60 byer. Alle disse var etterkommere av Makir, Gịleads far.

24 Etter at Hesron+ døde i Kaleb-Efrạta, fødte Ạbija, Hesrons kone, ham Asjhur,+ Tekọas far.*+

25 Sønnene til Jerạhmeel, Hesrons førstefødte, var Ram, den førstefødte, og Buna, Oren, Osem og Akịja. 26 Jerạhmeel hadde også en annen kone, som het Atạra. Hun var mor til Onam. 27 Sønnene til Ram, Jerạhmeels førstefødte, var Maas, Jamin og Eker. 28 Onams sønner var Sjammai og Jada. Sjammais sønner var Nadab og Ạbisjur. 29 Ạbisjurs kone het Ạbihajil, og hun fødte ham Akban og Molid. 30 Nadabs sønner var Seled og Ạppajim. Men Seled døde barnløs. 31 Ạppajims sønn* var Jisji. Og Jisjis sønn* var Sjesjan, og Sjesjans sønn* var Aklai. 32 Sønnene til Jada, Sjammais bror, var Jeter og Jonatan. Men Jeter døde barnløs. 33 Jonatans sønner var Peleth og Sasa. Dette var Jerạhmeels etterkommere.

34 Sjesjan fikk ingen sønner, bare døtre. Men Sjesjan hadde en egyptisk tjener som het Jarha. 35 Sjesjan ga sin datter som kone til sin tjener Jarha, og hun fødte ham Attai. 36 Attai ble far til Natan. Natan ble far til Sabad. 37 Sabad ble far til Eflal. Eflal ble far til Obed. 38 Obed ble far til Jehu. Jehu ble far til Asạrja. 39 Asạrja ble far til Heles. Heles ble far til Eleạsa. 40 Eleạsa ble far til Sismai. Sismai ble far til Sjallum. 41 Sjallum ble far til Jekạmja. Jekạmja ble far til Elisjạma.

42 Sønnene til Kaleb,*+ Jerạhmeels bror, var Mesja, hans førstefødte, som var far til Sif, og sønnene til Marẹsja, Hebrons far. 43 Hebrons sønner var Korah, Tappụah, Rekem og Sjema. 44 Sjema ble far til Raham, Jọrkeams far. Rekem ble far til Sjammai. 45 Sjammais sønn var Maon. Maon var far til Bet-Sur.+ 46 Kalebs medhustru Efa fødte Karan, Mosa og Gases. Karan ble far til Gases. 47 Jahdais sønner var Regem, Jotam, Gesjan, Pelet, Efa og Sjaaf. 48 Kalebs medhustru Maạka fødte Sjeber og Tirhạna. 49 Med tiden fødte hun Sjaaf, Madmạnnas far,+ og Sjeva, Makbẹnas og Gibas far.+ Kalebs datter+ var Aksa.+ 50 Dette var Kalebs etterkommere.

Sønnene til Hur,+ Efrạtas førstefødte,+ var Sjobal, Kirjat-Jẹarims far,+ 51 Salma, Betlehems far,+ og Haref, Bet-Gaders far. 52 Sjobal, Kirjat-Jẹarims far, fikk sønner: Hạroe og halvparten av Mẹnuhot-slekten. 53 Kirjat-Jẹarims slekter var jitrittene,+ putittene, sjumatittene og misjraittene. Det er disse soratittene+ og esjtaolittene+ stammer fra. 54 Salmas sønner var Betlehem,+ netofatittene, Atrot-Bet-Joab, halvparten av manahatittene og sorittene. 55 Slektene til skriverne som bodde i Jabes, var tiratittene, sjimatittene og sukatittene. Dette var de kenittene+ som stammet fra Hammat, far til Rekabs hus.+

3 Dette var de sønnene David fikk i Hebron:+ Den førstefødte var Amnon,+ og hans mor var Akịnoam+ fra Jịsreel. Den andre var Daniel, og hans mor var Ạbigajil+ fra Karmel. 2 Den tredje var Ạbsalom,+ sønn av Maạka, som var datter av Talmai, kongen i Gesjur. Den fjerde var Adọnja,+ sønn av Haggit. 3 Den femte var Sjefạtja, og hans mor var Ạbital. Den sjette var Jịtream, og hans mor var Davids kone Egla. 4 Disse seks fikk han i Hebron. Han regjerte der i 7 år og 6 måneder, og i 33 år regjerte han i Jerusalem.+

5 Disse fikk han i Jerusalem:+ Sjimẹa, Sjobab, Natan+ og Salomo.+ Moren til disse fire var Batsẹba,+ Ạmmiels datter. 6 Og ni andre sønner var Jibhar, Elisjạma, Elifẹlet, 7 Nogah, Nefeg, Jafịa, 8 Elisjạma, Eljạda og Elifẹlet. 9 Alle disse var Davids sønner, i tillegg til de sønnene han fikk med medhustruene, og Tamar+ var deres søster.

10 Salomos sønn var Rehạbeam,+ hans sønn var Ạbija,+ hans sønn var Asa,+ hans sønn var Jehọsjafat,+ 11 hans sønn var Jehọram,+ hans sønn var Akạsja,+ hans sønn var Jehọasj,+ 12 hans sønn var Amạsja,+ hans sønn var Asạrja,+ hans sønn var Jotam,+ 13 hans sønn var Akas,+ hans sønn var Hiskịa,+ hans sønn var Manạsse,+ 14 hans sønn var Amon,+ og hans sønn var Josjịa.+ 15 Josjịas sønner var Johạnan, den førstefødte, Jehọjakim,+ den andre, Sidkịa,+ den tredje, og Sjallum, den fjerde. 16 Jehọjakims sønn var Jekọnja,+ som ble far til Sidkịa. 17 Sønnene til Jekọnja, som var i fangenskap, var Sjeạltiel, 18 Mạlkiram, Pedạja, Sjenạssar, Jekạmja, Hosjạma og Nedạbja. 19 Pedạjas sønner var Serubạbel+ og Sjịme’i. Serubạbels sønner var Mesjụllam og Hanạnja (og Sjẹlomit var deres søster). 20 Og fem andre sønner var Hasjụba, Ohel, Berẹkja, Hasạdja og Jusjab-Hesed. 21 Hanạnjas sønner var Pelạtja og Jesjạja. Jesjạjas sønn* var Refạja. Refạjas sønn* var Arnan. Arnans sønn* var Obạdja. Obạdjas sønn* var Sjekạnja. 22 Sjekạnjas etterkommere* var Sjemạja og Sjemạjas sønner: Hattusj, Jigal, Barịah, Neạrja og Sjafat – i alt seks. 23 Og Neạrjas sønner var Eljoẹnai, Hiskịja og Ạsrikam, altså tre. 24 Eljoẹnais sønner var Hodạvja, Ẹljasjib, Pelạja, Akkub, Johạnan, Delạja og Anạni, altså sju.

4 Judas sønner var Peres,+ Hesron,+ Karmi, Hur+ og Sjobal.+ 2 Reạja, Sjobals sønn, ble far til Jahat. Jahat ble far til Ạhumai og Lahad. Dette var soratittenes slekter.+ 3 Dette var sønnene til Etams far:*+ Jịsreel, Jisjma og Jidbasj (og deres søster het Haslelpọni), 4 og Pẹnuel var Gedors far, og Eser var Husjas far. Dette var sønnene til Hur,+ Efrạtas førstefødte og Betlehems far.+ 5 Asjhur,+ Tekọas far,+ hadde to koner, Hela og Naạra. 6 Naạra fødte ham Ahụssam, Hefer, Tẹmeni og Haahạsjtari. Dette var Naạras sønner. 7 Helas sønner var Seret, Jishar og Etnan. 8 Koz ble far til Anub og Sobẹba og de slektene som stammet fra Ahạrhel, Harums sønn.

9 Jabes ble vist større ære enn brødrene sine. Hans mor ga ham navnet Jabes,* for hun sa: «Jeg har født ham med smerte.» 10 Jabes ropte til Israels Gud: «Måtte du velsigne meg og utvide mitt område. Og måtte du være med meg og beskytte meg mot ulykke, så det ikke skjer meg noe ondt!» Og Gud oppfylte hans bønn.

11 Kelub, Sjuhas bror, ble far til Mehir, som ble far til Esjton. 12 Esjton ble far til Bet-Rafa, Pasẹah og Tehịnna, som var far til Ir-Nahasj. Dette var mennene fra Reka. 13 Kenas’ sønner var Ọtniel+ og Serạja, og Ọtniels sønn* var Hatat. 14 Meonọtai ble far til Ofra. Serạja ble far til Joab, og Joab var far til Ge-Hạrasjim,* som ble kalt det fordi innbyggerne var håndverkere.

15 Sønnene til Kaleb,+ Jefụnnes sønn, var Iru, Elah og Naam, og Elahs sønn* var Kenas. 16 Jehạllelels sønner var Sif, Sifa, Tirja og Ạsarel. 17 Esrahs sønner var Jeter, Mered, Efer og Jalon. Hun* ble gravid og fødte Mirjam, Sjammai og Jisjbah, Esjtemọas far. 18 (Og hans jødiske kone fødte Jered, Gedors far, Heber, Sokos far, og Jekụtiel, Sanọahs far.) Dette var sønnene til Bitja, faraos datter, som Mered giftet seg med.

19 Sønnene til Hodịas kone, Nahams søster, var garmitten Ke’ịlas far og maakatitten Esjtemọas far. 20 Sjimons sønner var Amnon, Rinna, Ben-Hanan og Tilon. Og Jisjis sønner var Sohet og Ben-Sohet.

21 Sønnene til Sjelah,+ Judas sønn, var Er, Lekas far, Laạda, Marẹsjas far, og slektene som hørte til Asjbẹas hus, som vevde fine stoffer, 22 og Jokim, Kosẹbas menn, Joasj og Saraf, som giftet seg med moabittiske kvinner, og Jasjụbi-Lehem. Disse opptegnelsene er fra gammel tid.* 23 De var pottemakere som bodde i Nẹta’im og Gedẹra. De bodde der og arbeidet for kongen.

24 Sịmeons sønner+ var Nẹmuel, Jamin, Jarib, Serah og Sja’ul.+ 25 Hans sønn var Sjallum, hans sønn var Mibsam, og hans sønn var Misjma. 26 Og Misjmas sønner var hans sønn Hạmmuel, hans sønn Sakkur, hans sønn Sjịme’i. 27 Sjịme’i hadde 16 sønner og 6 døtre. Men brødrene hans hadde ikke mange sønner, og ingen av deres slekter hadde like mange sønner som mennene i Juda.+ 28 De bodde i Beer-Sjeba,+ Molạda,+ Hasar-Sjual,+ 29 Bilha, Esem,+ Tolad, 30 Bẹtuel,+ Hormah,+ Siklag,+ 31 Bet-Mạrkabot, Hasar-Susim,+ Bet-Biri og Sjaarạjim. Dette var byene deres fram til David ble konge.

32 De bodde også i Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan,+ fem byer, 33 og i alle bosetningene som lå omkring disse byene helt til Baal. Dette var deres slektsregistre og de stedene der de bodde. 34 Mẹsjobab, Jamlek, Josja, Amạsjas sønn, 35 Joel, Jehu, sønn av Josjịbja, sønn av Serạja, sønn av Ạsiel, 36 og Eljoẹnai, Jaakọba, Jesjohạja, Asạja, Ạdiel, Jesịmiel, Benạja, 37 og Sisa, sønn av Sjifi, sønn av Allon, sønn av Jedạja, sønn av Sjimri, sønn av Sjemạja 38 – disse, som er nevnt ved navn, var høvdinger i sine slekter, og deres forfedres slekter økte i antall. 39 Og de dro til inngangen til Gedor, til østsiden av dalen, for å lete etter beite til småfeet sitt. 40 Til slutt fant de frodig og godt beite, og landet var vidstrakt, rolig og fredelig. De som bodde der før, var hamitter.+ 41 De som her står oppført med navn, kom dit på Juda-kongen Hiskịas tid+ og slo hamittenes telt og de me’unittene som bodde der. De utslettet* dem, slik at det ikke finnes spor av dem den dag i dag. Så bosatte de seg der i stedet for dem, siden det fantes beite til småfeet deres der.

42 Noen av simeonittene, 500 mann, dro til Se’ir-fjellet,+ ledet av Pelạtja, Neạrja, Refạja og Ụssiel, Jisjis sønner. 43 De slo i hjel de amalekittene+ som hadde sluppet unna, og de bor der den dag i dag.

5 Dette er sønnene til Ruben,+ Israels førstefødte. Han var den førstefødte, men fordi han vanæret* sin fars seng,+ ble førstefødselsretten hans gitt til sønnene til Josef,+ Israels sønn. Ruben ble derfor ikke innført i slektsregistret som den som hadde førstefødselsretten. 2 Selv om Juda+ var den fremste blant brødrene og den framtidige lederen+ skulle komme fra ham, tilhørte førstefødselsretten Josef. 3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.+ 4 Joels sønner var hans sønn Sjemạja, hans sønn Gog, hans sønn Sjịme’i, 5 hans sønn Mika, hans sønn Reạja, hans sønn Baal 6 og hans sønn Beẹrah, som Tilgat-Pilnẹser,+ kongen i Assyria, førte i eksil. Han var høvding for rubenittene. 7 Hans brødre, slekt for slekt, som var innført i slektsregistret etter sin avstamning, var Jẹ’iel, som overhode, og Sakạrja 8 og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. Belas slekt bodde i Ạroer+ og helt til Nebo og Baal-Meon.+ 9 De bosatte seg mot øst, helt til den ødemarken som begynner ved elven Eufrat,+ for de hadde fått mange husdyr i Gịlead-landet.+ 10 På Sauls tid førte de krig mot hagrittene og beseiret dem. Deretter bodde de i teltene deres i hele området øst for Gịlead.

11 Gads etterkommere bodde ved siden av dem, i Basjan-landet, helt til Salka.+ 12 Joel var overhodet, Sjafam var nest etter ham, og Janai og Sjafat var også ledere i Basjan. 13 Og deres brødre, som tilhørte deres slekter,* var Mikael, Mesjụllam, Sjeba, Jorai, Jakan, Zia og Eber, i alt sju. 14 Dette var sønnene til Ạbihajil, sønn av Huri, sønn av Jarọah, sønn av Gịlead, sønn av Mikael, sønn av Jesjịsjai, sønn av Jahdo, sønn av Bus. 15 Aki, sønn av Ạbdiel, Gunis sønn, var overhode for deres slekt. 16 De bodde i Gịlead,+ i Basjan+ og de tilhørende* småbyene og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strakte seg. 17 De ble alle ført inn i slektsregistret på den tiden da Jotam+ var konge i Juda og Jerọboam*+ var konge i Israel.

18 Rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme hadde 44 760 sterke krigere i hæren sin. De bar skjold og sverd og var bevæpnet med bue,* og de var opplært til å føre krig. 19 De førte krig mot hagrittene+ og mot Jetur, Nafisj+ og Nodab. 20 Og de fikk hjelp i kampen mot dem, slik at hagrittene og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud om hjelp i krigen, og han bønnhørte dem fordi de stolte på ham.+ 21 Som bytte tok de husdyrene deres – 50 000 kameler, 250 000 sauer og 2000 esler – og dessuten 100 000 mennesker.* 22 Mange var blitt drept, for det var den sanne Gud som hadde ført krigen.+ Og de bodde der i stedet for dem fram til de ble ført i eksil.+

23 Etterkommerne av halve Manạsses stamme+ bodde i området fra Basjan til Baal-Hermon og Senir og Hermon-fjellet.+ De var mange. 24 Dette var overhodene for deres slekter: Efer, Jisji, Ẹliel, Ạzriel, Jeremia, Hodạvja og Jạhdiel. De var sterke krigere, berømte menn og overhoder for sine slekter. 25 Men de handlet illojalt mot sine forfedres Gud og drev åndelig prostitusjon med gudene til folkene i landet,+ dem som Gud hadde utryddet for dem. 26 Derfor påvirket Israels Gud tankene* til assyrerkongen Pul+ (det vil si assyrerkongen Tilgat-Pilnẹser),+ slik at han tok rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme og førte dem i eksil til Halah, Habor, Hara og området ved elven Gosan,+ der de er den dag i dag.

6 Levis sønner+ var Gersjon, Kehat+ og Merạri.+ 2 Kehats sønner var Amram, Jishar,+ Hebron og Ụssiel.+ 3 Amrams barn*+ var Aron,+ Moses+ og Mirjam.+ Og Arons sønner var Nadab, Ạbihu,+ Eleạsar+ og Ịtamar.+ 4 Eleạsar ble far til Pịnehas.+ Pịnehas ble far til Abisjụa. 5 Abisjụa ble far til Bukki. Bukki ble far til Ussi. 6 Ussi ble far til Serạhja. Serạhja ble far til Mẹrajot. 7 Mẹrajot ble far til Amạrja. Amạrja ble far til Ạkitub.+ 8 Ạkitub ble far til Sadok.+ Sadok ble far til Akimạas.+ 9 Akimạas ble far til Asạrja. Asạrja ble far til Johạnan. 10 Johạnan ble far til Asạrja. Han tjente som prest i det huset som Salomo bygde i Jerusalem.

11 Asạrja ble far til Amạrja. Amạrja ble far til Ạkitub. 12 Ạkitub ble far til Sadok.+ Sadok ble far til Sjallum. 13 Sjallum ble far til Hilkịa.+ Hilkịa ble far til Asạrja. 14 Asạrja ble far til Serạja.+ Serạja ble far til Jehọsadak.+ 15 Og Jehọsadak ble bortført da Jehova førte Juda og Jerusalem i eksil ved Nebukadnẹsars hånd.

16 Levis sønner var Gersjom,* Kehat og Merạri. 17 Dette er navnene på Gersjoms sønner: Libni og Sjịme’i.+ 18 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ụssiel.+ 19 Merạris sønner var Mahli og Musji.

Dette var levittenes slekter etter deres forfedre:+ 20 av Gersjom:+ hans sønn Libni, hans sønn Jahat, hans sønn Simma, 21 hans sønn Joah, hans sønn Iddo, hans sønn Serah, hans sønn Jeạtrai. 22 Kehats sønner* var hans sønn Amminạdab, hans sønn Korah,+ hans sønn Assir, 23 hans sønn Elkạna, hans sønn Ẹbjasaf,+ hans sønn Assir, 24 hans sønn Tahat, hans sønn Ụriel, hans sønn Ussịa og hans sønn Sja’ul. 25 Elkạnas sønner var Amạsai og Ạkimot. 26 Elkạnas* sønner var hans sønn Sofai, hans sønn Nahat, 27 hans sønn Ẹliab, hans sønn Jẹroham, hans sønn Elkạna.+ 28 Samuels sønner+ var Joel, den førstefødte, og Ạbija, den andre.+ 29 Merạris sønner* var Mahli,+ hans sønn Libni, hans sønn Sjịme’i, hans sønn Ussah, 30 hans sønn Sjimẹa, hans sønn Haggịa og hans sønn Asạja.

31 Dette var de som David utnevnte til å lede sangen i Jehovas hus etter at Arken var blitt plassert der.+ 32 De hadde ansvaret for sangen ved tabernaklet, møteteltet, fram til Salomo bygde Jehovas hus i Jerusalem.+ Og de utførte sin tjeneste etter anvisningene.+ 33 Dette er de mennene som gjorde tjeneste sammen med sønnene sine: av kehatittene: sangeren Heman,+ sønn av Joel,+ sønn av Samuel, 34 sønn av Elkạna,+ sønn av Jẹroham, sønn av Ẹliel, sønn av Toah, 35 sønn av Zuf, sønn av Elkạna, sønn av Mahat, sønn av Amạsai, 36 sønn av Elkạna, sønn av Joel, sønn av Asạrja, sønn av Sefạnja, 37 sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ẹbjasaf, sønn av Korah, 38 sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, sønn av Israel.

39 Til høyre for Heman sto hans bror Asaf.+ Asaf var sønn av Berẹkja, sønn av Sjimẹa, 40 sønn av Mikael, sønn av Baasẹja, sønn av Malkịja, 41 sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adạja, 42 sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sjịme’i, 43 sønn av Jahat, sønn av Gersjom, sønn av Levi.

44 Merạris etterkommere,+ deres brødre, sto på venstre side. Det var Etan,+ sønn av Kisji, sønn av Abdi, sønn av Malluk, 45 sønn av Hasjạbja, sønn av Amạsja, sønn av Hilkịa, 46 sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Sjemer, 47 sønn av Mahli, sønn av Musji, sønn av Merạri, sønn av Levi.

48 Deres brødre, de andre levittene, var utnevnt til å utføre* all slags tjeneste ved tabernaklet, den sanne Guds hus.+ 49 Aron og hans sønner+ frambrakte offerrøyk på brennofferalteret+ og på røkelsesalteret+ og tok hånd om oppgavene i forbindelse med det høyhellige for å gjøre soning for Israel,+ i samsvar med alt det Moses, den sanne Guds tjener, hadde befalt. 50 Dette var Arons etterkommere:+ hans sønn Eleạsar,+ hans sønn Pịnehas, hans sønn Abisjụa, 51 hans sønn Bukki, hans sønn Ussi, hans sønn Serạhja, 52 hans sønn Mẹrajot, hans sønn Amạrja, hans sønn Ạkitub,+ 53 hans sønn Sadok+ og hans sønn Akimạas.

54 Dette var deres bosetninger og leirer* i deres område: Arons etterkommere av kehatittenes slekt, som det første loddet falt på, 55 fikk Hebron+ i Juda med beitemarkene rundt byen. 56 Men byens mark og de tilhørende bosetningene fikk Kaleb,+ Jefụnnes sønn. 57 Og Arons etterkommere fikk tilfluktsbyene:*+ Hebron,+ og dessuten Libna+ med beitemarker, Jattir,+ Esjtemọa med beitemarker,+ 58 Hilen med beitemarker, Debir+ med beitemarker, 59 Asjan+ med beitemarker og Bet-Sjemesj+ med beitemarker. 60 Og fra Benjamins stamme fikk de: Geba+ med beitemarker, Ạlemet med beitemarker og Ạnatot+ med beitemarker. Det var i alt 13 byer som tilhørte deres slekter.+

61 Resten av kehatittene fikk* 10 byer fra stammens slekt, fra den halve stammen, halve Manạsse.+

62 Gersjomittenes slekter fikk 13 byer fra Jịssakars stamme, Asjers stamme, Nạftalis stamme og Manạsses stamme i Basjan.+

63 Merarittenes slekter fikk ved loddkasting 12 byer fra Rubens stamme, Gads stamme og Sẹbulons stamme.+

64 Israelittene ga altså levittene disse byene med beitemarker.+ 65 Og ved loddkasting ga de dem navngitte byer fra Judas stamme, Sịmeons stamme og Benjamins stamme.

66 Noen av kehatittenes slekter fikk byer fra Ẹfraims stamme som sitt område.+ 67 De fikk tilfluktsbyene:* Sikem+ med beitemarker i Ẹfraims fjellområde, Geser+ med beitemarker, 68 Jọkmeam med beitemarker, Bet-Horon+ med beitemarker, 69 Ạjalon+ med beitemarker og Gat-Rimmon+ med beitemarker. 70 Og fra halve Manạsses stamme fikk de: Aner med beitemarker og Bịleam med beitemarker. Dette fikk resten av kehatittenes slekter.

71 Gersjomittene fikk fra halve Manạsses stammes slekt: Golạn+ i Basjan med beitemarker og Ạsjtarot med beitemarker.+ 72 Fra Jịssakars stamme fikk de: Kedesj med beitemarker, Dạberat+ med beitemarker,+ 73 Ramot med beitemarker og Anem med beitemarker. 74 Fra Asjers stamme fikk de: Masjal med beitemarker, Abdon med beitemarker,+ 75 Hukok med beitemarker og Rehob+ med beitemarker. 76 Og fra Nạftalis stamme fikk de: Kedesj+ i Galilẹa+ med beitemarker, Hammon med beitemarker og Kirjatạjim med beitemarker.

77 Resten av merarittene fikk fra Sẹbulons stamme:+ Rịmmono med beitemarker og Tabor med beitemarker. 78 Og i Jordan-området ved Jeriko, øst for Jordan, fikk de fra Rubens stamme: Beser i ødemarken med beitemarker, Jahas+ med beitemarker, 79 Kẹdemot+ med beitemarker og Mẹfaat med beitemarker. 80 Og fra Gads stamme fikk de: Ramot i Gịlead med beitemarker, Mahanạjim+ med beitemarker, 81 Hesjbon+ med beitemarker og Jaser+ med beitemarker.

7 Jịssakars sønner var Tola, Pua, Jasjub og Sjimron,+ altså fire. 2 Og Tolas sønner var Ussi, Refạja, Jẹriel, Jahmai, Jibsam og Sjẹmuel, overhoder for sine slekter. Fra Tola nedstammet sterke krigere, som på Davids tid utgjorde 22 600. 3 Ussis etterkommere* var Jisrạhja og Jisrạhjas sønner: Mikael, Obạdja, Joel og Jissjịa – alle fem var overhoder. 4 Ifølge slektsregistret til disse overhodene var det blant deres etterkommere 36 000 soldater som kunne dra ut med hæren i krig. De hadde nemlig mange koner og sønner. 5 Og deres brødre i alle Jịssakars slekter var sterke krigere, 87 000 ifølge slektsregistret.+

6 Benjamins sønner+ var Bela,+ Beker+ og Jedịael,+ altså tre. 7 Og Belas sønner var Esbon, Ussi, Ụssiel, Jẹrimot og Iri, altså fem. De var overhoder for sine slekter og var sterke krigere, og 22 034 var innført i deres slektsregister.+ 8 Bekers sønner var Semịra, Joasj, Eliẹser, Eljoẹnai, Omri, Jẹremot, Ạbija, Ạnatot og Ạlemet – alle disse var Bekers sønner. 9 Ifølge disse overhodenes slektsregister var det blant deres etterkommere 20 200 sterke krigere. 10 Jedịaels etterkommere*+ var Bilhan og Bilhans sønner: Je’usj, Benjamin, Ehud, Kenaạna, Setan, Tarsis og Akisjạhar. 11 Alle disse var Jedịaels etterkommere.* Ifølge disse overhodenes slektsregister var det blant deres etterkommere 17 200 sterke krigere som kunne dra ut med hæren i krig.

12 Sjuppims og Huppims slekter* var etterkommere av Ir.+ Husjims slekt* var etterkommere av Aker.

13 Nạftalis sønner+ var Jạhsiel, Guni, Jeser og Sjallum – etterkommere* av Bilha.+

14 Manạsses sønner:+ Ạsriel, som hans syriske medhustru fødte. (Hun fødte Makir,+ Gịleads far. 15 Makir tok en kone til Huppim og til Sjuppim, og hans søster het Maạka.) Den andre het Sẹlofhad,+ men Sẹlofhad fikk bare døtre.+ 16 Maạka, Makirs kone, fikk en sønn og ga ham navnet Peresj, og hans bror het Sjeresj. Hans sønner var Ulam og Rekem. 17 Ulams sønn* var Bedan. Dette var sønnene til Gịlead, sønn av Makir, sønn av Manạsse. 18 Hans søster var Hammolẹket. Hun fødte Isjhod, Abiẹser og Mahla. 19 Sjemịdas sønner var Akjan, Sikem, Likhi og Ạniam.

20 Ẹfraims sønner+ var Sjutẹlah,+ hans sønn Bered, hans sønn Tahat, hans sønn Elạda, hans sønn Tahat, 21 hans sønn Sabad, hans sønn Sjutẹlah og Eser og Elad. Mennene i Gat,+ som var født i landet, drepte dem fordi de dro ned for å ta husdyrene deres. 22 Deres far Ẹfraim sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham. 23 Senere lå han med sin kone, og hun ble gravid og fødte en sønn. Han ga ham navnet Berịa,* for hun fødte ham mens familien var rammet av ulykke. 24 Hans datter var Sjeẹra, og hun bygde Nedre+ og Øvre Bet-Horon+ og Ussen-Sjeẹra. 25 Så var det hans sønn Refah og også Resjef, hans sønn Telah, hans sønn Tahan, 26 hans sønn Ladan, hans sønn Ạmmihud, hans sønn Elisjạma, 27 hans sønn Nun og hans sønn Josva.*+

28 Deres eiendom og de stedene der de bodde, var Betel+ med tilhørende* småbyer, og mot øst Naạran og mot vest Geser med tilhørende småbyer og Sikem med tilhørende småbyer, helt til Ajjah* med tilhørende småbyer. 29 Ved siden av Manạsses etterkommere var Bet-Sjean+ med tilhørende småbyer, Taạnak+ med tilhørende småbyer, Megịddo+ med tilhørende småbyer og Dor+ med tilhørende småbyer. I disse bodde etterkommerne av Israels sønn Josef.

30 Asjers sønner var Jimnah, Jisjva, Jisjvi og Berịa,+ og deres søster var Sera.+ 31 Berịas sønner var Heber og Mạlkiel, som var Bịrsajits far. 32 Heber ble far til Jaflet, Sjomer og Hotam og til deres søster Sjua. 33 Jaflets sønner var Pasak, Bimhal og Asjvat. Dette var Jaflets sønner. 34 Sjemers* sønner var Aki, Rohga, Jehụbba og Aram. 35 Hans bror Helems* sønner var Sofah, Jimna, Sjelesj og Amal. 36 Sofahs sønner var Suah, Hạrnefer, Sjual, Beri, Jimra, 37 Beser, Hod, Sjamma, Sjilsja, Jitran og Beẹra. 38 Jeters sønner var Jefụnne, Pispa og Ara. 39 Ullas sønner var Arah, Hạnniel og Risja. 40 Alle disse var Asjers sønner, overhoder for sine slekter, utvalgte, sterke krigere, overhoder for høvdingene. Ifølge slektsregistret+ utgjorde de 26 000 mann+ som kunne dra ut med hæren i krig.

8 Benjamin+ ble far til Bela,+ den førstefødte, Asjbel,+ den andre, Akrah, den tredje, 2 Noka, den fjerde, og Rafa, den femte. 3 Belas sønner var Addar, Gera,+ Ạbihud, 4 Abisjụa, Naạman, Akọah, 5 Gera, Sjẹfufan og Huram. 6 Dette var Ehuds sønner, overhodene for de slektene som bodde i Geba,+ som ble ført i eksil til Mạnahat: 7 Naạman, Akịja og Gera – det var han som førte dem i eksil, og han ble far til Ussa og Ạkihud. 8 Sjaharạjim ble far til barn i moabittenes område etter at han hadde sendt dem bort. Konene hans var Husjim og Baạra.* 9 Og ved sin kone Hodesj ble han far til Jobab, Sibja, Mesja, Malkam, 10 Je’us, Sakja og Mirma. Dette var hans sønner, overhoder for sine slekter.

11 Ved Husjim ble han far til Ạbitub og Ẹlpaal. 12 Og Ẹlpaals sønner var Eber, Misjam, Sjemed (som bygde Ono+ og Lod+ med tilhørende* småbyer), 13 Berịa og Sjema. De var overhoder for de slektene som bodde i Ạjalon.+ De drev ut innbyggerne i Gat. 14 Og så var det Ahjo, Sjasjak, Jẹremot, 15 Sebạdja, Arad, Eder, 16 Mikael, Jisjpa og Joha – Berịas sønner. 17 Og Sebạdja, Mesjụllam, Hiski, Heber, 18 Jịsjmerai, Jislịa og Jobab – Ẹlpaals sønner. 19 Og Jakim, Sikri, Sabdi, 20 Eliẹnai, Sịlletai, Ẹliel, 21 Adạja, Berạja og Sjimrat – Sjịme’is sønner. 22 Og Jisjpan, Eber, Ẹliel, 23 Abdon, Sikri, Hanan, 24 Hanạnja, Elam, Antotịja, 25 Jifdẹja og Pẹnuel – Sjạsjaks sønner. 26 Og Sjạmsjerai, Sjehạrja, Atạlja, 27 Jaarẹsja, Elịa og Sikri – Jẹrohams sønner. 28 De var overhoder for sine slekter, ifølge slektsregistret. De bodde i Jerusalem.

29 Gịbeons far, Jẹ’iel, bodde i Gịbeon.+ Hans kone het Maạka.+ 30 Og hans førstefødte sønn var Abdon, og etter ham kom Zur, Kisj, Baal, Nadab, 31 Gedor, Ahjo og Seker. 32 Miklot ble far til Sjimẹah. De bodde alle i nærheten av sine brødre i Jerusalem, sammen med sine andre brødre.

33 Ner+ ble far til Kisj, Kisj ble far til Saul,+ og Saul ble far til Jonatan,+ Malkisjụa,+ Abinạdab+ og Ẹsjbaal.*+ 34 Jonatans sønn var Merib-Baal.*+ Merib-Baal ble far til Mika.+ 35 Mikas sønner var Piton, Melek, Tarẹa og Akas. 36 Akas ble far til Jehoạdda. Jehoạdda ble far til Ạlemet, Ạsmavet og Simri. Simri ble far til Mosa. 37 Mosa ble far til Bina, hans sønn Rafah, hans sønn Eleạsa, hans sønn Asel. 38 Asel hadde seks sønner, og de het Ạsrikam, Bọkeru, Ịsmael, Sjeạrja, Obạdja og Hanan. Alle disse var Asels sønner. 39 Hans bror Esjeks sønner var Ulam, den førstefødte, Je’usj, den andre, og Elifẹlet, den tredje. 40 Ulams sønner var sterke krigere som kunne håndtere en bue,* og de hadde mange sønner og sønnesønner, i alt 150. Alle disse var etterkommere av Benjamin.

9 Alle israelittene ble innført i slektsregistret, og de står oppskrevet i Boken om Israels konger. Og Juda ble ført i eksil til Babylon fordi de hadde vært illojale.+ 2 De første innbyggerne som vendte tilbake til sine byer og eiendommer, var noen israelitter og prestene, levittene og tempeltjenerne.*+ 3 Og noen av etterkommerne av Juda,+ Benjamin,+ Ẹfraim og Manạsse bosatte seg i Jerusalem: 4 Utai, sønn av Ạmmihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, av etterkommerne av Peres,+ Judas sønn. 5 Og av sjilonittene: Asạja, den førstefødte, og hans sønner. 6 Og av Serahs sønner:+ Jẹ’uel og 690 av deres brødre.

7 Og av Benjamins etterkommere: Sallu, sønn av Mesjụllam, sønn av Hodạvja, sønn av Hassenụa, 8 Jibnẹja, sønn av Jẹroham, Elah, sønn av Ussi, sønn av Mikri, og Mesjụllam, sønn av Sjefạtja, sønn av Rẹ’uel, sønn av Jibnịja. 9 Og deres brødre, ifølge slektsregistret, var 956. Alle disse mennene var overhoder for sine slekter.*

10 Og av prestene var det Jedạja, Jehọjarib, Jakin,+ 11 Asạrja, sønn av Hilkịa, sønn av Mesjụllam, sønn av Sadok, sønn av Mẹrajot, sønn av Ạkitub, en leder i den sanne Guds hus,* 12 Adạja, sønn av Jẹroham, sønn av Pasjhur, sønn av Malkịja, Maạsai, sønn av Ạdiel, sønn av Jahsẹra, sønn av Mesjụllam, sønn av Mesjịllemit, sønn av Immer, 13 og deres brødre, overhoder for sine slekter, 1760 mektige, dyktige menn som kunne utføre tjeneste ved den sanne Guds hus.

14 Og av levittene var det Sjemạja,+ sønn av Hassjub, sønn av Ạsrikam, sønn av Hasjạbja, av Merạris etterkommere, 15 og Bakbạkkar, Heresj, Galal, Mattạnja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf, 16 og Obạdja, sønn av Sjemạja, sønn av Galal, sønn av Jẹdutun, og Berẹkja, sønn av Asa, sønn av Elkạna, som bodde i netofatittenes bosetninger.+

17 Portvaktene+ var Sjallum, Akkub, Talmon og Ạkiman. Deres bror Sjallum var overhodet, 18 og fram til da hadde han vært ved kongens port mot øst.+ Dette var portvaktene i levittenes leirer. 19 Og Sjallum, sønn av Kore, sønn av Ẹbjasaf, sønn av Korah, og brødrene i hans slekt, korahittene, førte tilsyn med oppgavene i forbindelse med tjenesten som dørvoktere ved teltet. Deres fedre hadde ført tilsyn med Jehovas leir som vakter ved inngangen. 20 Pịnehas,+ Eleạsars sønn,+ hadde vært leder for dem i gammel tid. Jehova var med ham. 21 Sakạrja,+ Mesjelẹmjas sønn, hadde vært portvakt ved inngangen til møteteltet.

22 Det var til sammen 212 som var utvalgt til å være portvakter ved tersklene. De bodde i sine bosetninger i samsvar med slektsregistret.+ David og seeren+ Samuel innsatte disse i deres betrodde stillinger. 23 De og deres sønner hadde ansvaret for vakttjenesten ved portene til Jehovas hus,+ telthuset. 24 Portvaktene sto plassert på alle fire sider – mot øst, vest, nord og sør.+ 25 Fra tid til annen kom deres brødre fra sine bosetninger for å tjene sammen med dem i sju dager. 26 Det var fire som hadde betrodde stillinger som ledere for portvaktene.* De var levitter og hadde ansvaret for rommene* og for skattkamrene i den sanne Guds hus.+ 27 Om natten sto de på sine poster rundt den sanne Guds hus, for de tok hånd om vakttjenesten og hadde ansvaret for nøkkelen, og de åpnet portene hver morgen.

28 Noen av dem hadde ansvaret for redskapene+ til tjenesten. De telte dem når de bar dem inn, og når de bar dem ut. 29 Noen av dem hadde som oppgave å ta hånd om de andre redskapene, alle de hellige redskapene+ og det fine melet,+ vinen,+ oljen,+ viraken+ og balsamoljen.+ 30 Noen av prestenes sønner laget salveblandingen av balsamolje. 31 Og Mattịtja, en av levittene, som var korahitten Sjallums førstefødte, var betrodd ansvaret for det som ble bakt.+ 32 Noen av deres kehatittiske brødre hadde ansvaret for det stablede brødet,*+ for å gjøre det i stand hver sabbat.+

33 Dette var sangerne, overhodene for levittenes slekter, som oppholdt seg i rommene,* de som var fritatt for andre plikter, for dag og natt var det deres ansvar å være i tjeneste. 34 De var overhoder for levittenes slekter, ifølge slektsregistret. De bodde i Jerusalem.

35 Gịbeons far, Jẹ’iel, bodde i Gịbeon.+ Hans kone het Maạka. 36 Og hans førstefødte sønn var Abdon, og etter ham kom Zur, Kisj, Baal, Ner, Nadab, 37 Gedor, Ahjo, Sakạrja og Miklot. 38 Miklot ble far til Sjịmeam. De bodde alle i nærheten av sine brødre i Jerusalem, sammen med sine andre brødre. 39 Ner+ ble far til Kisj, Kisj ble far til Saul,+ og Saul ble far til Jonatan,+ Malkisjụa,+ Abinạdab+ og Ẹsjbaal. 40 Jonatans sønn var Merib-Baal.+ Merib-Baal ble far til Mika.+ 41 Mikas sønner var Piton, Melek, Tahrẹa og Akas. 42 Akas ble far til Jara. Jara ble far til Ạlemet, Ạsmavet og Simri. Simri ble far til Mosa. 43 Mosa ble far til Bina og hans sønn Refạja, hans sønn Eleạsa, hans sønn Asel. 44 Asel hadde seks sønner, og de het Ạsrikam, Bọkeru, Ịsmael, Sjeạrja, Obạdja og Hanan. Dette var Asels sønner.

10 Filisterne kjempet mot Israel. Og Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gịlboa-fjellet.+ 2 Filisterne fulgte tett etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinạdab og Malkisjụa,+ Sauls sønner. 3 Kampen mot Saul ble hard. Bueskytterne fikk øye på ham og traff ham, og han ble såret.+ 4 Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne mennene skal komme og mishandle+ meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok da sverdet og styrtet seg mot det.+ 5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet også han seg mot sverdet sitt og døde. 6 Altså døde Saul og de tre sønnene hans. Alle av hans hus døde samtidig.+ 7 Da de israelittene som bodde i dalen,* ble klar over at alle hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom så og bosatte seg der.

8 Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de drepte, fant de Saul og sønnene hans der de lå døde på Gịlboa-fjellet.+ 9 De plyndret Saul, hogg hodet av ham og tok av ham krigsutrustningen. Så sendte de bud rundt omkring i filisternes land for å spre nyheten til avgudene sine+ og til folket. 10 De la krigsutrustningen hans i sin guds tempel og hengte opp hodeskallen i Dagons tempel.+

11 Da alle i Jabesj+ i Gịlead fikk høre om alt det filisterne hadde gjort med Saul,+ 12 brøt alle krigerne opp og bar bort liket av Saul og likene av sønnene hans. De førte dem til Jabesj og gravla knoklene deres under det store treet i Jabesj,+ og de fastet i sju dager.

13 Slik døde Saul fordi han hadde vært illojal mot Jehova og ikke hadde vært lydig mot Jehovas ord,+ og fordi han hadde rådspurt et åndemedium+ 14 i stedet for å rådspørre Jehova. Derfor lot Han ham dø og overførte kongemakten til David, Isais sønn.+

11 Med tiden samlet alle israelittene seg hos David i Hebron+ og sa: «Vi er ditt eget kjøtt og blod.*+ 2 Tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israels felttog.*+ Og Jehova din Gud sa til deg: ‘Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal bli leder for mitt folk Israel.’»+ 3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron framfor Jehova. Deretter salvet de David til konge over Israel,+ i samsvar med Jehovas ord gjennom Samuel.+

4 Senere dro David og hele Israel til Jerusalem, det vil si Jebus,+ der jebusittene+ bodde. 5 Innbyggerne i Jebus sa hånlig til David: «Du kommer aldri inn hit!»+ Likevel inntok David Sion-borgen,+ som nå er Davidsbyen.+ 6 David sa: «Den første som angriper jebusittene, skal bli høvding* og fyrste.» Og Joab,+ Serụjas sønn, gikk først opp, og han ble høvding. 7 David bosatte seg så i borgen. Derfor ble den kalt Davidsbyen. 8 Han begynte å bygge opp byen hele veien rundt, fra Vollen* og til områdene omkring, og Joab satte i stand resten av byen. 9 Slik fikk David større og større makt,+ og hærstyrkenes Jehova var med ham.

10 Dette er førerne for Davids sterke krigere. De og hele Israel ville at David skulle få kongemakten, og de hjalp alle til med å gjøre ham til konge, i samsvar med Jehovas ord om Israel.+ 11 Dette er listen over Davids sterke krigere: Jạsjobam,+ sønn av en hakmonitt, den fremste av de tre.+ Ved en anledning drepte han 300 menn med spydet sitt.+ 12 Nest etter ham var Eleạsar,+ sønn av ahohitten Dodo.+ Han var en av de tre sterke krigerne. 13 Han var sammen med David ved Pas-Dammim+ da filisterne hadde samlet seg der til krig. Det var en åker full av bygg der, og hæren hadde flyktet på grunn av filisterne. 14 Men han stilte seg midt i åkeren og forsvarte den og drepte filisterne. Slik sørget Jehova for en stor seier.*+

15 Tre av de tretti førerne dro ned til klippen, til David i hulen ved Adụllam,+ mens en hær av filistere lå i leir i Rẹfa’im-dalen.*+ 16 David holdt til på skjulestedet i fjellområdet, og filisterne hadde en garnison i Betlehem. 17 David ble grepet av lengsel og sa: «Om jeg bare kunne få drikke litt vann fra cisternen ved porten i Betlehem!»+ 18 Da tok de tre seg inn i filisternes leir. De dro opp vann fra cisternen ved porten i Betlehem og kom med det til David. Men David ville ikke drikke det – han helte det ut for Jehova. 19 Han sa: «Av respekt for min Gud er det utenkelig for meg å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som risikerte livet?+ For det var med fare for sitt liv at de hentet vannet.» Han ville derfor ikke drikke det. Dette var det de tre sterke krigerne hans gjorde.

20 Ạbisjai,+ Joabs bror,+ var fører for tre andre. Ved en anledning drepte han 300 menn med spydet sitt, og han hadde samme rykte som de tre første.+ 21 Av de tre var han mer fremtredende enn de to andre, og han var føreren deres. Likevel nådde han ikke samme rang som de tre første.

22 Benạja,+ Jehojạdas sønn, var en modig mann* som utførte mange bragder i Kạbseel.+ Han slo i hjel de to sønnene til Ạriel fra Moab, og en snøværsdag gikk han ned i en cisterne og drepte en løve.+ 23 Han slo også i hjel en uvanlig stor egyptisk mann som var fem alen* høy.+ Egypteren hadde et spyd så tykt som en vevbom i hånden,+ men Benạja gikk mot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.+ 24 Dette gjorde Benạja, Jehojạdas sønn, og han hadde samme rykte som de tre sterke krigerne. 25 Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han ikke samme rang som de tre.+ David satte ham likevel over livvaktene sine.

26 De sterke krigerne i de militære styrkene var: Ạsael,+ Joabs bror, Ẹlhanan, sønn av Dodo fra Betlehem,+ 27 haroritten Sjammot, pelonitten Heles, 28 Ira,+ sønn av tekoitten Ikkesj, anatotitten Abiẹser,+ 29 husjatitten Sịbbekai,+ ahohitten Ilai, 30 netofatitten Mạharai,+ Heled,+ sønn av netofatitten Baạnah, 31 Itai, sønn av Ribai fra benjaminittenes Gịbea,+ piratonitten Benạja, 32 Hurai fra Gaasj-elvedalene,*+ arbatitten Ạbiel, 33 baharumitten Ạsmavet, sjaalbonitten Eljạhba, 34 gisonitten Hasjems sønner, Jonatan, sønn av hararitten Sjage, 35 Ạkiam, sønn av hararitten Sakar, Ẹlifal, sønn av Ur, 36 mekeratitten Hefer, pelonitten Akịja, 37 karmelitten Hesro, Naạrai, sønn av Esbai, 38 Joel, Natans bror, Mibhar, sønn av Hagri, 39 ammonitten Selek, berotitten Nạharai, våpenbæreren til Joab, Serụjas sønn, 40 jitritten Ira, jitritten Gareb, 41 hetitten Ụria,+ Sabad, sønn av Aklai, 42 Adịna, sønn av rubenitten Sjisa, et av rubenittenes overhoder, og 30 menn med ham, 43 Hanan, sønn av Maạka, mitnitten Jọsjafat, 44 asjteratitten Ussịja, Sjama og Jẹ’iel, aroeritten Hotams sønner, 45 Jedịael, sønn av Sjimri, og hans bror tisitten Joha, 46 mahavitten Ẹliel, Jẹribai og Josjạvja, sønner av Ẹlnaam, og moabitten Jitma, 47 Ẹliel, Obed og mesobaitten Jaạsiel.

12 Dette var de mennene som kom til David i Siklag+ på den tiden da han ikke kunne bevege seg fritt omkring på grunn av Saul,+ sønn av Kisj. De var blant de sterke krigerne som støttet ham i krigen.+ 2 De var bevæpnet med bue, og med både høyre og venstre hånd+ kunne de slynge steiner+ og skyte piler med buen. De var av Sauls brødre,* fra Benjamin.+ 3 Overhodet var Akiẹser, sammen med Joasj, begge to sønner av gibeatitten+ Sjemạa, og Jẹsiel og Pelet, sønner av Ạsmavet,+ Berạka, anatotitten Jehu, 4 gibeonitten+ Jisjmạja, en sterk kriger blant de tretti+ og over de tretti, og også Jeremia, Jahạsiel, Johạnan, gederatitten Jọsabad, 5 Ẹlusai, Jẹrimot, Beạlja, Sjemạrja, harifitten Sjefạtja 6 og Elkạna, Jissjịa, Ạzarel, Joẹser og Jạsjobam, korahittene,+ 7 og Joẹla og Sebạdja, sønner av Jẹroham fra Gedor.

8 Mens David var på skjulestedet i ødemarken,+ gikk noen av gadittene over til ham. De var sterke krigere, soldater opplært til å føre krig, som sto klare med stort skjold og lanse. De hadde ansikter som løver og var raske som gaseller på fjellene. 9 Eser var den fremste, Obạdja den andre, Ẹliab den tredje, 10 Misjmạnna den fjerde, Jeremia den femte, 11 Attai den sjette, Ẹliel den sjuende, 12 Johạnan den åttende, Ẹlsabad den niende, 13 Jeremia den tiende og Makbạnnai den ellevte. 14 Disse var av gadittene,+ førere for hæren. Den svakeste svarte til 100 og den sterkeste til 1000.+ 15 Det var disse mennene som gikk over Jordan i den første måneden, da elven gikk over sine bredder, og de jaget bort alle dem som bodde i lavlandet, mot øst og mot vest.

16 Noen av mennene fra Benjamin og Juda kom også til David mens han var på skjulestedet sitt.+ 17 David gikk ut til dem og sa: «Hvis dere har kommet til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være forent med dere. Men hvis det er for å forråde meg til mine motstandere, enda jeg ikke har gjort noe galt, så la våre forfedres Gud se det og dømme.»+ 18 Da kom ånden over* Amạsai,+ føreren for de tretti:

«Vi er dine, David, og vi er med deg, du Isais sønn.+

Og David tok imot dem og utnevnte dem til førere for troppene.

19 Noen fra Manạsse gikk også over til David da han dro sammen med filisterne for å kjempe mot Saul. Men han hjalp ikke filisterne, for etter at filisternes herskere+ hadde holdt rådslagning, sendte de ham bort og sa: «Han kommer til å gå over til sin herre Saul, og det vil koste oss hodet.»+ 20 Da han dro til Siklag,+ gikk disse over til ham fra Manạsse: Adnah, Jọsabad, Jedịael, Mikael, Jọsabad, Ẹlihu og Sịlletai, førere for Manạsses tusener.+ 21 De hjalp David mot røverflokken, for de var alle sterke, modige menn,+ og de ble førere i hæren. 22 Dag etter dag fortsatte folk å komme til David+ for å hjelpe ham, og til slutt hadde han en hær som var så stor som Guds hær.+

23 Dette er tallet på de bevæpnede mennene som kom til David i Hebron+ for å føre Sauls kongemakt over til ham, slik Jehova hadde befalt.+ 24 Av Juda kom det 6800 menn som bar stort skjold og lanse og var rustet til kamp. 25 Av simeonittene kom det 7100 sterke, modige krigere.

26 Av levittene kom det 4600. 27 Jehojạda+ var lederen for Arons sønner,+ og sammen med ham kom det 3700. 28 Blant dem var Sadok,+ en sterk og modig ung mann, og også 22 førere fra hans slekt.

29 Av benjaminittene, Sauls brødre,+ kom det 3000, og de fleste av dem hadde tidligere forsvart interessene til Sauls hus. 30 Av efraimittene kom det 20 800 sterke, modige menn, berømte blant sine slekter.

31 Av halve Manạsses stamme kom det 18 000 som var blitt utpekt ved navn til å dra av sted for å gjøre David til konge. 32 Av Jịssakars stamme kom det 200 av deres overhoder. De forsto seg på tidene og visste hva Israel burde gjøre, og alle deres brødre sto under deres kommando. 33 Av Sẹbulon kom det 50 000 som kunne tjenestegjøre i hæren og stille seg opp i kampformasjon med alle krigsvåpnene. De sluttet seg alle til David med udelt lojalitet.* 34 Av Nạftali kom det 1000 førere, og sammen med dem kom det 37 000 med stort skjold og spyd. 35 Av danittene kom det 28 600 som kunne stille seg opp i kampformasjon. 36 Og av Asjer kom det 40 000 som kunne tjenestegjøre i hæren og stille seg opp i kampformasjon.

37 Fra den andre siden av Jordan+ – av rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme – kom det 120 000 soldater med alle slags krigsvåpen. 38 Alle disse var krigere som kunne stille opp ved frontlinjen. De kom til Hebron, fast bestemt på* å gjøre David til konge over hele Israel. Hele resten av Israel hadde også et felles ønske* om å gjøre David til konge.+ 39 De ble hos David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde stelt i stand for dem. 40 Også de som bodde i nærheten, og de som bodde så langt unna som Jịssakar, Sẹbulon og Nạftali, kom med matvarer på esler, kameler, muldyr og kveg. Det var mel, fikenkaker, rosinkaker, vin, olje og kveg og sauer i store mengder. For det var glede i Israel.

13 David rådførte seg med førerne for tusen og førerne for hundre og med de andre lederne.+ 2 Så sa David til hele Israels menighet: «Hvis det er i orden for dere og Jehova vår Gud godtar det, så la oss sende bud til de av våre brødre som er igjen i alle Israels områder, og dessuten til prestene og levittene i deres byer+ med beitemarker, og be dem komme og slutte seg til oss. 3 Og la oss flytte vår Guds ark+ hit.» De hadde nemlig ikke brydd seg om den på Sauls tid.+ 4 Hele menigheten var enig i at man skulle gjøre dette, for alle syntes det var rett. 5 Dermed samlet David hele Israel, fra Egypt-elven* og helt til Lebo-Hamat,*+ for å hente den sanne Guds ark fra Kirjat-Jẹarim.+

6 David og hele Israel dro opp til Baạla,+ til Kirjat-Jẹarim, som hører til Juda, for å hente Arken, som tilhører den sanne Gud, Jehova, han som troner over* kjerubene+ – foran den påkaller man hans navn. 7 De satte den sanne Guds ark på en ny vogn+ og fraktet den fra Abinạdabs hus. Ussah og Ahjo førte vognen.+ 8 David og hele Israel feiret begivenheten framfor den sanne Gud av all sin kraft, og de sang til lyden av harper, andre strengeinstrumenter, tamburiner,+ cymbaler+ og trompeter.+ 9 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussah hånden ut og grep tak i Arken, for kveget fikk nesten vognen til å velte. 10 Da flammet Jehovas vrede opp mot Ussah, og Han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot Arken,+ og han døde der framfor Gud.+ 11 Men David ble sint* fordi Jehovas vrede hadde brutt ut mot Ussah, og det stedet ble kalt Peres-Ussah,* som det heter den dag i dag.

12 Den dagen ble David redd for den sanne Gud, og han sa: «Hvordan skal jeg kunne føre den sanne Guds ark hit til meg?»+ 13 David flyttet ikke Arken opp til seg i Davidsbyen, men han lot den bli ført til huset til Obed-Edom fra Gat.* 14 Den sanne Guds ark ble værende i Obed-Edoms husstand, og den sto i huset hans i tre måneder. Og Jehova velsignet Obed-Edoms husstand og alt han eide.+

14 Kong Hiram+ i Tyrus sendte sendebud til David, og også sedertømmer og murere og tømrere, som skulle bygge et slott for ham.+ 2 Og David forsto at Jehova hadde befestet hans stilling som konge over Israel,+ for hans kongedømme var høyt opphøyd for Hans folk Israels skyld.+

3 David tok seg flere koner+ i Jerusalem, og han ble far til flere sønner og døtre.+ 4 Dette er navnene på de barna han fikk i Jerusalem:+ Sjammụa, Sjobab, Natan,+ Salomo,+ 5 Jibhar, Elisjụa, Ẹlpelet, 6 Nogah, Nefeg, Jafịa, 7 Elisjạma, Beeljạda og Elifẹlet.

8 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over hele Israel,+ dro alle filisterne opp for å lete etter ham.+ David hørte om det og dro ut mot dem. 9 Så kom filisterne på flere angrepstokter i Rẹfa’im-dalen.*+ 10 David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Gir du dem i min hånd?» Jehova svarte ham: «Dra opp, og jeg skal gi dem i din hånd.»+ 11 Så dro David opp til Baal-Pẹrasim,+ og han slo dem der. Da sa David: «Den sanne Gud har brutt gjennom fiendens rekker ved min hånd, slik vann bryter gjennom en mur.» Derfor ga de dette stedet navnet Baal-Pẹrasim.* 12 Filisterne etterlot gudene sine der, og på Davids befaling ble de brent opp.+

13 Senere kom filisterne på enda et angrepstokt i dalen.+ 14 David spurte igjen den sanne Gud, men han svarte: «Du skal ikke dra rett opp etter dem. Gå i stedet rundt, så du kommer bak dem, og angrip dem foran baka-buskene.+ 15 Når du hører lyden av marsjering i toppen av baka-buskene, skal du gå til angrep, for da har den sanne Gud dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.»+ 16 Da gjorde David som den sanne Gud hadde befalt ham,+ og han og mennene hans slo filisternes hær fra Gịbeon til Geser.+ 17 Og ryktet om David spredte seg til alle land, og Jehova lot redsel for ham komme over alle nasjonene.+

15 Og David bygde seg flere hus i Davidsbyen, og han gjorde i stand et sted til den sanne Guds ark og slo opp et telt for den.+ 2 Det var den gangen David sa: «Ingen andre enn levittene må bære den sanne Guds ark, for det er dem Jehova har utvalgt til å bære Jehovas ark og alltid gjøre tjeneste for ham.»+ 3 Så samlet David hele Israel i Jerusalem for å føre Jehovas ark opp til det stedet han hadde gjort i stand til den.+

4 David samlet Arons etterkommere+ og levittene:+ 5 av kehatittene: Ụriel, den øverste, og 120 av hans brødre; 6 av merarittene: Asạja,+ den øverste, og 220 av hans brødre; 7 av gersjomittene: Joel,+ den øverste, og 130 av hans brødre; 8 av Elisạfans+ etterkommere: Sjemạja, den øverste, og 200 av hans brødre; 9 av Hebrons etterkommere: Ẹliel, den øverste, og 80 av hans brødre; 10 av Ụssiels+ etterkommere: Amminạdab, den øverste, og 112 av hans brødre. 11 Dessuten tilkalte David prestene Sadok+ og Abjạtar+ og levittene Ụriel, Asạja, Joel, Sjemạja, Ẹliel og Amminạdab, 12 og han sa til dem: «Dere er overhodene for levittenes slekter. Dere skal hellige dere sammen med deres brødre og føre Jehovas, Israels Guds, ark opp til det stedet som jeg har gjort i stand til den. 13 Det var fordi dere ikke bar Arken den første gangen,+ at Jehova vår Guds vrede brøt ut mot oss,+ for vi undersøkte ikke hva som var den riktige framgangsmåten.»+ 14 Da helliget prestene og levittene seg for å føre opp Jehovas, Israels Guds, ark.

15 Så bar levittene den sanne Guds ark på skuldrene ved hjelp av bærestengene,+ slik Moses hadde befalt ved Jehovas ord. 16 David sa til de øverste av levittene at de skulle gi sine brødre sangerne i oppdrag å synge med glede til lyden av forskjellige instrumenter – strengeinstrumenter, harper+ og cymbaler.+

17 Levittene valgte da ut Heman,+ Joels sønn, og av hans brødre valgte de ut Asaf,+ Berẹkjas sønn, og av Merạris slekt valgte de ut Etan,+ Kusjạjas sønn. 18 Sammen med dem var deres brødre i andre avdeling:+ Sakạrja, Ben, Jaạziel, Sjemirạmot, Jẹhiel, Unni, Ẹliab, Benạja, Maasẹja, Mattịtja, Eliflẹhu og Miknẹja og portvaktene Obed-Edom og Jẹ’iel. 19 Sangerne Heman,+ Asaf+ og Etan skulle spille på kobbercymbaler.+ 20 Sakạrja, Ạziel, Sjemirạmot, Jẹhiel, Unni, Ẹliab, Maasẹja og Benạja spilte på strengeinstrumenter stemt etter Ạlamot.*+ 21 Mattịtja,+ Eliflẹhu, Miknẹja, Obed-Edom, Jẹ’iel og Asạsja spilte på harper stemt etter Sjẹminit*+ for å lede musikken. 22 Kenạnja,+ den øverste av levittene, hadde ansvaret for selve transporten, for han var dyktig på det området, 23 og Berẹkja og Elkạna var portvakter ved Arken. 24 Prestene Sjebạnja, Jọsjafat, Nẹtanel, Amạsai, Sakạrja, Benạja og Eliẹser blåste høyt i trompeter foran den sanne Guds ark,+ og også Obed-Edom og Jehịa var portvakter ved Arken.

25 Så gikk David og Israels eldste og førerne for tusen av sted for å føre Jehovas paktsark opp fra huset til Obed-Edom+ med stor glede.+ 26 Fordi den sanne Gud hjalp de levittene som bar Jehovas paktsark, ofret man sju unge okser og sju værer.+ 27 David var kledd i en ermeløs overkledning av fint stoff, og det var også alle levittene som bar Arken, og sangerne og Kenạnja, lederen for transporten og sangerne. David hadde også på seg en efod* av lin.+ 28 Alle israelittene førte Jehovas paktsark opp med gledesrop+ og til lyden av horn, trompeter+ og cymbaler, og de spilte høyt på strengeinstrumenter og harper.+

29 Men da Jehovas paktsark kom til Davidsbyen,+ kikket Mikal,+ Sauls datter, ned fra vinduet og fikk se kong David springe omkring og feire begivenheten. Og hun begynte å forakte ham i sitt hjerte.+

16 Så førte de den sanne Guds ark inn og satte den i det teltet som David hadde slått opp for den.+ Deretter ofret de brennofre og fellesskapsofre framfor den sanne Gud.+ 2 Da David var ferdig med å ofre brennofrene+ og fellesskapsofrene,+ velsignet han folket i Jehovas navn. 3 Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne. 4 Deretter utnevnte han noen av levittene til å gjøre tjeneste framfor Jehovas ark,+ til å ære,* takke og lovprise Jehova, Israels Gud. 5 Asaf+ var overhodet, og Sakạrja var nest etter ham. Jẹ’iel, Sjemirạmot, Jẹhiel,+ Mattịtja, Ẹliab, Benạja, Obed-Edom og Jẹ’iel spilte på strengeinstrumenter og harper.+ Asaf spilte på cymbaler,+ 6 og prestene Benạja og Jahạsiel hadde som fast oppgave å blåse i trompet foran den sanne Guds paktsark.

7 Det var den dagen David for første gang bidro med en takkesang til Jehova som Asaf+ og hans brødre framførte:

10 Fortell med stolthet om hans hellige navn.+

Måtte de som søker Jehova, glede seg i sitt hjerte.+

11 Søk Jehova+ og hans styrke.

Kom alltid fram for ham.*+

14 Han er Jehova vår Gud.+

Hans dommer gjelder over hele jorden.+

23 Syng for Jehova, hele jorden!

Gjør kjent hans frelse dag etter dag!+

25 For Jehova er stor og fortjener å bli lovprist.

Han vekker større ærefrykt enn alle andre guder.+

29 Gi Jehova den ære hans navn fortjener.+

Ta med en gave og kom inn framfor ham.+

Bøy dere ned for* Jehova i hellige, praktfulle klær.*+

30 Skjelv for ham, hele jorden!

Jorden* er grunnfestet, den kan ikke rokkes.*+

31 La himmelen fryde seg, og la jorden glede seg.+

Forkynn blant nasjonene: ‘Jehova er blitt Konge!’+

32 La havet og alt som fyller det, tordne.

La markene og alt som er på dem, juble.

34 Takk Jehova, for han er god.+

Hans lojale kjærlighet varer evig.+

35 Og si: ‘Frels oss, du vår frelses Gud.+

Og hele folket sa: «Amen!»,* og de lovpriste Jehova.

37 David lot så Asaf+ og hans brødre bli der framfor Jehovas paktsark. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste framfor Arken,+ i samsvar med den daglige rutinen.+ 38 Obed-Edom og hans brødre, 68 i alt, og Obed-Edom, Jẹdutuns sønn, og Hosa var portvakter. 39 Presten Sadok+ og hans medprester var foran Jehovas tabernakel på offerhaugen i Gịbeon,+ 40 for de skulle regelmessig ofre brennofre til Jehova på brennofferalteret, både morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den loven som Jehova hadde gitt Israel.+ 41 Sammen med dem var Heman og Jẹdutun+ og resten av de mennene som var utpekt ved navn til å takke Jehova,+ for «hans lojale kjærlighet varer evig».+ 42 Heman+ og Jẹdutun var sammen med dem for å spille på trompeter, cymbaler og andre instrumenter som ble brukt for å lovprise* den sanne Gud. Jẹdutuns sønner+ var ved porten. 43 Så dro hele folket hjem, og David dro for å velsigne sin egen husstand.

17 Så snart David hadde flyttet inn i sitt eget slott, sa han til profeten Natan:+ «Her bor jeg i et hus av sedertre,+ mens Jehovas paktsark står i et telt.»+ 2 Natan svarte David: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet, for den sanne Gud er med deg.»

3 Den samme natten kom Guds ord til Natan: 4 «Gå og si til min tjener David: ‘Dette er hva Jehova sier: «Det er ikke du som skal bygge det huset jeg skal bo i.+ 5 Jeg har jo ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut, og helt til i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.*+ 6 Hele denne tiden flyttet jeg rundt sammen med hele Israel. Sa jeg noen gang til Israels dommere, som jeg utnevnte til å være hyrder for mitt folk: ‘Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre til meg?’»’

7 Si nå til min tjener David: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte saueflokken, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.+ 8 Og jeg skal være med deg overalt hvor du går,+ og jeg skal utrydde alle fiendene dine foran deg.+ Jeg skal gi deg et stort navn, som navnet til de største på jorden.+ 9 Jeg skal velge ut et sted for mitt folk Israel og la dem slå seg ned der, og de skal bo der og ikke mer bli forstyrret. Onde menn skal ikke undertrykke dem* igjen, slik de gjorde tidligere,+ 10 helt siden jeg utnevnte dommere over mitt folk Israel.+ Og jeg vil beseire alle fiendene dine.+ Dessuten sier jeg til deg: ‘Jehova skal bygge et hus* for deg.’

11 Når ditt liv er slutt og du går til dine forfedre, skal jeg gjøre ditt avkom,* en av dine sønner,+ til konge etter deg, og jeg skal grunnfeste hans kongedømme.+ 12 Han er den som skal bygge et hus for meg,+ og jeg skal grunnfeste hans trone for evig.+ 13 Jeg skal bli hans far, og han skal bli min sønn.+ Jeg skal ikke ta min lojale kjærlighet bort fra ham,+ slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.+ 14 Jeg skal sette ham over mitt hus og mitt kongedømme for alltid,+ og hans trone skal bestå for evig.»’»+

15 Natan overbrakte alle disse ordene og hele dette synet til David.

16 Da gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova og sa: «Hvem er jeg, Jehova Gud? Og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?+ 17 Som om dette ikke var nok, Gud, taler du også om din tjeners hus inn i en fjern framtid.+ Og du har sett på meg som om jeg var en mann som skal bli enda mer opphøyd,* Jehova Gud. 18 Hva mer kan din tjener David si til deg om den æren du har gitt meg, når du kjenner din tjener så godt?+ 19 Jehova, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte* har du gjort alt dette store og åpenbart din storhet.+ 20 Jehova, det er ingen som deg,+ og det finnes ingen annen Gud enn deg.+ Alt vi har hørt med våre egne ører, bekrefter dette. 21 Og hvilken annen nasjon på jorden er som ditt folk Israel?+ Den sanne Gud dro ut og løskjøpte dem for at de skulle bli hans folk.+ Du skapte deg et navn ved å gjøre store og ærefryktinngytende gjerninger.+ Du drev ut nasjoner foran ditt folk,+ som du løskjøpte fra Egypt. 22 Du gjorde Israel til ditt eget folk for all framtid,+ og du, Jehova, ble deres Gud.+ 23 Jehova, måtte det løftet du har gitt angående din tjener og hans hus, vise seg å være pålitelig for all framtid. Og måtte du gjøre akkurat det du har lovt.+ 24 Måtte ditt navn bestå* og bli opphøyd+ for evig, så folk kan si: ‘Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, er Gud for Israel.’ Og måtte din tjener Davids hus bli grunnfestet framfor deg.+ 25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du har til hensikt å bygge et hus* for ham. Det er derfor din tjener våger å be denne bønnen til deg. 26 Jehova, du er den sanne Gud, og du har lovt din tjener alt dette gode. 27 Måtte du derfor velsigne din tjeners hus, og måtte det bestå for evig framfor deg. For det du, Jehova, har velsignet, vil være velsignet for evig.»

18 En tid senere kjempet David mot filisterne og beseiret dem, og han tok Gat+ med tilhørende* småbyer fra dem.+ 2 Deretter beseiret han Moab,+ og moabittene ble Davids tjenere og måtte betale tributt.*+

3 David beseiret Hadadẹser,+ kongen i Soba,+ ved Hamat,+ da Hadadẹser var på vei for å utvide sitt herredømme til elven Eufrat.+ 4 David tok fra ham 1000 vogner, 7000 ryttere og 20 000 fotsoldater.+ Så skar David over hasene på alle vognhestene unntatt 100 av dem.+ 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadẹser, kongen i Soba, slo David i hjel 22 000 av syrerne.+ 6 Så plasserte David garnisoner i Damaskus-Syria, og syrerne ble Davids tjenere og måtte betale tributt. Jehova ga David seier* overalt hvor han dro.+ 7 Dessuten tok David de runde gullskjoldene fra Hadadẹsers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Tibhat og Kun, byer som tilhørte Hadadẹser, tok David store mengder kobber. Av det laget Salomo kobberhavet,+ søylene og kobberredskapene.+

9 To’u, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde beseiret hele hæren til Hadadẹser,+ kongen i Soba.+ 10 Da sendte han straks sin sønn Hạdoram til kong David for å spørre om det sto bra til med ham, og for å gratulere ham med seieren over Hadadẹser (for Hadadẹser hadde kjempet mot To’u flere ganger). Og Hạdoram hadde med seg alle slags gjenstander av gull, sølv og kobber. 11 Kong David helliget disse til Jehova,+ akkurat som han hadde gjort med det sølvet og gullet som han hadde tatt fra alle nasjonene: fra Edom og Moab og fra ammonittene,+ filisterne+ og amalekittene.+

12 Ạbisjai,+ Serụjas sønn,+ slo 18 000 edomitter i Saltdalen.+ 13 Han opprettet garnisoner i Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere.+ Jehova ga David seier* overalt hvor han dro.+ 14 David regjerte nå over hele Israel,+ og han sørget for rett og rettferdighet for hele folket.+ 15 Joab, Serụjas sønn, var satt over hæren,+ og Jehọsjafat,+ Ạkiluds sønn, var riksskriver. 16 Sadok, Ạkitubs sønn, og Akimẹlek, Abjạtars sønn, var prester, og Sjavsja var sekretær. 17 Benạja, Jehojạdas sønn, var satt over keretittene+ og peletittene.+ Og Davids sønner hadde de høyeste stillingene nest etter kongen.

19 Senere døde Nahasj, ammonittenes konge, og hans sønn ble konge etter ham.+ 2 Da sa David: «Jeg vil vise lojal kjærlighet+ mot Hanun, sønn av Nahasj, for hans far viste meg lojal kjærlighet.» David sendte derfor budbringere for å trøste ham i sorgen over faren. Men da tjenerne til David kom inn i ammonittenes+ land for å trøste Hanun, 3 sa ammonittenes fyrster til Hanun: «Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke heller for å utforske landet og spionere i det og for å styrte deg at tjenerne hans har kommet til deg?» 4 Da tok Hanun tjenerne til David og barberte dem+ og skar av klærne deres på midten, ved baken, og sendte dem bort. 5 Da David fikk vite om det som hadde skjedd med mennene, sendte han straks noen for å møte dem, for mennene var blitt grundig ydmyket. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko+ til skjegget har vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»

6 Etter en tid skjønte ammonittene at de var blitt en stank for David. Hanun og ammonittene sendte derfor 1000 talenter* sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotạmia,* Aram-Maạka og Soba.+ 7 De leide 32 000 vogner og dessuten kongen i Maạka og hans menn. Deretter kom de og slo leir foran Medẹba.+ Ammonittene samlet seg fra byene sine og dro ut til kamp.

8 Da David fikk høre det, sendte han Joab+ av sted med hele hæren, deriblant de sterkeste krigerne.+ 9 Og ammonittene dro ut og stilte seg opp i kampformasjon foran byporten, mens de kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.

10 Da Joab så at angrepene kom både forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp i kampformasjon mot syrerne.+ 11 Han satte resten av mennene under sin bror Ạbisjais+ kommando* for at de skulle stille seg opp i kampformasjon mot ammonittene. 12 Så sa han: «Hvis syrerne+ blir for sterke for meg, må du komme og redde meg. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg redde deg. 13 Vi må være sterke og kjempe modig+ for vårt folk og for vår Guds byer, og så vil Jehova gjøre det som er godt i hans øyne.»

14 Deretter rykket Joab og mennene hans fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.+ 15 Ammonittene så at syrerne hadde flyktet. Da flyktet de for hans bror Ạbisjai og trakk seg inn i byen. Etter dette dro Joab til Jerusalem.

16 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud for å tilkalle de syrerne som var i området ved Elven,*+ ledet av Sjofak, Hadadẹsers hærfører.+

17 Da dette ble meldt David, samlet han straks hele Israels hær og gikk over Jordan. Han kom fram til syrerne og stilte opp krigerne i kampformasjon mot dem. David stilte opp krigerne i kampformasjon for å møte syrerne, og de kjempet mot ham.+ 18 Men syrerne flyktet for Israel. Og David drepte 7000 vognstyrere og 40 000 fotsoldater blant syrerne, og han slo i hjel hærføreren Sjofak. 19 Da Hadadẹsers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel,+ sluttet de straks fred med David og ble hans undersåtter.+ Og syrerne ville ikke hjelpe ammonittene mer.

20 Ved begynnelsen av året,* på den tiden da kongene drar ut på felttog, ledet Joab+ hæren ut og ødela ammonittenes land. Han kom og beleiret Rabba,+ men David var igjen i Jerusalem.+ Joab angrep Rabba og rev ned byen.+ 2 Senere tok David kronen fra Malkams hode. Han fant ut at gullet i den veide en talent,* og det var edelstener på den. Den ble satt på Davids hode. Han tok også mye bytte fra byen.+ 3 Og han førte ut folket i byen og satte dem til å sage stein og til å arbeide+ med skarpe jernredskaper og med økser. Dette gjorde han med alle de byene som tilhørte ammonittene. Til slutt dro David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

4 Etter dette brøt det ut krig mot filisterne ved Geser. Husjatitten Sịbbekai+ drepte da Sippai, som var en etterkommer av refaittene,+ og filisterne ble beseiret.

5 Og det ble igjen krig mot filisterne, og Ẹlhanan, Ja’irs sønn, drepte Lahmi, bror til Gọliat+ fra Gat, som hadde et spydskaft som var som en vevbom.+

6 Enda en gang brøt det ut krig, ved Gat.+ Der var det en uvanlig stor mann+ som hadde 6 fingre på hver hånd og 6 tær på hver fot, til sammen 24 fingre og tær. Han var også en etterkommer av refaittene.+ 7 Han hånte+ Israel. Jonatan, sønn av Davids bror Sjimẹa,+ slo ham derfor i hjel.

8 Disse var etterkommere av refaittene+ i Gat,+ og David og hans tjenere felte dem.

21 Senere sto Satan* opp mot Israel og egget David til å telle Israel.+ 2 David sa derfor til Joab+ og folkets førere: «Gå av sted og tell Israel fra Beer-Sjeba til Dan.+ Meld så fra til meg, så jeg får vite hvor mange de er.» 3 Men Joab sa: «Måtte Jehova gjøre sitt folk 100 ganger større enn nå! Min herre konge, er de ikke allerede dine tjenere alle sammen? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?»

4 Men kongen sto fast på det han hadde sagt, og ga ikke etter for Joab. Joab dro da ut og reiste gjennom hele Israel, og deretter kom han tilbake til Jerusalem.+ 5 Joab oppga nå til David tallet etter registreringen. Hele Israel hadde 1 100 000 menn bevæpnet med sverd, og Juda hadde 470 000 menn bevæpnet med sverd.+ 6 Men Joab registrerte ikke Levi og Benjamin,+ for han syntes kongens befaling var avskyelig.+

7 Det som hadde skjedd, var ondt i den sanne Guds øyne. Derfor straffet han Israel. 8 Da sa David til den sanne Gud: «Jeg har syndet+ grovt ved det jeg har gjort. Jeg ber deg, tilgi nå din tjeners synd,+ for jeg har virkelig handlet uklokt.»+ 9 Jehova sa så til Gad,+ Davids syn-seer: 10 «Gå til David og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg gir deg tre valg. Det du velger, skal jeg føre over deg.»’» 11 Gad gikk så inn til David og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Velg mellom dette: 12 enten tre år med matmangel,+ eller tre måneder da du beseires av dine motstandere og fiendens sverd innhenter deg,+ eller tre dager med Jehovas sverd – pest i landet+ – da Jehovas engel bringer ødeleggelse+ i hele Israels område.’ Tenk nå over hva jeg skal svare Ham som har sendt meg.» 13 David sa til Gad: «Dette gjør meg dypt fortvilet. La meg falle i Jehovas hånd, for hans barmhjertighet er svært stor.+ Men ikke la meg falle i menneskers hånd.»+

14 Da sendte Jehova en pest+ over Israel, og 70 000 israelitter døde.+ 15 Og den sanne Gud sendte en engel til Jerusalem for å slå byens innbyggere. Men da engelen skulle til å gjøre dette, så Jehova det og følte sorg* over ulykken.+ Han sa til engelen som brakte ødeleggelse: «Det er nok!+ Trekk hånden tilbake.» Jehovas engel sto like ved treskeplassen til jebusitten+ Ornan.+

16 Da David løftet blikket, fikk han se Jehovas engel stå mellom jorden og himmelen med et løftet sverd+ i hånden, rettet mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekkelerret,+ kastet seg straks ned med ansiktet mot jorden.+ 17 David sa til den sanne Gud: «Det var jo jeg som sa at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort noe galt.+ Men disse små sauene – hva har de gjort? Jehova, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke la denne plagen komme over ditt folk.»+

18 Jehovas engel sa da til Gad+ at han skulle be David om å gå opp og reise et alter for Jehova på treskeplassen til jebusitten Ornan.+ 19 David gikk så opp dit, slik Gad hadde sagt da han talte i Jehovas navn. 20 Ornan, som holdt på med å treske hvete, snudde seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. 21 Da David kom opp til Ornan og Ornan fikk øye på ham, gikk han straks ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22 David sa til Ornan: «Selg* meg treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Jehova på den. Selg meg den til full pris, slik at plagen som har rammet folket, kan stanse.»+ 23 Men Ornan sa til David: «Bare ta den, min herre konge, og gjør det du måtte ønske.* Jeg gir deg kveget til brennofrene og treskesleden+ til ved og hveten til kornoffer. Du får alt sammen.»

24 Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg skal kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta noe som er ditt, og gi det til Jehova eller ofre brennofre som ikke koster meg noe.»+ 25 David ga så Ornan 600 sekel* gull etter vekt for plassen. 26 Og David bygde et alter+ der for Jehova og ofret brennofre og fellesskapsofre, og han ropte til Jehova, som svarte ham ved å la ild+ fra himmelen komme ned på brennofferalteret. 27 Så befalte Jehova engelen+ å stikke sverdet tilbake i sliren. 28 Da David så at Jehova hadde svart ham på treskeplassen til jebusitten Ornan, fortsatte han å ofre der. 29 Jehovas tabernakel, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferalteret var på den tiden på offerhaugen i Gịbeon.+ 30 Men David hadde ikke kunnet gå dit for å rådspørre Gud, for han var redd på grunn av sverdet til Jehovas engel.

22 Så sa David: «Her skal Jehovas, den sanne Guds, hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være.»+

2 David ga deretter befaling om at de fastboende utlendingene+ i Israel skulle samles, og han satte dem til å være steinhoggere som skulle hogge til steiner til byggingen av den sanne Guds hus.+ 3 David skaffet store mengder jern til spikre til portdørene og til kramper, og så mye kobber at det ikke kunne veies.+ 4 Han skaffet også så mye sedertømmer+ at det ikke kunne telles, for sidonerne+ og tyrierne+ førte store mengder sedertømmer til David. 5 David sa: «Min sønn Salomo er ung og uerfaren,*+ og det huset som skal bygges for Jehova, skal være så storslått+ at det blir berømt i alle land+ for sin skjønnhet.+ Derfor skal jeg gjøre forberedelser for ham.» David skaffet altså til veie store mengder materialer før han døde.

6 Så kalte han til seg sin sønn Salomo og sa at han skulle bygge et hus for Jehova, Israels Gud. 7 David sa til sin sønn Salomo: «Jeg hadde et inderlig ønske om å bygge et hus for Jehova min Guds navn.+ 8 Men Jehovas ord kom til meg: ‘Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn,+ for du har utøst mye blod på jorden framfor meg. 9 Men du skal få en sønn+ som skal være en fredens* mann, og jeg skal gi ham ro for alle fiendene rundt ham.+ Han skal hete Salomo,*+ for jeg skal gi Israel fred og ro i hans dager.+ 10 Det er han som skal bygge et hus for mitt navn.+ Han skal bli min sønn, og jeg skal bli hans far.+ Jeg skal grunnfeste hans kongetrone over Israel for evig.’+

11 Og nå, min sønn, måtte Jehova være med deg, og måtte det lykkes for deg å bygge Jehova din Guds hus, slik han har sagt at du skal gjøre.+ 12 Måtte Jehova gi deg innsikt og forstand+ når han gir deg makten over Israel, så du holder Jehova din Guds lov.+ 13 Og du skal lykkes hvis du nøye følger de forskriftene+ og dommene som Jehova befalte Moses å gi Israel.+ Vær modig og sterk. Ikke vær redd eller skrekkslagen.+ 14 Jeg har gjort meg store anstrengelser for å skaffe 100 000 talenter* gull og 1 000 000 talenter sølv til Jehovas hus og så mye kobber og jern+ at det ikke kan veies. Jeg har også skaffet tømmer og stein,+ men du skal skaffe mer. 15 Du har mange arbeidere – steinhoggere, murere,+ tømrere og dyktige folk til all slags arbeid.+ 16 Det er en uendelig mengde gull, sølv, kobber og jern.+ Sett i gang med arbeidet, og måtte Jehova være med deg.»+

17 David påla alle fyrstene i Israel å hjelpe hans sønn Salomo: 18 «Jehova deres Gud er med dere, og han har gitt dere fred på alle kanter. Han overga innbyggerne i landet til meg, og landet er blitt underlagt Jehova og hans folk. 19 Bestem dere nå av hele deres hjerte og hele deres sjel* for å søke Jehova deres Gud.+ Og gå i gang med å bygge Jehovas, den sanne Guds, helligdom,+ så dere kan føre Jehovas paktsark og den sanne Guds hellige redskaper+ til det huset som bygges for Jehovas navn.»+

23 Da David var gammel og nærmet seg slutten av livet,* gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.+ 2 Han samlet alle fyrstene i Israel og prestene+ og levittene.+ 3 Alle levitter som var 30 år eller eldre, ble telt.+ Tallet på dem, mann for mann, var 38 000. 4 Av disse var det 24 000 som førte tilsyn med arbeidet på Jehovas hus, 6000 som var oppsynsmenn og dommere,+ 5 4000 som var portvakter,+ og 4000 som lovpriste+ Jehova på de instrumentene som David hadde laget til lovprisningen.

6 Så organiserte* David dem i avdelinger+ etter Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merạri.+ 7 Til gersjonittene hørte Ladan og Sjịme’i. 8 Ladans sønner var Jẹhiel, overhodet, og Setam og Joel,+ altså tre. 9 Sjịme’is sønner var Sjẹlomot, Hạsiel og Haran, altså tre. Disse var overhoder for Ladans slekter. 10 Og Sjịme’is sønner var Jahat, Sina, Je’usj og Berịa. Disse fire var Sjịme’is sønner. 11 Jahat var overhodet, og Sisah var nest etter ham. Men fordi Je’usj og Berịa ikke hadde mange sønner, ble de regnet som én slekt med ett ansvarsområde.

12 Kehats sønner var Amram, Jishar,+ Hebron og Ụssiel,+ altså fire. 13 Amrams sønner var Aron+ og Moses.+ Men som en varig ordning var Aron og hans sønner skilt ut+ for å hellige Det aller helligste, for å frambære ofre for Jehova, for å gjøre tjeneste for ham og for å uttale velsignelser i hans navn for alltid.+ 14 Når det gjelder Moses, den sanne Guds mann, så ble hans sønner regnet til levittenes stamme. 15 Moses’ sønner var Gersjom+ og Eliẹser.+ 16 Av Gersjoms sønner var Sjẹbuel+ overhodet. 17 Av Eliẹsers etterkommere* var Rehạbja+ overhodet. Eliẹser hadde ikke andre sønner, men Rehạbja hadde svært mange sønner. 18 Av Jishars sønner+ var Sjẹlomit+ overhodet. 19 Hebrons sønner var Jerịa, overhodet, Amạrja, den andre, Jahạsiel, den tredje, og Jẹkamam,+ den fjerde. 20 Ụssiels sønner+ var Mika, overhodet, og Jissjịa, den andre.

21 Merạris sønner var Mahli og Musji.+ Mahlis sønner var Eleạsar og Kisj. 22 Eleạsar døde, men han hadde ingen sønner, bare døtre. Så sønnene til Kisj, deres slektninger,* tok dem til koner. 23 Musjis sønner var Mahli, Eder og Jẹremot, altså tre.

24 Dette var Levis sønner som ble registrert etter sine slekter og etter overhodene for slektene. Alle levitter fra 20 år og oppover ble telt og ført opp etter navn, og de utførte tjeneste ved Jehovas hus. 25 For David hadde sagt: «Jehova, Israels Gud, har gitt sitt folk ro,+ og han skal bo i Jerusalem for evig.+ 26 Og levittene trenger ikke lenger å bære tabernaklet eller noe av utstyret til tjenesten der.»+ 27 I samsvar med Davids siste instrukser ble alle levitter fra 20 år og oppover telt. 28 Deres oppgave var å hjelpe Arons sønner+ med tjenesten i Jehovas hus. De hadde ansvaret for forgårdene,+ spisesalene og renselsen av alle hellige ting og for å gjøre annet nødvendig arbeid i forbindelse med tjenesten i den sanne Guds hus. 29 De hjalp til med det stablede brødet,*+ det fine melet til kornofferet, de usyrede tynne brødene,+ bakstehellekakene, den knadde deigen+ og alt som gjaldt målene for mengde og størrelse. 30 Morgen etter morgen+ skulle de stå og takke og lovprise Jehova, og det samme skulle de gjøre hver kveld.+ 31 De hjalp til når brennofrene ble ofret til Jehova på sabbatene,+ ved nymånene+ og ved festtidene,+ i samsvar med det antallet som var bestemt for dem, og det gjorde de regelmessig framfor Jehova. 32 De utførte også tjeneste ved møteteltet og det hellige sted og hjalp sine brødre, Arons sønner, med tjenesten i Jehovas hus.

24 Arons etterkommere hadde disse avdelingene: Arons sønner var Nadab, Ạbihu,+ Eleạsar og Ịtamar.+ 2 Men Nadab og Ạbihu døde før sin far,+ og de hadde ingen sønner. Eleạsar+ og Ịtamar fortsatte derimot å tjene som prester. 3 Sammen med Sadok+ av Eleạsars sønner og Akimẹlek av Ịtamars sønner delte David dem inn i avdelinger etter den tjenesten de skulle utføre. 4 Siden Eleạsars sønner hadde flere overhoder enn Ịtamars sønner, delte de dem inn slik: Eleạsars sønner fikk 16 overhoder for sine slekter, og Ịtamars sønner fikk 8 overhoder for sine slekter.

5 Videre delte de dem inn ved loddkasting,+ den ene gruppen sammen med den andre, for både Eleạsars sønner og Ịtamars sønner hadde oppsynsmenn for det hellige sted og oppsynsmenn for tjenesten for den sanne Gud. 6 Sjemạja, Nẹtanels sønn, levittenes sekretær, skrev så opp navnene deres framfor kongen, fyrstene, presten Sadok,+ Akimẹlek,+ Abjạtars+ sønn, og overhodene for prestenes og levittenes slekter. Eleạsars slekter og Ịtamars slekter ble valgt ut vekselvis.

7 Det første loddet falt på Jehọjarib, det andre på Jedạja, 8 det tredje på Harim, det fjerde på Sẹorim, 9 det femte på Malkịja, det sjette på Mịjamin, 10 det sjuende på Hakkos, det åttende på Ạbija,+ 11 det niende på Jesjụa, det tiende på Sjekạnja, 12 det ellevte på Ẹljasjib, det tolvte på Jakim, 13 det 13. på Huppa, det 14. på Jẹsjebab, 14 det 15. på Bilga, det 16. på Immer, 15 det 17. på Hesir, det 18. på Happịsses, 16 det 19. på Petạhja, det 20. på Jehẹskel, 17 det 21. på Jakin, det 22. på Gamul, 18 det 23. på Delạja og det 24. på Maạsja.

19 I denne rekkefølgen skulle de komme og gjøre tjeneste+ i Jehovas hus, i samsvar med den ordningen som var fastsatt av deres forfader Aron, slik Jehova, Israels Gud, hadde befalt ham.

20 Og de andre levittene var: av Amrams+ sønner Sjụbael;+ av Sjụbaels sønner Jehdẹja; 21 av Rehạbja,+ det vil si Rehạbjas sønner, Jissjịa, overhodet; 22 av jisharittene Sjẹlomot;+ av Sjẹlomots sønner Jahat; 23 av Hebrons sønner Jerịa,+ overhodet, Amạrja, den andre, Jahạsiel, den tredje, Jẹkamam, den fjerde; 24 av Ụssiels sønner Mika; av Mikas sønner Sjamir. 25 Mikas bror var Jissjịa; av Jissjịas sønner Sakạrja.

26 Merạris+ sønner var Mahli og Musji; av Jaasịas sønner Beno. 27 Merạris sønner: av Jaasịa var det Beno, Sjoham, Sakkur og Ibri; 28 av Mahli var det Eleạsar, som ikke fikk noen sønner;+ 29 av Kisj, det vil si sønnene til Kisj, var det Jerạhmeel; 30 og Musjis sønner var Mahli, Eder og Jẹrimot.

Dette var Levis sønner, slekt for slekt. 31 De kastet også lodd,+ slik deres brødre Arons sønner hadde gjort, framfor kong David, Sadok, Akimẹlek og overhodene for prestenes og levittenes slekter. Slekten til et eldre overhode ble behandlet på samme måte som slekten til et yngre overhode.

25 David og oppsynsmennene for tjenestegruppene skilte så ut noen av sønnene til Asaf, Heman og Jẹdutun+ for at de skulle gjøre tjeneste ved å profetere med harper, strengeinstrumenter+ og cymbaler.+ Dette er listen over de mennene som var utnevnt til denne tjenesten: 2 Av Asafs sønner: Sakkur, Josef, Netạnja og Asarẹla, Asafs sønner under ledelse av Asaf, som profeterte under kongens ledelse. 3 Av Jẹdutun,+ det vil si Jẹdutuns sønner: Gedạlja, Seri, Jesjạja, Sjịme’i, Hasjạbja og Mattịtja,+ altså seks, under ledelse av deres far Jẹdutun, som profeterte med harpe for å takke og lovprise Jehova.+ 4 Av Heman,+ det vil si Hemans sønner: Bukkịa, Mattạnja, Ụssiel, Sjẹbuel, Jẹrimot, Hanạnja, Hanạni, Eliạta, Giddạlti, Romạmti-Eser, Josjbekạsja, Mạlloti, Hotir og Mahạsiot. 5 Alle disse var sønner av Heman, som overbrakte syner til kongen med budskaper fra den sanne Gud, til hans ære.* Og den sanne Gud ga Heman 14 sønner og 3 døtre. 6 Alle disse sto under sin fars ledelse når det skulle synges i Jehovas hus til cymbaler, strengeinstrumenter og harper.+ Dette var deres tjeneste ved den sanne Guds hus.

Asaf, Jẹdutun og Heman sto under kongens ledelse.

7 Tallet på dem og deres brødre som var opplært til å synge for Jehova, var 288, dyktige sangere alle sammen. 8 Så kastet de lodd+ om pliktene, den lille så vel som den store, den erfarne så vel som nybegynneren.

9 Det første loddet falt på Asafs sønn Josef,+ det andre på Gedạlja+ (han og brødrene og sønnene hans var tolv), 10 det tredje på Sakkur+ med sønner og brødre, tolv, 11 det fjerde på Jisri med sønner og brødre, tolv, 12 det femte på Netạnja+ med sønner og brødre, tolv, 13 det sjette på Bukkịa med sønner og brødre, tolv, 14 det sjuende på Jesarẹla med sønner og brødre, tolv, 15 det åttende på Jesjạja med sønner og brødre, tolv, 16 det niende på Mattạnja med sønner og brødre, tolv, 17 det tiende på Sjịme’i med sønner og brødre, tolv, 18 det ellevte på Ạzarel med sønner og brødre, tolv, 19 det tolvte på Hasjạbja med sønner og brødre, tolv, 20 det 13. på Sjụbael+ med sønner og brødre, tolv, 21 det 14. på Mattịtja med sønner og brødre, tolv, 22 det 15. på Jẹremot med sønner og brødre, tolv, 23 det 16. på Hanạnja med sønner og brødre, tolv, 24 det 17. på Josjbekạsja med sønner og brødre, tolv, 25 det 18. på Hanạni med sønner og brødre, tolv, 26 det 19. på Mạlloti med sønner og brødre, tolv, 27 det 20. på Eliạta med sønner og brødre, tolv, 28 det 21. på Hotir med sønner og brødre, tolv, 29 det 22. på Giddạlti+ med sønner og brødre, tolv, 30 det 23. på Mahạsiot+ med sønner og brødre, tolv, 31 og det 24. på Romạmti-Eser+ med sønner og brødre, tolv.

26 Portvaktenes avdelinger+ var: av korahittene: Mesjelẹmja,+ sønn av Kore, av Asafs sønner. 2 Og Mesjelẹmja hadde sønner: Sakạrja, den førstefødte, Jedịael, den andre, Sebạdja, den tredje, Jạtniel, den fjerde, 3 Elam, den femte, Jehohạnan, den sjette, og Eljehoẹnai, den sjuende. 4 Obed-Edom hadde sønner: Sjemạja, den førstefødte, Jehọsabad, den andre, Joah, den tredje, Sakar, den fjerde, Nẹtanel, den femte, 5 Ạmmiel, den sjette, Jịssakar, den sjuende, og Peụlletai, den åttende – for Gud hadde velsignet ham.

6 Hans sønn Sjemạja fikk sønner som ble herskere i sin slekt, for de var mektige, dyktige menn. 7 Sjemạjas sønner var: Otni, Rẹfael, Obed og Ẹlsabad. Og hans brødre Ẹlihu og Semạkja var også dyktige menn. 8 Alle disse var etterkommere av Obed-Edom. De og sønnene og brødrene deres var dyktige menn som var kvalifisert til tjenesten, 62 som tilhørte Obed-Edom. 9 Mesjelẹmja+ hadde sønner og brødre, 18 dyktige menn. 10 Hosa av Merạris slekt hadde sønner. Sjimri var overhodet, selv om han ikke var den førstefødte, for hans far hadde satt ham til å være overhode. 11 Hilkịa var den andre, Tebạlja den tredje og Sakạrja den fjerde. Hosas sønner og brødre var i alt 13.

12 I disse avdelingene av portvakter hadde overhodene plikter i forbindelse med tjenesten i Jehovas hus, akkurat som sine brødre. 13 Derfor kastet de lodd+ om de forskjellige portene, slekt for slekt, den lille så vel som den store. 14 Loddet for østsiden falt på Sjelẹmja. De kastet også lodd for hans sønn Sakạrja, en klok rådgiver, og han fikk nordsiden. 15 Obed-Edom fikk sørsiden, og hans sønner+ ble tildelt lagerhusene. 16 Sjuppim og Hosa+ fikk vestsiden, i nærheten av Sjạlleket-porten, der hovedveien går oppover, vaktgruppe ved siden av vaktgruppe. 17 Mot øst sto det seks levitter, mot nord fire hver dag, mot sør fire hver dag og ved lagerhusene+ to og to. 18 Ved søylegangen mot vest sto fire ved hovedveien+ og to ved søylegangen. 19 Dette var portvaktenes avdelinger, som besto av korahitter og meraritter.

20 Av levittene var det Akịja som hadde ansvaret for skattkamrene i den sanne Guds hus og skattkamrene for det som var blitt helliget.*+ 21 Ladans sønner, det vil si gersjonittenes sønner gjennom Ladan, overhodene for de slektene som tilhørte gersjonitten Ladan: Jehiẹli+ 22 og Jehiẹlis sønner, Setam og hans bror Joel. De hadde ansvaret for skattkamrene i Jehovas hus.+ 23 Av amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene+ 24 var det Sjẹbuel, sønn av Gersjom, sønn av Moses, som var leder med ansvar for lagerhusene. 25 Hans brødre, som var etterkommere av Eliẹser,+ var Rehạbja,+ hans sønn Jesjạja, hans sønn Joram, hans sønn Sikri og hans sønn Sjẹlomot. 26 Denne Sjẹlomot og hans brødre hadde ansvaret for alle skattkamrene for det som var blitt helliget,+ det som kong David,+ overhodene for slektene,+ førerne for tusen og førerne for hundre og hærførerne hadde helliget. 27 De hadde helliget noe av krigsbyttet+ til vedlikeholdet av Jehovas hus. 28 Også alt det som seeren+ Samuel og Saul, sønn av Kisj, og Abner,+ sønn av Ner, og Joab,+ sønn av Serụja,+ hadde helliget, hadde Sjẹlomit og hans brødre ansvaret for. Ja, alt det som noen helliget, hadde de ansvaret for.

29 Av jisharittene+ ble Kenạnja og hans sønner satt til administrative oppgaver utenfor Guds hus, som oppsynsmenn og som dommere+ over Israel.

30 Av hebronittene+ var Hasjạbja og hans brødre, 1700 dyktige menn, satt over forvaltningen av Israel i området vest for Jordan. De hadde tilsyn med alt som gjaldt arbeidet for Jehova og tjenesten for kongen. 31 Av hebronittene var Jerịja+ overhode for hebronittenes fedrehus og slekter. I Davids 40. regjeringsår+ søkte man etter mektige, dyktige menn blant hebronittene, og slike menn ble funnet i Jaser+ i Gịlead. 32 Og hans brødre utgjorde 2700 dyktige menn, overhoder for slektene. Kong David satte dem over rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme for at de skulle ta seg av alle saker som gjaldt den sanne Gud og kongen.

27 Dette er de avdelingene av israelitter som var i hæren. De omfattet overhodene for slektene, førerne for tusen og førerne for hundre+ og de oppsynsmennene som tjente kongen+ i alt som hadde med avdelingene å gjøre. Avdelingene var i tjeneste* hver sin måned i løpet av året, og hver avdeling besto av 24 000 mann.

2 Over den første avdelingen, som gjorde tjeneste i den første måneden, sto Jạsjobam,+ Sạbdiels sønn, og det var 24 000 i hans avdeling. 3 Han var en etterkommer av Peres+ og var overhode for alle førerne for de gruppene som gjorde tjeneste i den første måneden. 4 Over den avdelingen som gjorde tjeneste i den andre måneden, sto ahohitten+ Dodai,+ og Miklot var lederen. Og det var 24 000 i hans avdeling. 5 Føreren for den tredje gruppen, som gjorde tjeneste i den tredje måneden, var Benạja,+ overpresten Jehojạdas+ sønn, og det var 24 000 i hans avdeling. 6 Denne Benạja var en sterk kriger blant de tretti og var leder for de tretti. Over hans avdeling sto hans sønn Ammisạbad. 7 Den fjerde føreren, som gjorde tjeneste i den fjerde måneden, var Ạsael,+ Joabs bror,+ og etter ham hans sønn Sebạdja. Og det var 24 000 i hans avdeling. 8 Den femte føreren, som gjorde tjeneste i den femte måneden, var jisrahitten Sjamhut, og det var 24 000 i hans avdeling. 9 Den sjette føreren, som gjorde tjeneste i den sjette måneden, var Ira,+ sønn av tekoitten+ Ikkesj, og det var 24 000 i hans avdeling. 10 Den sjuende føreren, som gjorde tjeneste i den sjuende måneden, var pelonitten Heles,+ av efraimittene, og det var 24 000 i hans avdeling. 11 Den åttende føreren, som gjorde tjeneste i den åttende måneden, var husjatitten Sịbbekai,+ av serahittene,+ og det var 24 000 i hans avdeling. 12 Den niende føreren, som gjorde tjeneste i den niende måneden, var anatotitten+ Abiẹser,+ av benjaminittene, og det var 24 000 i hans avdeling. 13 Den tiende føreren, som gjorde tjeneste i den tiende måneden, var netofatitten Mạharai,+ av serahittene,+ og det var 24 000 i hans avdeling. 14 Den ellevte føreren, som gjorde tjeneste i den ellevte måneden, var piratonitten Benạja,+ av efraimittene, og det var 24 000 i hans avdeling. 15 Den tolvte føreren, som gjorde tjeneste i den tolvte måneden, var netofatitten Heldai, en etterkommer av Ọtniel, og det var 24 000 i hans avdeling.

16 Dette var lederne for Israels stammer: Av rubenittene var Eliẹser, Sikris sønn, leder; av simeonittene: Sjefạtja, Maạkas sønn; 17 av Levi: Hasjạbja, Kẹmuels sønn; av Aron: Sadok; 18 av Juda: Ẹlihu,+ en av Davids brødre; av Jịssakar: Omri, Mikaels sønn; 19 av Sẹbulon: Jisjmạja, Obạdjas sønn; av Nạftali: Jẹrimot, Ạzriels sønn; 20 av efraimittene: Hosjẹa, Asạsjas sønn; av halve Manạsses stamme: Joel, Pedạjas sønn; 21 av halve Manạsses stamme i Gịlead: Iddo, Sakạrjas sønn; av Benjamin: Jaạsiel, Abners+ sønn; 22 av Dan: Ạzarel, Jẹrohams sønn. Dette var fyrstene over Israels stammer.

23 David telte ikke dem som var 20 år eller yngre, for Jehova hadde lovt å gjøre israelittene like mange som stjernene på himmelen.+ 24 Joab, Serụjas sønn, hadde begynt opptellingen, men fullførte den ikke. Guds harme kom over Israel* på grunn av dette,+ og antallet ble ikke tatt med i beretningen om kong Davids historie.

25 Ạsmavet, Ạdiels sønn, hadde ansvaret for kongens skattkamre.+ Jonatan, Ussịas sønn, hadde ansvaret for lagerhusene* på landet, i byene, i landsbyene og i tårnene. 26 Esri, Kelubs sønn, hadde ansvaret for dem som arbeidet på marken og dyrket jorden. 27 Ramatitten Sjịme’i hadde ansvaret for vingårdene og sjifmitten Sabdi for vinlagrene. 28 Gederitten Baal-Hanan hadde ansvaret for olivenlundene og morbærfikentrærne+ i Sjefẹla,+ og Joasj hadde ansvaret for oljelagrene. 29 Saronitten Sjitrai hadde ansvaret for storfeet som beitet i Saron,+ og Sjafat, Adlais sønn, hadde ansvaret for storfeet på dalslettene. 30 Ismaelitten Obil hadde ansvaret for kamelene og meronotitten Jehdẹja for eslene.* 31 Hagritten Jasis hadde ansvaret for småfeet. Alle disse var oppsynsmenn over det kong David eide.

32 Jonatan,+ Davids nevø, var rådgiver og sekretær og en klok mann. Jẹhiel, Hakmọnis sønn, tok seg av kongens sønner.+ 33 Akitọfel+ var rådgiver for kongen, og arkitten Husjai+ var kongens venn.* 34 Etter Akitọfel kom Jehojạda, Benạjas+ sønn, og Abjạtar.+ Og Joab+ var hærfører for kongens hær.

28 David samlet alle Israels fyrster i Jerusalem: fyrstene over stammene, førerne for de avdelingene+ som tjente kongen, førerne for tusen og førerne for hundre+ og oppsynsmennene for alle eiendommene og husdyrene til kongen+ og hans sønner,+ sammen med hoffmennene og alle mektige, dyktige menn.+ 2 Så reiste kong David seg og sa:

«Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde et inderlig ønske om å bygge et hus som hvilested for Jehovas paktsark og som fotskammel for vår Gud,+ og jeg gjorde forberedelser til byggingen.+ 3 Men den sanne Gud sa til meg: ‘Du skal ikke bygge et hus for mitt navn,+ for du er en krigens mann, og du har utøst blod.’+ 4 Likevel utvalgte Jehova, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å bli konge over Israel for evig.+ For han utvalgte Juda som leder,+ og av Judas hus valgte han min fars hus,+ og av min fars sønner var det meg han godkjente og gjorde til konge over hele Israel.+ 5 Og av alle mine sønner – for Jehova har gitt meg mange sønner+ – utvalgte han min sønn Salomo+ til å sitte på Jehovas kongetrone og herske over Israel.+

6 Han sa til meg: ‘Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham som min sønn, og jeg skal bli hans far.+ 7 Jeg skal grunnfeste hans kongedømme for evig+ hvis han besluttsomt følger mine bud og lover,*+ slik han gjør nå.’ 8 Derfor sier jeg for øynene på hele Israel, Jehovas menighet, og for vår Guds ører: Vær nøye med å sette dere inn i alle Jehova deres Guds bud og å holde dem, så dere kan få beholde det gode landet+ og gi det videre til deres sønner etter dere som en varig arv.

9 Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham med et helt hjerte+ og en gledefylt* sjel.* For Jehova gransker alle hjerter+ og legger merke til hver tilbøyelighet i tankene.+ Hvis du søker ham, vil han la seg finne av deg,+ men hvis du forlater ham, vil han forkaste deg for evig.+ 10 Tenk nå over dette, for Jehova har utvalgt deg til å bygge et hus som skal være en helligdom. Vær modig og gå i gang med arbeidet.»

11 David ga så sin sønn Salomo byggeplanen+ for forhallen+ og de forskjellige rommene,* for lagerrommene, takkamrene, de indre rommene og rommet for soningslokket.*+ 12 Han ga ham byggeplanen for alt som var blitt formidlet til ham gjennom inspirasjon:* forgårdene+ i Jehovas hus, alle spiserommene rundt det, skattkamrene i den sanne Guds hus og skattkamrene for det som var blitt helliget.*+ 13 Han ga ham også instrukser om prestenes+ og levittenes avdelinger, om alle oppgavene i forbindelse med tjenesten i Jehovas hus og om alt utstyret til tjenesten i Jehovas hus. 14 Han oppga vekten av gullet, gullet til alt utstyret til de forskjellige tjenesteoppgavene, og vekten av utstyret av sølv, alt utstyret til de forskjellige tjenesteoppgavene, 15 og vekten av gullampestakene+ og deres gullamper, vekten av de forskjellige lampestakene og deres lamper, og vekten av sølvlampestakene, etter hva hver lampestake og dens lamper skulle brukes til. 16 Han oppga også vekten av gullet til bordene med det stablede brødet,*+ til hvert bord, og av sølvet til sølvbordene, 17 og vekten av gaflene, skålene og kannene av rent gull, og vekten av de små gullskålene,+ av hver liten skål, og vekten av de små sølvskålene, av hver liten skål. 18 Han oppga også vekten av det fine* gullet til røkelsesalteret+ og til det som representerte vognen,+ nemlig kjerubene+ av gull som brer ut vingene og skjermer Jehovas paktsark. 19 David sa: «Jehovas hånd var over meg, og han ga meg innsikt så jeg kunne skrive ned alle detaljene i byggeplanen.»+

20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk og gå i gang med arbeidet. Ikke vær redd eller skrekkslagen, for Jehova Gud, min Gud, er med deg.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller forlate deg,+ men han vil være med deg helt til alt arbeidet i forbindelse med tjenesten i Jehovas hus er ferdig. 21 Og her er prestenes+ og levittenes+ avdelinger til all slags tjeneste i den sanne Guds hus. Du har villige og dyktige arbeidere hos deg som kan utføre alle slags oppgaver,+ og dessuten har du fyrstene+ og hele folket som vil følge alle de instruksene du gir.»

29 Kong David sa nå til hele menigheten: «Min sønn Salomo, den som Gud har utvalgt,+ er ung og uerfaren,*+ og arbeidet er stort, for templet* er ikke for et menneske, men for Jehova Gud.+ 2 Og jeg har etter beste evne gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, kobber til det som skal lages av kobber, jern til det som skal lages av jern,+ tømmer+ til det som skal lages av tømmer, onykssteiner, steiner som skal innfattes i mørtel, mosaikksteiner, alle slags edelstener og store mengder alabaststeiner. 3 Og fordi jeg elsker min Guds hus,+ gir jeg også gull og sølv av min private formue+ til min Guds hus, i tillegg til alt det jeg allerede har skaffet til det hellige huset. 4 Jeg gir 3000 talenter* gull fra Ofir+ og 7000 talenter fint* sølv til å kle veggene i rommene* med, 5 gull til det som skal lages av gull, og sølv til det som skal lages av sølv, og til alt det arbeidet som håndverkerne skal utføre. Og hvem melder seg frivillig til å komme fram og gi en gave til Jehova i dag?»+

6 Fyrstene over slektene, fyrstene over Israels stammer, førerne for tusen og førerne for hundre+ og oppsynsmennene over kongens+ arbeid meldte seg da frivillig. 7 Og dette er det de ga til arbeidet på den sanne Guds hus: 5000 talenter gull, 10 000 dareiker,* 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter kobber og 100 000 talenter jern. 8 De som hadde kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Jehovas hus, som gersjonitten+ Jẹhiel+ hadde ansvaret for. 9 Folket gledet seg over å gi disse frivillige gavene, for de ga gavene til Jehova villig og med et helt hjerte,+ og kong David gledet seg også stort.

10 Så lovpriste David Jehova for øynene på hele menigheten. David sa: «Måtte du bli lovprist, Jehova, vår far Israels Gud, i all evighet.* 11 Din, Jehova, er storheten+ og makten+ og skjønnheten og prakten og verdigheten,*+ for alt i himmelen og på jorden er ditt.+ Ditt er riket, Jehova.+ Du er den som er opphøyd som overhode over alt. 12 Rikdom og ære kommer fra deg,+ og du hersker over alt.+ I din hånd er det kraft og styrke,+ og du har makt til å gjøre stor+ og til å gi styrke til alle.+ 13 Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovpriser ditt herlige navn.

14 Men hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, så vi skulle kunne gi slike frivillige gaver? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, kommer fra din hånd. 15 For vi er fastboende utlendinger framfor deg og innvandrere, akkurat som alle våre forfedre.+ Våre dager på jorden er som en skygge+ – uten håp. 16 Jehova, vår Gud, all denne rikdommen som vi har skaffet for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt sammen tilhører deg. 17 Jeg vet jo, min Gud, at du gransker hjerter,+ og at du gleder deg over rettskaffenhet.*+ Jeg har frivillig og med et oppriktig* hjerte gitt alt dette, og jeg fryder meg over å se hvordan ditt folk som er til stede her, gir deg frivillige gaver. 18 Jehova, våre forfedre Abrahams, Isaks og Israels Gud, la ditt folk ha disse ønskene og tankene i sitt hjerte for alltid, og led deres hjerte til deg.+ 19 Og gi min sønn Salomo et helt hjerte,+ så han retter seg etter dine bud,+ dine påminnelser og dine forskrifter. Hjelp ham til å gjøre alt dette og bygge templet* som jeg har gjort forberedelser til.»+

20 David sa så til hele menigheten: «Lovpris Jehova deres Gud!» Og hele menigheten lovpriste Jehova, sine forfedres Gud, og falt på kne og bøyde seg for Jehova og for kongen. 21 Dagen etter fortsatte de å ofre slaktofre til Jehova og å ofre brennofre+ til Jehova: 1000 unge okser, 1000 værer, 1000 værlam og de drikkofrene+ som hørte til. De ofret store mengder slaktofre for hele Israel.+ 22 De spiste og drakk framfor Jehova den dagen med stor glede.+ Og for andre gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge og salvet ham framfor Jehova til å være leder,+ og de salvet Sadok til å være prest.+ 23 Salomo satte seg på Jehovas trone+ som konge i stedet for sin far David. Han hadde framgang, og alle israelittene var lydige mot ham. 24 Alle fyrstene+ og de sterke krigerne+ og alle sønnene til kong David+ underordnet seg kong Salomo. 25 Og Jehova gjorde Salomo svært stor og mektig for øynene på hele Israel og ga ham en slik kongelig verdighet som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.+

26 David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel. 27 Han regjerte over Israel i 40 år. Han regjerte i Hebron i 7 år+ og i Jerusalem i 33 år.+ 28 Han døde i en god alderdom,+ mett av dager og av rikdom og ære. Og hans sønn Salomo ble konge etter ham.+ 29 Kong Davids historie, fra begynnelse til slutt, er skrevet ned av seeren Samuel, profeten Natan+ og syn-seeren Gad.+ 30 De forteller om hele hans tid som konge, hans storverk og de hendelsene på hans tid som berørte ham og Israel og alle de omkringliggende rikene.