Høysangen
5 «Jeg har kommet inn i min hage,+
min søster, min brud.
Jeg har plukket min myrra og mitt krydder.+
Jeg har spist min vokskake og min honning.
Jeg har drukket min vin og min melk.»+
«Spis, kjære venner!
Drikk og la dere beruse av uttrykk for kjærlighet!»+
2 «Jeg sover, men mitt hjerte er våkent.+
Jeg hører lyden av min kjære som banker på.
’Lukk opp for meg, min søster, min elskede,
min due, min feilfrie venninne!
For mitt hode er vått av dugg,
mitt hår av nattens fuktighet.’+
3 Jeg har tatt av meg kjortelen.
Må jeg ta den på igjen?
Jeg har vasket føttene.
Må jeg skitne dem til igjen?
4 Min kjære trakk sin hånd tilbake fra dørhullet,
og mine følelser for ham bruste i meg.
5 Jeg sto opp for å åpne for min kjære.
Mine hender dryppet av myrra,
mine fingre av flytende myrra,
det dryppet ned på låsens håndtak.
6 Jeg åpnet for min kjære,
men min kjære hadde snudd og gått.
Jeg* ble fortvilet fordi han var borte.*
Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.+
Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7 Vaktmennene som gikk sine runder i byen, fant meg.
De slo meg, de såret meg.
Vaktmennene på murene rev av meg sjalet.*
8 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre:
Hvis dere finner min kjære,
så fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.»
9 «Hvordan er din kjære bedre enn alle andres kjære,
du vakreste blant kvinner?
Hvordan er din kjære bedre enn alle andres kjære,
siden du ber oss om å sverge noe slikt?»
10 «Min kjære er rødkinnet og blendende vakker,
han skiller seg ut blant ti tusen.
11 Hans hode er gull, det fineste gull.
Håret er som svaiende palmeblader,*
det er svart som ravnen.
Hans lepper er liljer, de drypper av flytende myrra.+
14 Hans hender er sylindere av gull, dekorert med krysolitt.
Hans mage er polert elfenben, dekket med safirer.
15 Hans ben er marmorsøyler på sokler av det fineste gull.
Han er vakker som Libanon, utsøkt som sedrene.+
Slik er min kjære, slik er min elskede, Jerusalems døtre.»