Ndibọk Nditọ Oro Ẹnyenede Eti Ido Uwem Nte ke Ẹsụk Ẹkeme Ndinam?
“NNYỊN idu uwem idahaemi ke n̄kaowo oro awakde n̄kukọhọ, enyenede nsio nsio orụk ido, emi owo mînyeneke ukem edumbet eti ido uwem,” ntre ke Robert Glossop owo N̄ka Vanier Kaban̄a Ubon ke Ottawa, Canada, etịn̄. Ye nso utịp? Ntọt kiet ke n̄wedmbụk n̄kpọntịbe The Toronto Star ọdọhọ ete: “Uyomo idịbi nditọwọn̄, afai ke otu mme uyen ye uwotidem ke otu nditọwọn̄ kpukpru ke ẹka iso ndikọri.”
Mfịna emi atara ebe Edem Edere America. Bill Damon, adausụn̄ ke Iwụk Ebiet Kaban̄a N̄kọri Owo ke Ufọkn̄wed Ntaifiọk Brown ke Isuo Rhode, U.S.A., ama odụn̄ọde mme mfịna ẹmi ke Britain, ye mme idụt eken ke Europe, ọkọrọ ye ke Australia, Israel, ye Japan. Enye ama anyan ubọk owụt edisịn emi mme ufọkabasi, ufọkn̄wed, ye mme itie ubọ ukpep eken ẹsịnde ndinọ n̄kparawa owo ndausụn̄. Enye enịm ke akpanikọ ete ke ido nnyịn “ifiọkke se nditọwọn̄ ẹyomde man ẹkọri edu ye ukeme.” Ke asiakde mbon ẹmi ẹdide ntaifiọk ke ubọk nditọ ẹmi ẹkpepde ẹte ke “ntụnọ akama n̄kpọndịk ọnọ nsọn̄idem ye mfọnọn̄kpọ nditọwọn̄,” Damon ọsọn̄ọ etịn̄ ete ke emi edi “usụn̄ ubọk nditọwọn̄ oro ẹkoide-koi ẹsọn̄ ibuọt.”
Nso idi n̄kpọ oro mme uyen ẹyomde mfịn? Mmọ ẹyom ima ima ukpep oro enen̄erede ekikere ye esịt kpukpru ini. Nsio nsio uyen ẹyom nsio nsio orụk ntụnọ. Ke ini asan̄ade ye ima, ediwak ini ẹkeme ndinọ ntụnọ ebe ke n̄kọkibuot. Ntak edi oro ẹsiande nnyịn ke Mme N̄ke 8:33 (NW) ẹte “ẹkop ntụnọ.” Nte ededi, ‘ikpîkpu ikọ isinen̄ekede’ ndusụk owo. Kaban̄a mmọ, ekeme ndiyom ẹnọ ufen oro odotde ke ntak nsọn̄ibuot, ẹnọde ke udomo oro odotde. (Mme N̄ke 17:10; 23:13, 14; 29:19) Ke ndidọhọ ẹnọ ufen, Bible inyịmeke umia ikpa ke iyatesịt m̀mê ọkpọsọn̄ editịm, emi ekemede ndifiọn eyenọwọn̄ idem nnyụn̄ nnọ unan. (Mme N̄ke 16:32) Utu ke oro, eyenọwọn̄ ekpenyene ndifiọk ntak ẹnọde imọ edinen̄ede onyụn̄ enyene ke ekikere nte ke edi koro ete m̀mê eka oro adade ye imọ, ke n̄kan̄ imọ.—Men Mme Hebrew 12:6, 11 domo.
Ẹneme utọ eti item Bible oro owụtde eti ibuot mi ke n̄wed Ukpọhọde Inemesịt Ubon.